Mandag betyr fysioterapi. Jeg var ikke litt i humør til å få behandling i dag. Jeg tror jeg sto opp med feil fot i dag, selv om jeg alltid står opp med begge føttene samlet 😂. Humøret var ihvertfall dårlig idag når jeg våknet. Jeg drømte at jeg løpte maratonløp i natt, men uansett hvor fort jeg løp kom jeg meg aldri over målstreken.
Tror faktisk at jeg har løpt så mye i natt at jeg har brukt opp kreftene mine 😂. Jeg var ihvertfall så stiv og støl at man skulle ha trodd at jeg hadde fullført løpet på ordentlig. Det føltes så virkelig, men man blir fort dradd ned på jorden igjen når man våkner. Noen dager vil man bare ikke våkne, men bli i drømmeland der alt er mulig og ingenting er umulig.
Galgenhumor er viktig, uten den hadde jeg aldri kommet meg gjennom dagene. Så når jeg sier til mannen min at jeg må på toalettet og han svarer, ja, det står nå fortsatt på badet . Så pleier jeg å rope “feeerdig”, lenge før vi har begynt på prosessen.
Jeg har noen venner fra Finnmark som pleier å sende meg daglige doser med morsomme videoer og sitater. Selv om jeg er i dårlig humør noen dager, så får de alltid opp humøret mitt med både vitser og filmer. Dere er bare best, og i dag fikk jeg denne tilsendt.
Uten humor blir dagene lange. For meg er det ihvertfall alfa omega. Galgenhumor er en overlevelse teknikk som jeg bruker daglig. Selv om de rundt meg syns at jeg til tider spøker vel mye om død og fordervelse, så er det helt naturlig for meg og gi litt humor rundt vanskelige temaer. Det bidrar til at hverdagen blir litt lettere å takle.
Hukommelsen min sviktet litt i dag. Jeg hadde helt glemt av at jeg hadde avtalt utprøving av kjelke med Nav i dag. Tidligere har jeg jo nevnt at jeg har savnet det å kunne delta på aktiviteter med barna. Men nå kan jeg få muligheten. Den var bare suveren og sitte i. Jeg satt både stødig og trygt. Tenk at jeg er så heldig at jeg nå kanskje kan komme meg i skitrekket igjen, eller få være med på skiturer igjen.
Nå må alle assistentene på kurs i slalåmbakken 😂. Det er ingen vei utenom, jeg skal i bakken, koste hva det koste vil 😂Det er bare og begynne å planlegge en Finnmark tur til vinteren, der er det ihvertfall større sjanse for snø. Jeg er ihvertfall klar, men det spørs om gubben er av samme oppfatning når han får høre om planene mine 😂
Jeg ble ihvertfall positiv overrasket over hvor god den var å sitte i. Det var godt med støtte på sidene og belter til beina. Det er synd at slike hjelpemidler kun er beregnet på barn, for når man er over 26 år så må man igjennom en lengre søkeprosess, og man må betale en egenandel for utstyret. Dette er noe som burde vært likt for alle, vi har like mye behov for aktiviteter selv om vi er voksne.
Jeg har ihvertfall behov for å kjenne at jeg fortsatt lever, få delta på det jeg kan, få oppleve litt fart og spenning i hverdagen. Det er rart det der, for alt jeg brukte å være redd for, det vil jeg gjerne gjøre nå. Ta fallskjerm for eksempel. Det kunne ikke funnet meg i å prøve noe sånt når jeg var frisk. Men nå derimot, nå må du gjerne kaste meg ut fra et fly. Jeg vil gjerne gjøre alt jeg i utgangspunktet er redd for, oppleve mest mulig mens jeg enda kan, få litt adrenalin i kroppen igjen, ja, kjenne at jeg lever fortsatt.
Men enn så lenge får jeg klare meg med kjelken. Nå bare håper jeg at søknaden går igjennom, så er det bare å komme seg ut for å jakte på litt snø. Der steg humøret seg også opp et par hakk….