En ny uke er igang, og det merkes godt. Jeg var så trøtt når jeg våknet idag, jeg måtte blunke minst 14 ganger før jeg klarte å få opp ett øye, det andre var helt limt fast. Dagen startet 0700, da skulle nemlig far i huset på jobb. Så derfor må assistenten også starte tidlig, en kabal er lagt for en ny og rar hverdag.
Men egentlig er vi heldigere enn mange andre, vi klarer i det minste enn så lenge å hindre at far i huset må være hjemme. Jeg tenker på den tiden jeg var alenemor, ingen pappa som kunne dele på ansvaret. Det er mange som sliter nå, alene om omsorgen må de ta seg fri fra jobb. Vi er heldig som faktisk har hjelp.
Men selv om vi har hjelp så er jeg helt utslitt, jeg har hørt så mange barnesanger og sett så mange barnefilmer, ja jeg hører “pål sine høner” enda. Jeg kommer til å drømme om Kaptein Sabeltann og Vennebyen inatt, hodet mitt er rett og slett overfylt.
Her er det ingen feriekoloni, mor får gjennomgå til de grader. Idag kunne jeg også konstatere at en ny periode var igang, hvorforperioden er i full gang.“Hvorfor gjør han det mamma”, “hvorfor sa hun det”!
Tre timer med barnefilm og spørsmål om hvorfor i ett banka kjør kan gjøre noe med enhver person, jeg følte meg like spak som den stakkaren som måtte gå planken på den sorte dame.
Været har også vært skiftende, det begynte så bra, og det så en stund ut som vi skulle få tilbringe litt tid ute. Men så kom regnet ut av det blå, og derfor måtte vi ty til innendørs aktiviteter. Heldigvis kom det en luke utpå dagen, og da var vi snar med å få på oss klær.
Den energien som en liten gutt har skulle jeg gjerne hatt, det er rett og slett ikke høyt nok under taket innendørs. Energibylten måtte flyttes ut, der fikk han herje fritt. Vi har syklet, gått på tur med hunden (eller hunden gikk mer på tur med en liten gutt), og hørt på fuglene kvitre. Ja for plutselig hadde en liten gutt hørt noe, og han hysjet lavmælt på meg.
Ingen tvil om at våren nærmer seg, det er et yrende liv blant trærne. Det la Isak merke til idag, og vi har studert arbeidsomme små fugler idag. En liten gutt var veldig opptatt av husbyggingen som foregikk oppi trærne, han mente de hadde glemt det viktigste. For hvor var taket deres? De måtte jo ha tak når det regnet ute, og igjen kom hvorfor spørsmålene som perler på en snor.
Kvelden endte med at en liten gutt fant Kaptein Sabeltann sanger på engelsk, noe som var veldig spennende. Så når han hadde slengt sofaputene på gulvet for hundrede gang, og sofaen igjen ble brukt som en trampoline, ja da kjente jeg på det.
Jeg trengte stillhet, jeg lengtet etter en stille stund. Omsider tok en liten gutt kveld, og en deilig stillhet fylte huset. Men jeg vet at imorgen er det på an igjen, en hel uke ligger fremfor oss. Så her er det bare å nyte roen når man kan, for morgendagen kommer med nye eventyr for liten og for stor….
Skjønner hva du mener, herlig, koselig alder 😃🥰🤣 men krevende også 🥰 😎 Fine bilder, ser ut som dere koser dere 🤩 Ha en fin kveld og en god dag i morgen 👍❤️💕
Vi har det veldig fint Aud 😊
Jeg leser ofte bloggen din, den er så fin. Ekte, sann, trist, morsom og fin.
Jeg lurte på noen ting? Men jeg vet ikke helt om det er greit å spør?
Hvordan redigerer du bloggen? Jobber du kun med øynene? Kan du kommunisere uten skjermen? Hvordan virker det med lading og slik?
Takk for at du deler ❤️
Hei Turid, så kjekt at du spør😊Jeg blir glad for alle spørsmål jeg får , for det betyr bare at dere er nysgjerrig, og det er musikk i mine ører.
Jeg jobber kun med øynene ja. Alle bilder må jeg få de rundt meg til å ta. De sender så bildene på Messenger til meg , og så lagrer jeg de og laster de opp på bloggen.
Men det er egentlig alt jeg trenger hjelp til , jeg skriver med øynene og redigerer alt selv. Denne øyenstyringen er helt fantastisk , jeg har fått et nytt liv med denne datamaskinen.
Heldigvis har jeg fortsatt stemmen delvis inntakt enda , så jeg kan ennå kommunisere muntlig med de rundt meg. Men jeg er helt lam i kroppen , så jeg må ha hjelp til alt. Så når det gjelder lading av datamaskin så må de rundt meg huske å sette kontakten i. Men jeg kan ennå gi beskjed selv når jeg ser at batteriet er i ferd med å gå tomt.
Håper dette var oppklaring , og takk for at du spør. Klem fra meg 💜
Takk for svar. Du er jammen god som klarer alt det med bloggen selv, det var imponerende.👍👏👌 Ja jeg er nok litt nysgjerrig. Titter ofte innom for å se hvordan det går med deg og for å lese dine tanker.
Krysser fingrene for lillegutt og hele familien i denne usynlige krigen 🙏
Mest sannsynlig så går det nok bra, men man vet jo aldri 💜