Furutrærne kommer til syne , vi kjører gjennom endeløse dalfører.
Små barnåler maler et helt nytt maleri , de strekker seg opp mot høye fjelltopper.
Høye fjelltopper som enda bærer preg etter en kald vinter , speilblanke skinner de under en himmel så blå.
Hvite fjelltopper soler seg i glansen fra varme stråler , uberørt får de ligge i fred.
Som en sakte film glir vi sakte forbi , landeveien ligger der åpen for våre føtter.
Jeg sitter i egne tanker , drømmer meg bort til høye fjelltopper.
Det er da det skjer , et speilbilde dukker plutselig opp.
To øyne møter mine , og igjen ser jeg “henne” klart fremfor meg.
I en svart dataskjerm dukker hun opp , og hun gir meg et blikk som forteller mer enn tusen ord.
Et helt liv kan jeg lese , en historie som kommer fra den innerste sjel.
Jeg stirrer tilbake prøver å lete etter svar , men uansett hvor mye jeg leter er det noe som mangler.
Gnisten er borte fra to øyne , en gnist av håp kan jeg ikke finne.
To trette øyne stirrer på meg , i en svart dataskjerm innser jeg at de er mine.
Det føles nesten uvirkelig ut , som en drøm om hvite fjelltopper under himmelen et sted.
Jeg studerer “henne” som nå er blitt meg selv , og jeg ser tre små bokstaver i et lite ansikt.
Øynene er inn sunket , det er som om de prøver å rømme.
Rømme bort fra livet , rømme fra sorgen over et helt liv.
Jeg ser hvordan de prøver , prøver å vende tilbake til en trygghet.
Til sjelens rike , der en uendelig kjærlighet bor.
To øyne hviler nå , mørket har hun stengt ute.
I drømmen vil jeg være , blant hvite uberørte fjelltopper et sted…
For en sterk lesing, du skriver slik at man virkelig lever seg inn i dine tanker. Vanskelig å finne de rette ordene å si til deg, men du er sterk og jeg beundrer deg


Tusen takk kjære deg
♥️
Sterke ord Vivian , som berører sterk
du er sterk, har en helt vanvittig evne til å formidle slik at det lager spor.
Tusen takk du vakre
Tusen takk gode deg