For en hjemkomst…

Categories Blogg

Det var så godt å kjøre opp bakkene her og se det nymalte huset vårt komme til syne. Høre Isak som utbrøt begeistret fra baksetet, “endelig hjemme i det fine huset vårt”, trøtte og mette på opplevelser var vi endelig tilbake til det trygge og nære. Vi ble møtt i døra av en stykk storebror som jeg tror hadde savnet oss alle mann, han var ihvertfall lykkelig over å slippe og lage middag lenger 🤣Isak fant raskt frem alle sine arbeidsbiler, det var tydelig at han hadde savnet lekene sine.

Jeg satt lykkelig i lenestolen med øynene lukket og nøt det som foregikk rundt meg. Isak som lekte stille fremfor meg, min mann og sønn som samarbeidet om og tømme bilen, og min svigermor som romstrerte på kjøkkenet. I et lite øyeblikk der følte jeg meg som verdens lykkeligste dame, omringet av kjærlighet på alle kanter, og jeg tenkte for meg selv ” Gud så heldig jeg er”. For livet er ingen selvfølge, lykke er ingen selvfølge, men jeg har fått begge deler i bøtter og spann de siste dagene, og jeg er så takknemlig for at jeg enda kan få leve et godt og rikt liv.

Jeg har sovet som en stein i natt, Isak holdt det gående til over elleve i går kveld, og vi var ikke i seng før over ett. Men til gjengjeld sto vi ikke opp før halv elleve idag, tenk, selv Isak sov så lenge idag. Frokost var det ikke og oppdrive i huset, vi manglet både brød og pålegg, hva gutta boys har levd på her hjemme er ikke godt å si, ikke rart at storebror var glad for å se oss 🤣Så mens vi satt her og funderte på hva vi skulle gjøre, ramlet det plutselig inn en melding på Messenger. Det var naboen som inviterte oss bort på vafler, for en perfekt start på dagen, med vaffel frokost i godt selskap. Bading ble det også 💚

Vi trenger ikke reise langt bort for å oppleve ting, det holder med en tur bort i gata. Det er ikke rart jeg er lykkelig, det er ikke rart jeg ikke lar denne sykdommen stoppe meg. Jeg har så mye og leve for, så mange fine mennesker rundt meg som beriker livet mitt hver dag. Så jeg syns ikke det er det minste rart at jeg velger å kjempe, for jeg har fått den største gaven et menneske kan få, jeg er blitt skjenket livet, et liv fylt av kjærlighet…

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *