En påminnelse

Categories Blogg

Først må jeg begynne dette innlegget med å takke, dere gir meg så mye varme. Men når det er sagt så tror jeg kanskje innlegget ble litt misforstått, og det var slettes ikke meningen. Jeg tror alle har den følelsen av og til, enten når man ligger under en himmel full av stjerner eller når en betydningsfull person dør. Vi føler oss liten og ubetydelig, ja noen ganger føles det urettferdig at jeg som er helt hjelpeløs fortsatt lever mens gode mennesker dør.

Hver dag dør det mennesker , men her sitter jeg fremdeles. Igår fikk jeg en påminnelse om hvor små vi egentlig er , ihvertfall i forhold til den viktige jobben enkelte gjør. Jeg ble både ydmyk og rørt , og der og da følte jeg meg ubetydelig i universet.

Jeg er en av de heldige, jeg er rik på kjærlighet og omtanke. Jeg har ikke bare familien og lene meg på, dere er også blitt en stor del av mitt liv. Så tusen takk for alle fine ord som jeg har fått idag , dere klarte å røre meg til tårer igjen.

Dagen idag har vært like rolig som igår , jeg er plaget med mye hodepine for tiden. Men sånn er det under den ene uken i måneden , jeg har alltid hatt det sånn. Energien er på bånn og jeg er trøtt hele tiden , så idag har jeg bare holdt meg i godstolen.

Da passet det bra at gubben var tidligere ferdig på jobb idag, for da kunne han hente en liten gutt i barnehagen. Det er lenge siden pappaen har hentet han så jeg tenkte nok at det ville bli stor glede i barnehagen idag , lite visste jeg hva som ventet. Jeg fikk sjokk når en liten gutt kom løpende inn døren her, det ble ikke helt som forventet.

“Fy mamma , hvorfor kom ikke du?”, sa han med et alvorlig ansikt. Den hadde jeg ikke sett for meg, jeg hadde aldri trodd at jeg kunne overgå pappaen. Men det viser bare hvor mye disse turene hjem fra barnehagen betyr, for både meg og han.

Nå er det ihvertfall helg og alle hjerter gleder seg , vi skal bruke helgen godt. Godværet uteblir men det gjør ikke så mye, så lenge vi er sammen finner vi alltids på noe. Huden min har bare godt av litt hvile fra solen , er jeg heldig så forsvinner soleksemen også.

Jeg sitter nå her under ullteppet som vanlig , gubben har sovnet på sofaen i kjent stil. Nå skal jeg hive innpå et par Ibux og se om hodepinen forsvinner , jeg hadde ikke lyst å få enda en kveld ødelagt. Isak er så snill som forer meg med godteri, det er bra jeg har en liten hjelper når den store hjelperen går ned for telling. God helg fra oss..

2 kommentarer

2 thoughts on “En påminnelse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *