Deres sorg er større enn min…

Noen ganger vil jeg bare gi opp, legge meg under dyna og bare bli der.
Ligge i mørket og syns synd på meg selv, kjenne på den ugne følelsen av at man hater livet. Bare rulle seg rundt i ensomhet og selvmedlidenhet, late som at en hel verden ikke eksisterer. I en liten stund er det ingen som har det verre, livet eksisterer bare inne i et mørkt lite rom.

Men av en eller annen grunn så klarer jeg det ikke, jeg klarer ikke å bare legge meg ned og gi faen. Selv med tre bokstaver så klarer jeg ikke ligge å velte meg i selvmedlidenhet, samvittigheten veier størst. For jeg får dårlig samvittighet med en gang de tankene kommer, den samvittigheten har reddet meg mang en gang. Jeg har ikke hjerte til å bare gi opp, selv om jeg føler at hele livet butter i mot.

For det er ikke bare jeg som har det vondt, mine kjære bærer også på den samme sorgen.  Jeg har sett sorgen i øynene på en stor og sterk mann, jeg har sett den i øynene på mine fire barn. Hver dag ser jeg sorgen i øynene deres, og hver gang jeg ikke kan delta på ting føler jeg smerten deres.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ser det på min mann de gangene han må alene må gjøre de samme tingene som vi før brukte å gjøre sammen, og jeg ser det på mine barn hver gang de gjør aktiviteter uten at deres mamma kan delta. Men den største smerten får jeg fra en liten gutt, for nå etter ti år med en syk mamma kan han se hva han har gått glipp av.

Jeg ser det hver gang vi er på skole sammenkomster, der alle andre elever møter opp med to friske foreldre mangler du en. Tilstedeværelse er det viktigste hører jeg mange si, men for en liten gutt er deltakelse viktigere. Han vil ha det alle andre har, to friske foreldre som kan hjelpe, lære og finne på ulike ting med han.

Så nei jeg klarer ikke legge meg ned i selvmedlidenhet, for jeg er ikke den eneste som har det vondt. Mine barn sin smerte er større enn min, det er de som har mistet mest etter jeg ble syk. Så når jeg kjenner selvmedlidenheten kommer snikende og jeg bare har lyst til å grave meg ned, da går tankene til mine kjære, for deres sorg er større enn min…