Det har vært så hektisk rundt meg i det siste at jeg har jo glemt å fortelle dere det viktigste, for jeg var jo på sykehuset forrige uke. Med alt som skjedde forrige uke så har jeg helt glemt av det, for jeg var mer opptatt av å komme meg på tur med buekorpset og en liten gutt.
Forrige torsdag var det igjen tid for kontroll, og normalt sett må jeg alltid innom nevrologen først. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har prøvd å nevne smerteproblematikken min for nevrologen, men jeg har fått liten respons de gangene jeg har tatt det opp. Så når jeg skjønte at jeg hadde fått time hos lungelegen først denne gangen bestemte jeg meg for å prøve å ta det opp med han, for jeg visste at han ville lytte.
Lungelegen min er nemlig en fantastisk mann, han strekker seg langt for sine pasienter både på jobb og sin egen fritid. Jeg har sendt han mailer i helgen flere ganger og fått raskt svar, og har vi problemer med respiratoren er han alltid tilgjengelig. Så når jeg nevnte smertene mine for han ble det fortgang kan du tro, han kontaktet nevrologen min og samme dag ble det skrevet ut en resept på et nytt smertelindrende preparat jeg kunne prøve.
Siden jeg sliter med å få sove om natten på grunn av smertene, så skulle jeg prøve å ta Neurontin på kvelden før jeg la meg. Det har jeg nå prøvd i en uke nå, og ja søvnen er blitt mye bedre. Men jeg tror Neurontin tabletten sammen med sovemedisinen slår meg helt ut, for jeg merker ikke så mye forskjell på smertene. Det viktigste er likevel at jeg får sove på natten, så enn så lenge fungerer de.
Men det er ikke bare smertene mine jeg har hatt problemer med den siste tiden, for madrassen i sengen min har også bydd på problemer den siste tiden. Jeg har nemlig en luft madrass som vi selv kan regulere luften i, men den siste tiden har jeg fått vondt i korsryggen hver gang jeg har blitt lagt i sengen.
Jeg og gubben har kranglet om dette i lengre tid, for mens jeg mener det er luftdysene i madrassen jeg føler på, så mener gubben det er psykisk. Jeg har prøvd å få gubben til å forstå at madrassen er fylt med luftdyser, men gubben har som vanlig nektet å høre etter. Men i dag fikk fikk jeg beviset jeg trengte, for ergoterapeuten min hadde tatt kontakt med produsenten av madrassen min.
De trodde kanskje det var overpolstringen som hadde blitt tynnslitt, og det kunne være grunnen til at jeg kjente luft cellene i madrassen. Så nå kan gubben stikke den “det er bare psykisk” teorien sin en viss plass der solen aldri kommer til, for ingen skal fortelle meg at jeg bare innbiller meg ting!
Alle prøver hos lungelegen viste seg å være stabile, så igjen kunne jeg puste lettet ut. Nok et år kan jeg gå inn i sommerferien med avslappede skuldre, og det gjør meg veldig takknemlig. Det eneste jeg kan håpe på med denne sykdommen er at jeg holder meg stabil så lenge som mulig, for en kur er for lengst ute for meg…
Herlig, alt som bidrar positivt er deg vel unnet Vivian 🥰🐰