Kategori: Blogg

Kjære Pappa

Store, sterke, trygge pappa. Du var helten min som liten, det var ikke en ting i denne verden som du ikke klarte og ordne. Når du løftet meg opp og bar meg i dine armer, var jeg den tryggeste jenta på jord. Du behandlet meg som en prinsesse, og det var ingen tvil om at jeg var en pappajente som barn.

Før du begynte for alvor å reise bort med jobben, fikk jeg lov til å være med deg på din arbeidsplass. Det var så stort for en liten jente og få være med deg på jobben, sitte i kantina sammen og spise skive med egg og ansjos. Ansjosen fikk du, for den var jeg ikke særlig begeistret for. Men jeg husker det pappa, jeg husker den dagen som om den skulle vært i går.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Havet har vært vår lekeplass. Du tok meg tidlig med deg ut i båt for å sette garn. Allerede før skolealder hadde jeg lært mye om både båtsmann knuter, fiske og hvordan man manøvrerer en båt. Jeg ser tilbake på disse stundene med mye glede. Eneste utfordringen for meg var at jeg syntes så innmari synd på disse småfiskene som lå og gispet etter luft i båten. Så mens du var opptatt med å trekke garn, tok jeg meg frihet til å hjelpe fiskene litt. Jeg glemmer aldri uttrykket ditt når du snudde deg, og innså at middagsmaten hadde forsvunnet  over bord, like fort som den kom opp.

Selv om du etter hvert begynte å reise mye, så har jeg bestandig følt at du har vært tilstedeværende. Du ringte ofte hjem, og når du først kom hjem på friperiode, var det rene skjære julestemningen i hus. Du hadde alltid med deg både gaver og godteri, til stor jubel fra oss. Vi var til og med så heldig og få være med deg på jobbreise en gang, og det var ikke småtterier. Vi dro nemlig til Saudi Arabia! Det er en tur jeg aldri kommer til å glemme.

Vi har hatt mange fine stunder sammen, men også utfordrende stunder, som da du ga et inderlig forsøk på å lære meg matte. Der skortet det nok på tålmodighet hos oss begge to.

I dag er det din dag kjære pappa, og jeg må bare takke deg,  Takk for alt du har lært meg, for alle verdier du har gitt meg, tålmodigheten din når jeg utagerte som verst i puberteten og for tryggheten du ga meg som barn. Jeg vet at min sykdom har gått hardt innpå deg, men du skal vite at selv om jeg nå kjemper meg gjennom dagene, så gir du meg fortsatt trygghet. En trygghet om at du fortsatt er her for meg, og du stiller bestandig opp enten det er for meg eller barnebarna. Gratulerer så mye med dagen pappa, jeg er veldig glad i deg 💖

I dag er det din dag mamma, men som alltid tenker du på alle andre enn deg selv. Det er bare slik du er, du vil ikke ha noe stor ståhei til tross for at det er din dag. Men det nekter jeg å høre noe på, for du fortjener all den oppmerksomheten du kan få. I dag er det din dag, og den skal selvfølgelig feires.

Du har hatt et tøft liv, mens pappa var mye borte på grunn av jobb satt du alene hjemme med fire barn. Når jeg ser på deg så ser jeg mye av meg selv, for vi er veldig like. Kanskje litt for like, i det minste når det gjelder temperament. Det har gått en kule varmt noen ganger, men vi har alltid funnet tilbake til hverandre.

Det er fra deg jeg har arvet min styrke, og den har kommet godt til nytte. Du har lært meg å ta livet på strak arm, for livet lar seg ikke styre. Livet er som et åpent hav, du vet aldri når den neste bølgen kommer. Det har blitt mange bølger opp i gjennom på både deg og meg, men i stedet for å la de sluke oss hel har vi latt bølgene føre oss over på andre siden.

Når jeg ser inn i dine øyne ser jeg sorgen du bærer på, din eneste datter ble alvorlig syk. Jeg hadde ikke klart å være i dine sko, mitt største mareritt er at det skal skje noe med mine barn. Det marerittet går du i gjennom i dag, i tillegg har du dine egne utfordringer. Så når folk sier at jeg er sterk så tenker jeg på deg, for du er min superhelt.

Takk kjære mamma, takk for alt du bestandig er der når jeg trenger deg. Takk for alle opplevelser du har gitt oss, takk for varmen du gir oss hver eneste dag. I dag vil jeg bare gi deg den oppmerksomheten du fortjener, og si at jeg er veldig glad i deg. Gratulerer så mye med dagen gode mammaen min, det kommer en overraskelse på døren senere i dag 💖

Ventetiden ble lang i går, flyet som egentlig skulle lande 20.30 ble plutselig over en time forsinket. Jeg må innrømme at jeg kjente på frustrasjonen, men verst var det for en liten gutt.
Hele dagen hadde han ventet, og egentlig var planen at han skulle være med på flyplassen for å hente storesøster. Dessverre dro det så ut i tid at en liten gutt til slutt måtte gi tapt, klokken 21.45 sovnet han på sofaen.

Stakkars liten, han som hadde vært så tålmodig. I det en liten gutt sovnet fikk vi beskjed om at flyet hadde landet, men det skulle gå enda tre kvarter før jeg hørte ytterdøren gå opp.
Min eldste sønn hentet henne, og igjen kjente jeg på takknemligheten over at jeg har fått fire flotte barn. For jeg vet at de har hverandre, og jeg vet at den dagen jeg er borte så vil de finne trøst i hverandre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tårene mine kom med en gang min datter kom inn i stuen, synet av henne i kongens grønne klær traff meg midt i hjertet. Det var så godt å se henne igjen, og det ble tydelig når jeg så henne at frihelgen kom i grevens tid. Både jeg og gubben la merke til det, hun hadde gått mye ned i vekt. Tidspresset rundt måltidene hadde tært på, min datter hadde ikke klart å få i seg nok næring.

Derfor slo gubben på stortromma i dag, og til middag i dag ble det servert biff og fløtegratinerte poteter. Synet av hele familien rundt middagsbordet i dag ga meg en varme så stor, for selvfølgelig ble alle barna overlykkelig når de hørte hva som sto på menyen. Det er nemlig ikke hver dag vi tar oss råd til å kjøpe skikkelig biff, men i dag var det kun det beste som var godt nok. I morgen reiser min datter igjen, men vi skal virkelig gjøre det beste ut av tiden vi har…

Jeg begynte tydeligvis for tidlig å snakke om våren, det fikk jeg bevis på i går.
For i går kveld begynte det plutselig å lave ned med snø, så mye at nattevakten ikke kom seg opp bakken. Brått ble det full vinter igjen, men det skulle vise seg å ikke bli langvarig. Jeg bråvåknet i natt av at det plasket ned ute, og skulle man bedømme ut i fra vinden som ulte rundt hushjørnet skulle man tro det var høst ute.

To årstider på et døgn, men det er vel det Vestlandet er kjent for. Det rare er at jeg i dag sto opp til nok en nydelig dag, skyfri himmel så langt øyet kunne se. Så fort kan det altså snu, men i dag er det ikke været som er i tankene mine. Nå er det gått over seks uker siden min datter dro inn i militæret, og selv om vi har pratet mye over telefonen så har det vært noen lange uker.

Men i kveld kommer hun endelig hjem igjen, hun har endelig fått sin første perm siden hun dro.
En liten gutt har vært helt i hundre i hele dag, han har virkelig savnet storesøster. Denne helga kommer til å bli fantastisk, jeg har ventet så lenge på denne dagen. Så lenge har vi aldri vært borte fra hverandre, og siden jeg ikke aner når hun kommer hjem neste gang så skal jeg virkelig nyte denne helgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det blir spennende å se hvor i landet hun havner resten av militær tjenesten, men det viktigste er at hun får ønsket sitt oppfylt. Gubben lever sin indre drøm gjennom henne, han elsket nemlig å være i militæret. Og det merkes hver gang min datter ringer hjem, gubben blir som et barn på julaften hver gang hun forteller hva de har gjort. Så jeg regner med gubben kommer til å grille henne i helgen, men det får bli etter vi har fått litt mor datter tid…

Februar kunne ikke begynt på en bedre måte, jeg kan jo bare håpe på at dette er et tegn på at våren i år blir fin. Jeg har enda traumer etter våren i fjor, det regnet så mye at hagen ble forvandlet til et eneste stort gjørmehull. Sommeren ble heller ikke noe bedre, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg kom meg ut.

Men i dag sto jeg opp til et nydelig vær, synet av solstrålene som kom over fjelltoppen ga meg håpet tilbake. Et håp om en bedre vår, et håp om at jeg snart kan nyte de varme solstrålene ute på trappa. Høsten og vinteren i fjor ble ekstra lang på grunn av det dårlige været, ikke ble det nok tid til å reise bort heller. Alle planer måtte vike når gubben bestemte seg for å rive verandaen, og jeg er enda skeptisk til om han noensinne blir ferdig.

Muren er i det minste kommet opp, men jeg tror neppe gubben klarer sin egen tidsfrist. 17 Mai var opprinnelig målet, men jeg er redd for at det skal holde hardt. For selv om verandaen blir ferdig så har gubben fortsatt mye jobb igjen. Gubben bestemte seg nemlig for å gjøre noe med hagen fremfor huset i samme slengen, han var lei av å klippe gresset i skråningen. Så her skulle det planeres ut, og det betydde at hagen måtte bygges opp ved hjelp av masser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men massene må jo holdes på plass inne i hagen, så når verandaen er ferdig må gubben bygge enda en mur nederst i hagen. Foruten om ombyggingen av tomta og huset når jeg ble syk så er dette det nest største prosjektet gubben har tatt fatt på, forskjellen nå er at han stort sett er alene. Jeg har vært en smule bekymret for gubben underveis i prosjektet, men nå er jeg mest bekymret for om han blir ferdig. Gubben er nemlig litt for glad i sofaen, så det spørs om jeg blir nødt til å skaffe flere arbeidsfolk etter hvert dersom det skal bli noe ferie på oss i år…

Hver gang vinteren nærmer seg har jeg bare en tanke i hodet, og for hvert år som går blir den tanken forsterket. Nå er jeg inne i mitt åttende året som ALS syk, og jeg vet aldri når denne reisen er over for min del. Og den følelsen blir sterkere hver gang vinteren nærmer seg, jeg vet ikke om jeg får oppleve en ny vår.

Våren er blitt veldig spesiell for meg, ja den er nesten blitt litt symbolsk for meg.
Det er noe spesielt med å se hvordan alt rundt meg våkner til liv, kunne se alle blomstene jeg har plantet begynne å spire. For jeg vet at det arbeidet jeg har lagt ned vil en dag bety mye for mine kjære, alle blomstene vil en dag minne om meg.

Det ble så viktig for meg etter jeg fikk diagnosen å skape noe som var mitt eget, og hva er vel vakrere enn blomster som kommer igjen år etter år. Blomsterbedet på muren ble et felles prosjekt mellom meg og gubben, og de minnene vil for alltid leve videre. Men i fjor fikk jeg et større prosjekt, et prosjekt jeg aldri trodde skulle bli ferdig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Takket være familien og assistentene kom vi heldigvis i mål, og det siste jeg og gubben gjorde var å plante en drøss med forskjellige løker i det nye store bedet. Derfor er jeg veldig spent i år, for dersom alle kommer opp så tror jeg det blir et fantastisk syn. Så i dag er jeg ekstra glad, 1 Februar gir meg håp om å oppleve en ny vår.

Livet kommer for oss alle med en utløpsdato, og for noen av oss er den kortere enn hos andre.
Jeg har godtatt for lenge siden at jeg jeg ikke får en lang alderdom, men håpet om en ny vår kommer sterkt tilbake hvert år. Nå ser det ut som om jeg igjen får oppleve en ny vår, og derfor er jeg ekstra takknemlig i dag…

Det blir verre og verre for hvert år som går, men nå kan jeg igjen se lyset i enden av tunnelen.
I dag er det endelig 31 Januar, og denne dagen føler jeg at jeg har ventet lenge på.
For meg er Januar den lengste måneden i året, og den blir bare lengre og lengre for hvert år som går. Men nå er dagen her, nå kan jeg endelig skinte en ny vår i horisonten.

Januars siste dag startet dårlig for min del, og det hele begynte i går kveld. Jeg vet ikke hva som skjer med magen min for tiden, men det har bare forverret seg de siste månedene. Hver dag er jeg plaget med kvalme, og noen ganger blir det så ille at jeg tror jeg skal besvime. Og det var nettopp det som skjedde i går, og det kunne ikke skjedd på et dårligere tidspunkt.

Gubben kom nemlig svindårlig hjem fra jobb i går, jeg fikk helt vondt av han når han slengte seg ned på sofaen. Det er i slike stunder jeg skulle ønske jeg var frisk, kunne sende han til sengs mens jeg tok meg av hus og barn. Men akkurat i går hadde vi bare assistenter til fire, så alt ansvaret med meg og en liten gutt falt på gubben.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg følte meg egentlig bra når gubben kom hjem, så jeg lot han få fred i noen timer. Heldigvis bor en av ungdommene hjemme fortsatt, og han kom oss til unnsetning i går. Etter to timer kom gubben seg på beina igjen, og det var da sondematen ble koblet på. Jeg merket ingenting den første timen, men når hjemmesykepleien kom i ni tiden og ga meg medisin mens jeg enda satt med sondematen på smalt det.

En intens bølge med kvalme kom over meg, jeg har ikke hatt det så j#vlig siden jeg var innlagt på sykehuset for to år siden. Da var jeg dehydrert og helt tom for krefter, men det var ikke tilfelle denne gangen. Jeg kaldsvettet der jeg satt, og jeg kjente at dette ikke ville gå over før jeg hadde fått tømt meg på en eller annen måte.

Stakkars gubben, han hadde jo mer enn nok med seg selv. Jeg fikk kranglet meg til en tur på dostolen, for jeg skjønte at jeg ikke kom til å klare å sitte på det vanlige toalettet. Etter det bar det i seng med både kjerringa og gubben, men jeg kjente at påkjenningen fortsatt hang igjen i kroppen når jeg våknet i dag.

I dag var det også tid for Ansvarsgruppe møte igjen, og det var en perfekt måte til å ta opp problemet med magen. Jeg er så glad for at jeg har så mange gode fagfolk rundt meg, som gjør alt de kan for at jeg skal ha det bra. Fastlegen min kom også, og hun fikk sjokk når jeg nevnte at KK hadde satt meg opp på operasjon. Det viste seg at fastlegen hadde gjort det jeg ba henne om, hun hadde bare henvist meg til en konsultasjon. Så hva kvinneklinikken har tenkt på når de satte meg opp til operasjon får jeg nok aldri vite, men nå er jeg bare glad for at den er avbestilt…

” Bare en gang til mamma ” . En liten gutt står med bedende øyne og stirrer på meg , blikket hans går fra meg til en datamaskin.
Jeg måtte nemlig mimre litt i går kveld , en film av min første paraglider tur ble funnet frem.
” Kom å se ” ropte jeg til en liten gutt , jeg vet hvor mye han liker å se på gamle minner sammen med meg.
“ Åååå nå er du høyt oppe mamma , og i den båten satt jeg og pappa “

Hele tre ganger måtte jeg spille den av , men jeg tror han syns det var mer gøy å se seg selv enn meg i lufta.
“ Se mamma , jeg tør ikke si noe , jeg sitter bare stille ”
På videoen prøvde en reporter å få en liten gutt i tale , og det la en liten gutt merke til nå.
Men det var ikke den eneste filmen vi så , for på youtube hadde jeg lagret filmer fra de siste syv årene.
Syv år føltes plutselig ut som et helt liv , for på en skjerm dukket det opp utallige minner.

Minner jeg aldri ville vært foruten , minner jeg aldri ville ha fått dersom jeg ikke hadde blitt syk.
Når alt ble mørkt for syv år siden åpnet det seg en ny dør , en dør mot livet her og nå.
Alt det jeg trodde var borte for alltid kom sakte men sikkert tilbake , gleden ved livet vendte tilbake på ny.
Sterkere og varmere enn noen gang før , jeg fikk gjentatte ganger bevist at det jeg trodde var umulig var mulig likevel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Livet med denne sykdommen har lært meg mye , ALS har gitt meg muligheter jeg aldri ville fått dersom jeg fortsatt var frisk.
Men den har også gitt en hel familie opplevelser , herlige opplevelser som vi nå kan se tilbake på.
Det føles som om jeg har opplevd mer på syv år enn gjennom et helt liv , det føles som om jeg har levd to ganger.
For syv år siden trodde jeg livet var over , men er det en ting jeg har lært på disse årene så er det at livet ikke er over før det er over…

Jeg har vært sammen med gubben i 14 år nå, men aldri har jeg sett at gubben har utført treningsøvelser. Men i går våknet konkurranse instinktet til gubben, og plutselig lå han på gulvet for å demonstrere sin styrke. I går bestemte vi oss for å dra på tur, min eldste bror hadde dagen før invitert oss på middag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mine foreldre ble også med, og min eldste sønn heiv seg også med til mors store glede. Det er faktisk et helt år siden vi var på besøk hos de sist, hytta i mitt barndomsparadis har blitt samlingspunktet det siste året. Der inne bor også min lillebror, så da har vi slått to fluer i en smekk. Min eldste bror bor på Austevoll, en nydelig øy ut i havgapet. Jeg syns vi har en fantastisk utsikt, men den kan ikke måle seg mot utsikten til min bror.

Min bror og fruen sto klar i tur tøy  når vi kom, men når jeg kom ut av bilen skjønte jeg at den turen måtte bli uten meg. Den iskalde vinden fra havgapet var nok til at jeg meldte pass, så mens de andre gikk på tur gikk jeg og gubben inn i leiligheten sammen med min far. Middagsbordet sto dekket og klart når vi kom inn, men skulle man bedømme ut i fra potetene som var skrellet så skulle man tro de ventet en bataljon inn døren.

Turfolket valgte en kort løype denne gangen, for nå skulle det lages et herremåltid. En liten gutt spratt opp når han fikk tilbud om å være med å kokkelere, og i går lærte han å lage hjemmelaget potetmos. En svær gryte med oksekjøtt ble satt på bordet, og kjøttet var så mørt at jeg også klarte å spise det. Inspirert av den franske retten boeuf bourguignon imponerte de oss igjen, oppskriften finner du HER.

Men gårsdagens store høydepunkt kom etter middag, og det var en liten gutt som startet det hele. “Hvor mange armhevinger klarer du onkel” kom det plutselig fra en liten energibylt i sofaen, og da var det i gang. Alle måtte bevise sin styrke, og det ble fort klart at en liten gutt slo de alle. Jeg ble nærmest målløs når jeg så hvor mange en liten gutt klarte å ta, taekwondo treningen hadde gitt utbytte.

Min bror var den første som måtte til pers, filmen kan du se HER. 
Så heiv min eldste sønn seg ned på gulvet, også han fikk bestått av en liten gutt. Den eneste som gjensto var gubben, og det var da han ble satt under et massivt press. Men så lett er det ikke, gubben er god på å lukke ørene når han ikke vil høre. “Han klarer ikke det uansett” sa jeg ertende mens jeg tittet bort på gubben, og de ordene fikk fart på gubben.

Før jeg rakk blunke lå han på gulvet, og det var da jeg fikk meg litt av et syn. De fem første gikk lekende lett, men når han nærmet seg nr 8 begynte topplokket til gubben å skifte farge.
Gubben ble rødere og rødere i topplokket for hver armheving han tok, men han klarte likevel 18 stk. Så den som måtte bite i seg ordene var meg, men jeg fikk i det minste underholdning. Filmen kan dere se HER. Vi hadde en strålende dag hos min bror, det ble en god lørdag med stor underholdning….

Jeg blir så provosert hver gang vår nye helseminister viser seg på Tv, og jeg tror neppe jeg er alene. Først kutter de til beinet innenfor helsevesenet, og så fjerner de fritt sykehus valg.
Men det jeg reagerer mest på er alt det pisset hun lirer av seg, og den ansvarsfraskrivelsen hun utviser.

De siste ukene har vi fått et innblikk i hvordan helseomsorgen er i dette landet, og vi kan trygt si at den trenger et realt løft. Både pårørende og ansatte har ropt ut, ropt etter hjelp fra vår nye helseminister. Men hva gjør hun?? Jo hun vasker sine hender og ber kommunene skjerpe seg. Selv har hun ingen ansvar, kommunene må selv sørge for at helseomsorgen fungerer.

Som om ikke det er nok så går hun ut på Tv og ber oss planlegge vår egen alderdom, og det var da det virkelig rablet for meg. Er hun egentlig ved sin fulle fem???? For er det ikke hennes og våre folkevalgte sitt ansvar å legge til rette for oss?? For de som har god råd er det helt greit å planlegge frem i tid, men hva med de som ikke penger på bok? Hva med de som ikke har noen pårørende som kan røpe ut på deres vegne?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg stiller spørsmålstegn ved prioriteringen regjeringen holder på med, de øser ut med millioner på det jeg ser på som uviktige ting mens de kutter i det som burde bety mest. Mens våre eldre dør i ventekø planlegger våre folkevalgte for fremtiden, problemet er bare at de har brukt 20 år på å planlegge.

Nå syns jeg våre folkevalgte bør gå litt i seg selv, og se på de prioriteringene de har gjort de siste årene. Det siste vi trenger er at helseomsorgen i dette landet faller sammen, dessverre ser det ut som vi er på god vei mot et sammenbrudd allerede nå. Det våre eldre trenger nå er handling, de har ikke tid til å vente. Vi har sett det lenge nå, kommunene klarer ikke sitte med ansvaret. Så nå er det på høy tid at regjeringen griper inn, og gir øremerkede midler i bøtter og spann for å sikre at de mest sårbare i dette landet blir tatt vare på…