“Jeg savner stemmen din” sa en stor og sterk mann i går kveld , fire ord som satte et punktum for dagen.
Skyvedøren gled igjen og stengte for alt lys , tilbake lå jeg i et altoppslukende mørke.
Det eneste som hang igjen var ordene til en sorgfull mann , veggene bar på den samme smerten som han.
Savnet og lengselen kom snikende som et usynlig teppe , sakte ga den grobunn for den dypeste smerte.
Den samme smerten bor inni meg , den samme lengselen etter det enkle ubekymrede liv.
Hver dag føler jeg på det samme , mine tårer er et bevis på at savnet er stort.
Noen ganger hører jeg “henne” inni meg , hun roper ut med den stemmen jeg engang bar.
Men litt etter litt forsvinner hun , min sterke stemme er i ferd med å bli borte i et bunnløst mørke.
Det finnes ikke noe mer redselsfullt for meg enn å miste min stemme , jeg er i ferd med å bli en statist i mitt eget liv.
Daglig tar panikken meg , jeg prøver å rope men ingenting kommer ut.
Min stemme lar seg lett overdøve , den forsvinner i andre sine sterke stemmer.
Noen ganger orker jeg ikke prøve , for jeg vet jeg har tapt før jeg har begynt.
Så ja min kjære , jeg kjenner på det samme savnet som deg.
Jeg husker knapt hvordan det var , hvordan det føltes å kunne rope ut.
Hver dag savner jeg å kunne prate uten anstrengelser , gi dere mine kjærlige ord når dere er lei. En stor sterk mann ser på meg , ord blir plutselig overflødig.
Men inni meg hører jeg henne , stille visker hun , “hvor ble stemmen min egentlig av?”
Hjerteskjærende å lese
Føler med dere alle
Varmeste tanker
Tusen takk
Så sårt å lese
Men du beskriver det så fint…(om det gir noe mening å si det)
Det gir mye mening Helen , tusen takk
Varme tanker til dere
Tusen takk Reidun
En gripende påminnelse om ikke å ta funksjonsfriskhet som en selvfølge som virkelig treffer rett i hjertet.. <333
Sier meg bare enig med denne
Ja det er lett å ta disse tingene for gitt , man vet ikke hva man har før man mister det
Stemmen din er sterkere enn noen gang. Den når frem til så mange blogglesere daglig, og jeg er sikker på at mange av dem ser sitt eget liv gjennom andre briller etterpå, og husker å sette pris på de små bagatellene som egentlig er mirakler i hverdagen
Jeg håper det Nina , det er det eneste som betyr noe for meg
Du har fremdeles en stemme, i det du skriver.
Kan ikke forestille meg hvordan det må være. Å ha lyst til å si noe, delta i samtaler – kanskje aller mest når du har svaret på noe, og ikke minst å kunne rope ut ved nestenulykker til minstemann. Og, jeg forstår hvor mye du og mannen din må savne hverandre, og for en ventesorg dine kjære bærer på.
Du er så utrolig modig! 
Og, du får meg til å grine. Og det er ikke noe negativt i det. Å få satt perspektiv på eget liv, har man bare godt av. Og, til slutt: for et nyydelig bilde! 
Tusen takk kjære deg , dine ord varmer , og ordene dine betyr mer enn du tror
Det er trist å lese, og det må være vanskelig både for deg og din mann og øvrige familie
trist og ikke kunne delta i samtaler og diskusjoner. Når det er sagt, mener jeg at du har en stor stemme mht. formidling av det å leve med ALS. Der er du STOR og suveren 
Du hjelper oss ” friske” å få et utenfraperspektiv på vårt liv. Det har vi så godt av 
Tusen takk ♥️
Tusen takk Trude , det gjør godt å høre
Jeg har ikke ord
Det må være grusomt
tenker masse på dere og hvordan du klarer å holde ut
Du er tøff 
Tusen takk Anne Grethe , men føler meg ikke særlig tøff her jeg sitter , jeg prøver å fokusere på det jeg fortsatt har selv om det er vanskelig til tider
Så bra at du har lært deg å bruke det fantastiske hjelpemiddelet som gjør at du kan glede så mange av oss med din blogg.
Du skriver så engasjerende selv om du har denne fryktelige sykdommen.
Stå på kjære du.
Tusen takk kjære deg , det var hyggelig å høre
Sender deg en god klem Vivian, veldig vondt å lese…♥️ Men som de andre her skriver så har du fortsatt en stemme. Jeg tenker ofte på deg og ønsker deg og alle dine alt det beste
du er så utrolig flink til å skrive, har lært mye av deg!
Så utrolig godt å høre , tusen takk kjære deg
Stemmen din er i alt det fine du skriver Vivian. Jeg beundrer ditt mot og din styrke.
God klem
Tusen takk AnneLise , en god klem tilbake
Selv om du ikke kan bruke stemmen din som før så har du en sterk røst som når ut til mange. Og jeg tror også du er en sterk røst for andre som ikke får brukt røsten sin som de ønsker, en sterk røst
Tusen takk for gode ord Bente , det betyr mye
Kan ikke tenke meg en større styrke, omsorg og kjærlighet enn den du viser til dine kjære hver eneste dag. Du må være et av de fineste menneskene jeg “har møtt.”
Tusen takk kjære Ina , du rører meg med dine ord