En stor begivenhet

I går endte kvelden med en stor begivenhet , en liten gutt sto plutselig i sofaen. Helt forskrekket sto han fremfor meg med åpen munn , noe magisk hadde skjedd. “Se mamma , se hva som har skjedd”, med små fingre pekte han inn i en åpen munn. Endelig hadde det skjedd , en liten tann manglet. Men hvor var egentlig tannen blitt av? En liten gutt har nemlig voktet en løs tann i en uke nå. Litt lørdagsgodteri var nok det som gjorde susen , men jeg fikk meg ikke til å fortelle at tanna mest sannsynlig lå i magen nå.

Derfor tok mor en spansk en , det er vel det vi mødre er best til. Så når en liten gutt sto litt skuffet fremfor meg og lurte på om han ikke fikk besøk av tannfeen nå , så kunne en mamma berolige en liten gutt. “Tannfeen har allerede vært her og hentet tannen din , det er derfor du ikke finner den”, en liten gutt tittet storøyd opp på meg. Etter en nærmere forklaring om at tannfeen noen ganger tryllet de løse tennene rett fra munnen på de barna som var redd for at det gjorde vondt og miste tenner , konkluderte en liten gutt med at den tannfeen var både lur og snill.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dagen idag har vært fantastisk på alle mulige måter , det er ingenting som slår å våkne opp til skyfri himmel og salt sjø. Søndagen startet på samme måte som lørdagen ble avsluttet , et lite helikopter lå enda oppe i en 15 m høy gran. En ting er ihvertfall sikkert , viljestyrke ligger i familien. For selv om vi prøvde å si at det ikke var så farlig så ga ikke min bror seg , med nytt pågangsmot satte han retning mot garasjen. Med en selvlaget stang i hånda klatret han på ny opp i treet , og på verandaen sto min svigerinne med kikkert og ga en blind apekatt instruksjoner. Men tror du jaggu meg ikke at de klarte det , team samarbeid lenge leve.

Dette nydelige været måtte utnyttes , derfor dro vi idag til et sted jeg ikke har vært på mange år. Flolid eller Gulatingplassen er et nydelig sted , og så godt tilrettelagt for oss rullestolbrukere. Vi vandret langs en kort turløype , før vi kom frem til endestoppet nede ved fjæra. Min bror og svigerinne hadde selvfølgelig tenkt på alt , man kunne jo ikke dra på tur uten å ta med seg medbrakt. Engangsgrillen ble fyrt opp nede i fjæra , og både pølser og marshmallows ble plukket ut av sekken.

Idag fikk jeg til og med vite noe nytt om min mann , overraskelsen var stor over det han fortalte. Han har nemlig aldri i løpet av sine 42 år grillet marsmallow , aldri hadde han smakt det før. Så derfor ble det en liten begivenhet idag også , det var på høy tid med en smaksprøve. Ingen kan vel gå gjennom livet uten å smake grillet marsmallow , de gjør jo livet til det bedre. En gubbe dro på smilebåndet etter første tygg , det var jo godt jo.

Jeg må bare avslutte dette innlegget med å takke min bror og svigerinne , takket være dem har vi hatt det fantastisk denne helgen. Nå har vi satt kursen hjemover igjen , en drømmetur er over for denne gang. Nå venter en ny uke med nye muligheter , men akkurat det bryr ikke en liten gutt seg noe om. Han ville nemlig ikke hjem igjen , det var såååå kjekt hos onkel og tante….