På onsdags kveld ga gubben grei beskjed, vi kunne gjerne bake kake men glasuren skulle gubben ordne med selv! Gubben sverger nemlig til sin mors oppskrift når det gjelder topping på kaken, så hver gang det skal bakes sjokoladekake her i huset ringer gubben sin mor for å få oppskriften. Det er aldri snakk om å skrive ned oppskriften, nei her skal det ringes hver gang.
Gubben stoler nemlig ikke på seg selv, det kan jo hende at han skriver feil og da er han like langt. Dessuten mener gubben selv at han skriver så stygt, og det er ikke sikkert han forstår sin egen skrift neste gang han trenger den. Dette er så typisk gubben, ikke rart jeg aldri blir klok på den mannen.
Så på torsdags kveld var det på an igjen, etter en time med skjønnhetssøvn på sofaen satte gubben i gang. Det første gubben gjorde var å ringe sin mor, og bare den samtalen var underholdning nok. For svigermor hører litt dårlig, og det hjelper ikke akkurat på at gubben mumler når han snakker. “Hvor mye melis sa du” hørte jeg gubben si med vanlig tonefall, men det oppfattet tydeligvis ikke svigermor, og det medførte til at tonefallet ble betraktelig høyere. “MELIS!, HVOR MYE” gaulte gubben inn i røret på kjøkkenet, og han gaulte så høyt at jeg regner med hele nabolaget hørte han.
Etter mye om og men fikk gubben oppskriften han trengte, det eneste som gjensto nå var å finne frem utstyret han trengte. Gubben tilbringer ikke akkurat så veldig mye tid på kjøkkenet, så hvor ting ligger er ikke akkurat kjent for gubben. Det hørtes ut som et tordenvær hadde tatt over kjøkkenet, hadde det ikke vært for noen velkjente gloser så hadde jeg virkelig blitt bekymret. Skuffer og skap ble åpnet og smelt igjen med så mye kraft at jeg var sikker på at vi måtte kjøpe oss ny kjøkkeninnredning, og når gubben endelig fant utstyret han trengte dukket det tydeligvis opp et nytt problem.
Jeg har nemlig en hånd mikser men den begynner å bli noen år gammel, og skulle man dømme ut i fra lydene som kom strømmende ut fra gubben så var det på tide å kjøpe en ny mikser. “Fa#n for noe mannskit, hvorfor i hel#ete går den ikke rundt” hørte jeg gubben brøle på kjøkkenet, og like etter stormet han forbi meg og ut døren.
Jeg skjønte ingenting der jeg satt, alt jeg hørte var glosene som fremdeles ga gjenklang i huset. Jeg må innrømme at jeg ble litt bekymret der en stund, for jeg vet av erfaring at når gubben er i det humøret kan alt skje. Men det viste seg at gubben hadde stormet bort til naboen for å låne en mikser, og like etter kom han stormende inn igjen døren her. Etter en og en halv time kom han endelig i mål med glasuren, og akkurat i det øyeblikket kom hjemmesykepleien inn døren her.
“Nei men baker du også” hørte jeg sykepleieren si, stolt som en hane hørte jeg gubben bekrefte ved å svare ja. Fornøyd med egen jobb kom gubben ut i stuen med et svært kakestykke på fatet, den samme kaken som egentlig var tiltenkt barnebursdagen. “Det er mer enn nok kake igjen” sa gubben til sitt forsvar, men det var da jeg stilte gubben et spørsmål som skulle vise seg å bli skjebnesvangert.
“Husket du å pynte kaken med pynten vi hadde lagt frem”, det var nemlig det siste jeg sa til gubben før han begynte. Jeg hadde nemlig planer om å lage en fotball kake, og planen var at jeg og gubben skulle gjøre det sammen. Men jeg skulle visst at det var for mye forlangt av gubben, så enden på visa ble en ny kake. Jeg måtte trygle min tremenning om å hjelpe meg, så nå er bursdagen reddet takket være henne, og det beste er at nå har gubben en hel kake som han kan nyte sees…
haha…ser for meg gubben på kjøkkenet. kaken ble sikkert god den. og den andre var veldig fin. Gratulerer til Isak🇸🇯🍰🥳
Sjokoladekake er alltid en innertier 🙂