Jeg har sovet som en stein i natt , tror knapt jeg har vært våken en gang. Jeg fikk sjokk når nattevakten kom inn i dag tidlig for å ta av meg masken , hun har virkelig hatt en rolig nattevakt. Tre netter med minimalt med søvn slo ut i går kveld , det er ikke mye ro og få på sykehuset. Det til tross for at de virkelig gjorde sitt for å legge tilrette for meg , jeg blir bestandig behandlet som en prinsesse på lungeavdelingen. Men det som er det beste er at de kjenner meg og familien der oppe , alle kom inn for å hilse på. Så jeg har virkelig ikke lidd noen nød disse tre dagene , men hjemme er fremdeles best.
I går snakket vi så vidt om å ta en utfluktstur i dag , det blir for kjedelig for en liten gutt å bare tråkke hjemme. Spesielt når nabobarna også er borte , det begrenser seg hvor mye fotball gubben kan spille. Mine foreldre hadde nevnt et museum som de gjerne ville besøke , og siden det ikke lå så langt unna fant vi ut at vi kunne ta en tur i dag. Men det ble en litt sein start , for kjerringa (altså meg) kom seg ikke opp før nærmere 11.30 idag.
En time senere sto mine foreldre på døra , og vi ble enige om at vi tok min bil utover. Turen gikk til Lygra i dag , der ligger nemlig Lyngheisenteret som Dronning Sonja åpnet i 2000. Ingen av oss hadde vært der før , likevel var det kjente trakter vi kjørte mot. Vi kjører nemlig rett forbi der når vi skal til mitt barndomsparadis , men det var ikke før idag at vi fikk utforsket stedet nærmere.
Jeg merket plutselig den store forskjellen på meg og gubben når vi svingte ned mot Lygra , for mens jeg ble bergtatt av den vakre naturen så var gubben opptatt av helt andre ting. “Ja her har alle gravemaskin ja , og se på borreriggen kjære”.
Men en ting var vi enige om , vi var kommet til en skjult perle. Blomsterenger så langt øye kunne se , kuer geit og sauer på beite , og et endeløst blått hav var det som møtte oss , vi falt pladask for denne plassen. Alt jeg klarte å tenke på var at her ville jeg ha hytte , det eneste jeg mangler er pengene.
Vi ble litt skuffet når vi oppdaget at selve Lynghausenteret var stengt om lørdager , det viste seg at de hadde åpent alle dager bortsett fra lørdagen. Sånn går det når vi ikke gjør forundersøkelser , likevel gikk skuffelsen fort over. For det var mange turstier rundt i området , og når gubben tok over rullestolen fikk jeg meg en fantastisk tur. Men før vi kunne gå noen plass så måtte vi ha litt næring , helt alene fikk vi god boltringsplass utenfor museumet.
Gubben bestemte seg for å fly litt med dronen , denne slkjulte perlen måtte dokumenteres. Men det hadde ikke min far tenkt på , ja at dronen tok bilder. Plutselig forsvant han bare , og etter en stund ble min mor bekymret og gikk for å se etter han. Det var da det kom tørt ifra gubben , “han e bare gått for å lense sjarken litt”.
Vi lurte veldig på hvordan gubben kunne vite det , men når vi hørte en svak during fra lufta skjønte vi det. Alle brøt ut i latteranfall , og spesielt en liten gutt fikk et uforglemmelig minne. “Nå havner du på bloggen morfar , pappa har bilde av at du tisser”.
Det bildet ble fort slettet , det holder med en skriftlig beskrivelse tror jeg. Men litt latter fikk vi oss i det minste , og en liten gutt har fått noe å snakke om når han kommer i barnehagen igjen. Nei vi har hatt en fantastisk dag , og jeg har fått noe å drømme om. Hamar må gjerne ringe idag , for jeg vil ha hytte på Lygra…
rett og slett nydelig.Kun vore oppunder Lygra med ekspressbåten:-)
Anbefales på det sterkeste , vi har heller ikke vært der før kun kjørt forbi 💜
Nydelig sted, så flotte bilder.
Bildene er gubben sin forttjeneste , dronen er det beste leketøyet han noen gang har investert i 😊
Nydelig sted , og tilrettelagt for rullestol 😊
Ja for et vakkert sted , tenk så mange ganger vi bare kjørt forbi 💖Det gikk helt greit for meg å kjøre selv på grusveien , men på stiene måtte gubben ta over , men det var lett å komme seg frem med rullestol.