De siste to årene kan jeg telle på en halv hånd de gangene jeg har hatt ansvarsgruppemøte her, og det til tross for at jeg egentlig skal ha et hver tredje måned. Gudene skal vite at jeg har prøvd, gjentatte ganger har jeg kalt inn til møte og gjentatte ganger har det blitt avlyst. Det har vært fryktelig vanskelig å få folk i teamet mitt til å møte opp, og det til tross for at de har fått datoen tilsendt tre måneder i forveien.
I dag skulle jeg ha et nytt ansvarsgruppemøte, og det har vært mye frem og tilbake for å finne en dato som passet for alle. Det fant vi til slutt, og i dag skulle endelig alle samles igjen. Hele poenget med disse møtene er at jeg skal få hjelp til å løse ulike utfordringer som jeg har, det kan være alt fra hjelpemidler som jeg trenger til fysiske plager. For i mitt tverrfaglige team har jeg fastlege, sosionom, ergoterapeut og min primærkontakt i hjemmesykepleien.
Jeg har sett frem til dette møtet lenge, for jeg har en del utfordringer som jeg trenger hjelp til å løse. Så den siste uken har jeg jobbet med sakslisten til dagens møte, og jeg endte opp med to sider med punkter som jeg trengte hjelp til å løse. Så i formiddag har vi brukt tiden til å klargjøre til møtet, lite visste vi at det skulle vise seg å være bortkastet.
Jeg ante fred og ingen fare når hjemmesykepleien kom her litt før to, men jeg reagerte litt på at hun var så sent ute. Normalt sett pleier de å komme i god tid før møtet slik at jeg har mulighet til å få i meg medisiner og gå på toalettet før møtet begynte. Sykepleieren ga meg medisin og hang opp ny sondemat, men like før hun var ferdig fikk jeg sjokk beskjeden.
“Ja har du fått beskjed om at møtet er avlyst, vi fikk beskjed i dag tidlig” sa hun plutselig, selv skjønte jeg ingenting der jeg satt. For jeg hadde ikke fått noen beskjed, verken på mail eller telefon. Jeg gjennomsøkte både innboksen og søppelposten uten å finne noe som helst, og jeg ble mer og mer irritert der jeg satt. For mens lederen i hjemmesykepleien hadde fått melding på mobilen så hadde ikke jeg fått noen beskjed, det minste jeg kunne forvente var en telefon eller en melding på lik linje med hjemmesykepleien.
Er det rart at jeg har mest lyst til å gi opp disse møtene, for det blir jo aldri noe av likevel. Fastlegen hadde heller ikke fått beskjed tydeligvis, så jeg var ikke den eneste som var frustrert i dag. Alt er bare kaos rundt meg for tiden, og jeg kjenner at jeg er fryktelig sliten. I ni år har jeg kjempet for mine rettigheter, og nå kjenner jeg at begeret nærmer seg overfylt…
Så respektløst de oppfører seg. Så utrolig frustrerende. 😢
Hvem innkaller til møtet? Hvis det er deg, så er det vel du som kan avlyse det? Skjønner at det er frustrerende.
Det er så en rett og slett kan bli forbanna for å bruke et stygt ord😡Er det sånn man behandler alvorlig syke og andre som er hjelpe trengende.Skal de bare være takknemlig for at de i det hele tatt får hjelp.Det er utrolig respektløst og skremmende .
Jeg blir så forbannet på ditt vegne! Det skal ikke være sånn! 😡
Man blir rett og slett STUM!Kjære Viviann,føler sånn med deg!Jeg beundrer deg!Og heier på deg!Stor klem til deg!
Det skal ikke være mulig å behandle noen på den måten du her blir behandlet på. Det er rett og slett skammelig 😡