I går fikk jeg ikke ligge å dra meg, for i går skulle vi ut på langtur. Ene tantebarnet mitt hadde bursdag og den kunne vi ikke gå glipp av, dessuten innebar det at jeg fikk meg en tur inn til mitt barndomsparadis. Det eneste problemet var at vi fremdeles ikke har fått bilen i orden, ting har tatt forferdelig lang tid. Så løsningen de siste ukene har vært å ta taxi, og det ble løsningen i går også.
Jeg er sjeleglad for at jeg denne våren søkte om TT kort, for selv om det da føltes unødvendig ut så er jeg glad for at jeg har det nå. Det kortet ble redningen i går, og selv om taxi regningen kom seg på fem tusen en vei så har vi aldri hatt en billigere tur. En egenandel på 30 kroner var alt vi betalte i går, totalt 60 kroner på hele turen. Mine foreldre fikk også sitte på, og det var litt av en taxi som kom og hentet oss i går.
En liten gutt ble helt ellevill når han oppdaget at taxien var utstyrt med lys i alle slags farger inni, “det er jo rene diskoteket mamma” utbrøt han når han kom inn i bilen. Selv var jeg bare glad for at jeg kunne tilby mine foreldre å bli med på kjøreturen, for jeg visste at de gruet seg for å kjøre selv. Det er nemlig et forferdelig vær her for tiden, jeg har knapt nok vært utenfor døren siden vi kom hjem.
Jeg er så lei av dette været, jeg har bare lyst til å skrike høyt. Hver dag i over en måned nå har jeg våknet opp til plaskende vær på yttersiden, og da har man ikke mye lyst til å stå opp. Ja jeg kan se på film og høre på musikk, men er det mye til liv i lengden? Dere kan jo prøve selv å sitte i en stol over flere timer uten å røre dere, og så kan dere gi meg en lyd om dere syns det er så kjekt.
I en stol sitter jeg hver dag, og det føles ut som jeg kaster bort livet. Jeg har jo lyst til å oppleve mest mulig mens jeg enda er her, men nå sitter jeg i en stol og ser på himmelen som tømmer seg. Jeg tror det må bo mange syndere i Bergen by, og nå har vår herre bestemt seg for å gjøre noe med det. Det er andre året på rad vi ikke har hatt sommer her, alt har bare regnet bort.
Så den turen i går hadde jeg sett frem til lenge, endelig skulle jeg komme meg ut litt! Men hva tror du skjedde? Jo jeg våknet opp svindårlig i går morges. Det er så typisk meg det, og bli dårlig den ene dagen man faktisk har planer. Så det ble ingen god kjøretur på meg i går, og egentlig burde jeg nok holdt meg hjemme. Men jeg vil jo så gjerne være med jeg også, så som vanlig tvang jeg meg av gårde.
Mens de andre spiste pizza og kake fikk ikke jeg i meg næring i det hele tatt, til og med sondematen klarte jeg ikke få i meg. Jeg var kvalm under hele turen i går, men jeg er likevel glad for at jeg tvang meg av gårde. Spesielt når jeg så hvor mye det betydde for en liten gutt, han elsker nemlig å besøke søskenbarna sine.
Men jeg var veldig glad for å komme hjem i går, for hjemme er alltid best når man ikke føler seg i form. Vi kom hjem like før 21 nyhetene begynte, og når værmeldingen kom øynet jeg et håp om å komme meg ut denne søndagen. Men den gang ei, for i dag våknet jeg opp på akkurat samme viset som jeg har gjort den siste måneden. Det hørtes ut som om det regnet våte kattunger på yttersiden, og da skjønte jeg at her ble det nok en dag fremfor tv skjermen…
