Jeg har drømt så mye i natt, fortiden innhentet meg igjen. Det er de beste drømmene, minner fra frihetens tid gir meg ro. Men det tok ikke lang tid før jeg var tilbake i virkeligheten, for hver eneste dag blir jeg vekket på samme måte.
Hverdag eller helg spiller ingen rolle lenger, kjerringa får aldri sove lenger enn til klokken 09.00 uansett. Lyden av knitrende skotrekk fikk frustrasjonen til å komme i dag, livet mitt er blitt til en protokollført avtalebok som aldri kan avvikes.
Enkelte dager vil jeg bare ikke våkne, jeg vil bare krype under dynen og lukke øynene.
Jeg savner den tiden hvor jeg kunne ligge så lenge jeg ville når det var helg, våkne når jeg selv ville uten avbrytelser.
Assistentene kan jeg styre selv, det er en av fordelene med å ha BPA, men hjemmesykepleien må komme 09.00, første dose med medisin skal nemlig gies da.
Normalt sett går det greit, etter seks år er jeg blitt vant til å sove gjennom det meste. Men enkelte dager som i dag skulle jeg ønske jeg slapp, og i dag ønsket jeg meg bare langt bort.
Ikke ble det bedre når jeg sto opp heller, muligens fordi humøret mitt allerede var bånn i bøtta. Har dere også erfart det, at når humøret er dårlig så går alt galt?
Ja sånn har det vært for meg i dag, alt det jeg skulle gjøre i dag skar seg fullstendig.
Først fant vi ikke panelspiker, alle de to hundre vi engang hadde var i dag sporløst forsvunnet. Så bestemte den eneste elektriske døren vi har i huset seg for å streike, selve stangen som holder døren oppe løsnet plutselig.
Mailen min levde også sitt eget liv, i hele dag har jeg ventet på en mail som aldri dukket opp. Avsenderen som sendte mailen ti ganger ble like frustrert som meg, og til slutt måtte vi bruke gubben sin epost.
Men det som til slutt fikk meg til å eksplodere var når jeg skulle logge inn på Digipost, en feilmelding om at Bankid hadde problemer fikk meg til å se rødt.
Det hjalp heller ikke på at gubben kom hjem, for når gubben skulle kle på en liten gutt til fotballtrening fant jeg ut at det var best å lukke øynene for godt.
Ja jeg har hørt om longs under shortsen på ruskeværsdager, men gubben tok en ny vri på det hele. Han gikk for den tykkeste joggebuksa han fant i skapet, en ellers så vid kortebukse ble til et pølseskinn på en liten gutt når gubben med makt tredde den utenpå en tykk bukse.
Fotballsokkene som egentlig burde vært under buksa ble også tredd utenpå, knall røde lange sokker utenpå en svart joggebukse. Og med en shorts som var hvit ble det mange farger på en liten fotballgutt, men det største problemet var bevegeligheten.
Så neste mandag må jeg huske å finne frem fotball tøyet på forhånd, for jeg tviler på at det blir mye løping på en liten gutt i dag.
Først når en liten gutt ble stående som en påle rett opp og ned på gulvet innså gubben at det kanskje ikke var den mest smarteste påkledningen, og det siste jeg så var gubben som løp på dør med guttungen under armen.
Derfor har jeg nå lukket øynene for godt, og jeg har ingen planer om å åpne de før i morgen….
Altså den ID-brikken har plaget meg i en uke nå, det er jo slik at det har vært nedetid på den, i tillegg har banken min endret nettside, så jeg har hatt problemer med å betale regninger, og det er for meg frustrerende, å betale regninger er banket inn i meg med morsmelk så det blir en psykisk belastning å ikke få gjennomført, bare ser for meg purringer og inkassovarsler. Men hvis du leser mot slutten av innlegget med denne påkledningen og ut døren med guttungen under armen, jeg ser filmen i hodet mitt, helt hysterisk og jeg ler, der er jo hysterisk Vivian
det er jo det – klem til deg, god natt og prekas 
Heldigvis for guttungen ble utetreningen flyttet innendørs, så da måtte gubben kle av han alle lagene igjen
Nå ble det enda mer hysterisk
Frustrasjon og latter. Det endte da likevel med smil:)
Ja etterhvert gjorde det nettopp det Happy, men ikke før gubben kom hjem igjen
For en herlig familie
og du med den forteller evnen så blir det jo bare hysterisk morsomt. Dere er ♥️
Tusen takk Solveig, viktig å forevige disse små øyeblikkene
Haha, påkledningen minner meg om da førsteklassingen her i huset absolutt ikke ville bruke noen form for stillongs eller strømpebukse!
For her skulle man både holde seg varm OG være moteriktig!
En vintermorgen innså han imidlertid at det faktisk var kaldt, og kledde på seg en fleecebukse under olabuksa!
Snakk om pølseskinn, og da han kom hjem fra skolen var han klam og svett på nyoppdagede steder.
Siden den dagen har heldigvis ull vært en god venn!
Aldri så galt at det ikke er godt for noe
Hadde nå bare gubben vært like lærevillig så skulle jeg ikke sagt så mye, jeg tror jeg må sende han på påkledningskurs 
Ser for meg frustrasjonen og irritasjonen din når gutten ikke blir utstyrt med mer praktiske treningsklær. Heldig at det ble innetrening, da
Gubben din vil helt sikkert ikke bli sendt på påkledningskurs, hihi, men forhåpentligvis er han åpen for erfaringsbasert læring 
PS. Ikke vanskelig å se det humoristiske glimtet og humoren i øynene dine på bildet
Ser for meg frustrasjonen og irritasjonen din når gutten ikke blir utstyrt med mer praktiske treningsklær. Heldig at det ble innetrening, da
Gubben din vil helt sikkert ikke bli sendt på påkledningskurs, hihi, men forhåpentligvis er han åpen for erfaringsbasert læring 
Koselig bilde av deg. Ser glimtet i øynene, humoren din.
Ja neste gang skal jeg være forberedt Kari, det er ikke like lett å være gubbe av og til
Men han skal ha for innsatsen, og for at han igjen klarte å snu en dårlig dag
Vi damer er ofte flinke til å være i forkant, planlegge og legge til rette… Noen ganger til de grader at vi blir slitne i hodet bare av all tenkinga. Menn er som regel flinkere til å slappe av innimellom slagene. Men de tåler godt å få skryt for innsatsen, ja!