Livet er fantastisk! For på tross av alle utfordringer jeg har i hverdagen, på tross av all motgang jeg har opplevd hittil i livet, så elsker jeg fortsatt livet! Faktisk så har jeg mer livslyst nå enn når jeg var frisk, for nå er alle sanser skjerpet og jeg får mer ut av hver enkelt opplevelse. Hver dag gjør jeg nye oppdagelser, det kan være små ting som at blomstene får nye knopper, eller at solen lyser opp havet på en måte som jeg ikke har sett før. Små ting som jeg som frisk ikke ville ha lagt merke til.

Jeg føler meg heldig som får erfare livet på en annerledes måte enn tidligere. For før dreide livet seg i hovedsak av å gå på jobb, trening, familie og fritidsaktiviteter. En hektisk hverdag med lite tid til overs, ja av og til ble det så travelt at man glemte nesten å puste. Sånn er det sikkert for de fleste av dere, lite tid til å stoppe opp for å lukte på blomstene.

Men det er på de travleste dagene det er ekstra viktig å stoppe opp, viktig at ikke stresset tar overhånd, da er det ekstra viktig å trekke pusten, eller gjøre som meg, lukte på blomstene. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var flink til å stoppe opp, men de få gangene jeg gjorde det, da oppdaget jeg gleden med livet, det var i de små øyeblikkene jeg fikk de største lykke følelsene.

Det finnes ikke en deiligere følelse enn når du opplever at hele kroppen slipper taket, og alt du føler er en indre ro. Alle bekymringer fordufter, og i et lite øyeblikk der er du fri fra egne tanker og virkelig tilstede i nuet.  Er det lenge siden du hadde denne følelsen? Nå går vi heldigvis inn i en fin tid, det er ferietid og man får virkelig tid til å være tilstede for seg selv og for andre.

Etter at jeg ble syk ser jeg viktigheten av å ta vare på seg selv, men også viktigheten med å være tilstede. For det er når du gjør dette, at de små øyeblikkene fylt med glede dukker opp. Det er rett og slett blitt for enkelt å legge seg på sofaen med mobilen i hånda, mens barna ligger på hvert sitt soverom og surfer på nettet.

Vi må bli flinkere til å bruke mer tid på oss selv og hverandre i hverdagen. Tenk på alt det fine vi går glipp av når vi sitter med nesa ned i telefonen. Nei kom dere ut, ta med dere barna og gå dere en tur. For det er da de gode samtalene kommer, det er da de små øyeblikkene fylt med glede dukker opp, det er når dere er virkelig tilstede at magien oppstår…

Brått var man tilbake til hverdagen igjen, jeg er igjen tilbake i lenestolen og med dataen fremfor meg. Men for en helg det har vært, og for en fin avslutning på helgen det ble igår. Tenk å starte søndagen med ferske nylagde lapper fra naboen, og avslutte søndagen med besøk og gaver til Isak, gjett om han var fornøyd, ja vi alle var fornøyd.

For igår kveld kom mine foreldre på besøk, og midt i besøket kom også en god venninne av meg uanmeldt på døren. Det er alltid koselig med besøk, jo flere jo bedre. Men hun hadde også med seg en overraskelse til Isak fra sin svigermor, samme snille damen som strikket nydelige sokker til meg for en stund siden. Denne gangen var det Isak som fikk nydelige strikkede sokker, ja flere par til og med. Som om ikke det var nok, så fikk han også en betongbil fra lekebutikken. Gutten ble i fyr og flamme her.

Overraskelser står vist i kø for oss i disse dager, vi er evig takknemlig over all den omtanken vi blir møtt med. Så tusen takk til deg igjen, snille deg, som bryr deg så mye og tar deg bryet med å strikke deilige varme sokker til oss, det betyr uendelig mye.

Idag skulle jeg egentlig ha fysioterapi, men den ble utsatt til imorgen. Det er lenge siden jeg har gledet meg til å få litt behandling, men gudene skal vite at jeg trenger det etter alle sprell jeg har gjort i helgen  🤣For å si det sånn, jeg kjenner på kroppen at jeg lever, det skal tydeligvis ikke gå upåvirket hen og fly paragliding 😂Så nå går det nok en god uke før smertene slipper taket, men vet du hva, jeg kunne ikke brydd meg mindre.

For er det en ting jeg vil, så er det å kjenne at jeg lever, jeg hadde glatt flydd i dag igjen dersom jeg hadde hatt muligheten. Ingen smerte i verden kan ta fra meg denne opplevelsen, det er en liten pris og betale for en opplevelse så stor. Så om det er noen der ute som trenger forsøkskaniner som er handikappede til ekstremsport, jeg stiller gjerne opp 😅

For et drittvær vi plutselig fikk! Det fosser ned ute, det er dråper store som kattunger, ihvertfall høres det ut sånn. Så her er det bare å holde seg innendørs, vi får heller finne på noe inne i ettermiddag. Jeg er glad Isak er i barnehagen, for da får han i det minste slitt seg litt ut. Han var mye inne i går og det merket vi får å si det sånn. Det er mye energi i en så liten kropp, og han herjet vilt her igår kveld.

Han har jo nå sluttet med smokk på dagtid, han har kun brukt den ved innsovning på kvelden. Men igår glemte han hele smokken og sovnet uten. Halleluja sier bare jeg, nå er vi på riktig vei. Det er slutt på bleier, han går på do alene, helt tørr på natta fra dag 1 egentlig, og nå klarer han seg mesteparten av tiden uten smokk også. Nå er han virkelig blitt stor den gutten.

Så nå gleder jeg meg bare til vi skal reise på ferie sammen, besøke Kaptein Sabeltann og alle hans menn, det blir stas det. Men idag skal vi bare kose oss inne, drømme oss bort til sommerens glade dager, og kjenner jeg Isak rett, så blir det vel en tur inn i fantasiens verden, så gjenstår det å se hvor turen går idag…

 

Legger ut en liten filmsnutt til av helgens begivenhet, håper på å få hele filmen tilsendt snart…

 

Jeg kunne ha blitt oppi luften for alltid, sveve rundt under himmelen så blå mens fjelltoppene passerte under meg. Sveve vektløs blant skyene, fri som fuglen mens vi hvilte oss på vinden. Høyt der oppe kom jeg til live igjen, jeg følte meg fri igjen. Fri for sykdom, sorg og bekymringer, alt jeg følte var lykke og en deilig kribling i kroppen.

I en liten stund ble alle mine sorger borte, hodet ble tømt for tanker, jeg var i ett med naturen. Vannet lå speilblankt under meg, solstrålene traff mitt ansikt, jeg lukket øynene og kjente hvordan luften fant veien ned i lungene. Jeg følte jeg kunne puste igjen, alt var så lett, jeg klarte å trekke pusten dypt ned i mine lunger , alt føltes så enkelt, der og da var jeg meg selv igjen.

Det fantes ikke hindringer, alle lenker var brutt fri, det var ikke en ting jeg ikke kunne gjøre, i et lite øyeblikk var jeg ikke avhengig av hjelp, jeg var fri! Menneskene under meg var små og nesten usynlige. Jeg så hvordan livet gikk videre uten meg på bakken. Bilene som hastet avgårde, toget som tøffet avsted, små barn som lekte lykkelig i strandkanten, og jeg tenkte stille inni meg, det er sånn det må føles når man dør.

Redselen som griper tak i deg når du ligger på det siste, men som sakte men sikkert slipper taket og en ny følelse tar over. En frihetsfølelse som flommer over deg, som visker vekk alle bekymringer og sorger du har hatt gjennom et helt liv, en beroligende følelse av fred og lykke, en kriblende følelse som brer seg gjennom hele kroppen, som om du er nyforelsket på ny.

En følelse av å bli født på nytt, nysgjerrig på hva som finnes bortenfor fjelltoppene, jeg følte meg som et lite barn igjen. Klar for å starte livet, nysgjerrig og oppdagende, klar for å ta sine første skritt inn i det ukjente. Jeg følte meg klar for å erobre verden!

Aldri har jeg følt meg mer levende, aldri har jeg følt meg nærmere himmelen. Titte ned på livet under, se mine kjære langt der nede lykkelige og trygge, Gud jeg håper det blir sånn når jeg dør, for da har jeg ingenting å frykte. En følelse av fred som omringet mitt hjerte, en trygghet om at jeg kan forlate denne jord i visshet om at mine kjære vil klare seg.

Nå sitter jeg her i godstolen igjen, jeg har landet og er trygt tilbake på jorden. Men jeg lengter allerede tilbake, lengter tilbake til det øyeblikket hvor jeg var fri, fri som fuglen, fri til å bare være meg….