En etter en viser de seg , deres hjerte er mitt.
Lyden av glede fyller et helt hus , og himmelen svarer med det kjæreste den har.
Små lydløse englefjær daler mot bakken , daler ned mot de engler som er nær.
En liten gutt sin frydefulle latter setter livet på pause , og ute er det bare stillheten som rår.
Det er som om hele verden står stille , jeg kan føle hvordan stillheten griper tak.
Fyller meg med en varme som stadig blir sterkere , fyller meg med en ro som sprer seg rundt i min slitne kropp.
Jeg oppdager plutselig hvor sliten jeg er , livet ble til en uovervinnelig kamp.
Men i et lite øyeblikk føler jeg det , det er som om hele universet er kommet for å gi meg fred.
Jeg ser hvor sakte de daler ned , det er som om de visker stille til meg.
Hvite snøfnugg fyller rommet , lyden av latter forsvinner i stillheten.
Jeg ser hvor lykkelige de er , jeg føler den i hele meg.
Hvite snøfnugg daler ned , og rundt meg danser de vakreste engler.
Sakte men sikkert legger de seg , små snøfnugg smelter sammen.
Et hvitt teppe brer seg utover , dekker alle mennesklige spor.
En liten bit av himmelen har igjen kommet ned til oss , som et brudeslør fyller de mitt stille sinn.
Fire engler danser i sneen , fire engler som får himmelen til å virke nær hver eneste dag…
Så rørende og føleseslade innlegg. Vakkert!
Så vakkert beskrevet
Du er en mester med ord 
Så vakkert beskrevet og fint bilde