Kjære Mamma
Ordene strekker ikke til når jeg skriver dette. I ni måneder gikk du og bar meg frem, følte på enhver bevegelse jeg gjorde, gledet deg til den dagen jeg skulle se verden for første gang. Du har vært der for meg fra første stund. Jeg vet du har hatt tunge stunder, det var sikkert ikke enkelt å ha en mann som jobbet mye borte og samtidig oppdra fire barn. Men du gjorde det mamma, du klarte det.
Du sto i det når jeg var mye syk som liten, du trøstet og ga meg trygghet når jeg trengte det som mest. Selv de gangene du må ha kjent på frykten selv, klarte du å få oss til å føle oss trygge. Jeg var nok ikke alltid like enkel å ha med å gjøre, og vi har hatt våre feider. Men når det stormet som verst rundt meg så var det alltid deg jeg ringte til, og du stilte bestandig opp uten å kreve noe tilbake.
Jeg må få takke deg mamma. Takk for alle tårer du har tørket, for alle skrubbsår du har lappet sammen, for alle bursdager du har stelt i stand, og for alle timer langs en fotballbane eller i en håndball hall. Du har vært med meg på hele min reise og jeg vil alltid være deg evig takknemlig.
Som voksen og med egne barn, føler jeg meg heldig som har deg som mormor for mine barn. Du er både engasjerende og interessert i alt de driver på med. Så ble jeg syk, alvorlig syk. Den dagen jeg fikk diagnosen kommer jeg alltid til å huske. Men igjen var det deg og pappa jeg ringte til først. Dere holdt meg fast den dagen, fikk roet meg ned og klarte sakte men sikkert å bygge meg opp igjen.
Vi har delt mange opplevelser sammen, og vi har vært på mange turer både innenlands og utenlands. Jeg er så evig takknemlig for alt du bidrar med, for alle opplevelser vi kan dele sammen, og for alle minner du er med på å skape for meg og familien.
Jeg har dager der jeg skulle ønske jeg var liten igjen, skulle ønske jeg kunne krype opp på fanget ditt for å få noen trøstende ord. Men du klarer fortsatt og gi meg trygghet. Jeg vet at du er bare en telefonsamtale unna dersom det skulle være noe, og nå som det stormer som verst rundt meg, så er du der og plukker meg opp gang på gang. Takk mamma, jeg er uendelig glad i deg!
Kjære Pappa
Store, sterke, trygge pappa. Du var helten min som liten, det var ikke en ting i denne verden som du ikke klarte og ordne. Når du løftet meg opp og bar meg i dine armer, var jeg den tryggeste jenta på jord. Du behandlet meg som en prinsesse, og det var ingen tvil om at jeg var en pappajente som barn.
Før du begynte for alvor å reise bort med jobben, fikk jeg lov til å være med deg på din arbeidsplass. Det var så stort for en liten jente og få være med deg på jobben, sitte i kantina sammen og spise skive med egg og ansjos. Ansjosen fikk du, for den var jeg ikke særlig begeistret for. Men jeg husker det pappa, jeg husker dagen som om den skulle vært i går.
Havet har vært vår lekeplass. Du tok meg tidlig med deg ut i båt for å sette garn. Allerede før skolealder hadde jeg lært mye om både båtsmann knuter, fiske og hvordan man manøvrerer en båt. Jeg ser tilbake på disse stundene med mye glede. Eneste utfordringen for meg var at jeg syntes så innmari synd på disse småfiskene som lå og gispet etter luft i båten. Så mens du var opptatt med å trekke garn, tok jeg meg frihet til å hjelpe fiskene litt. Jeg glemmer aldri uttrykket ditt når du snudde deg, og innså at middagsmaten hadde forsvunnet over bord, like fort som den kom opp.
Selv om du etterhvert begynte å reise mye, så har jeg bestandig følt at du har vært tilstedeværende. Du ringte ofte hjem, og når du først kom hjem på friperiode, var det rene skjære julestemningen i hus. Du hadde alltid med deg både gaver og godteri, til stor jubel fra oss. Vi var til og med så heldig og få være med deg på jobbreise en gang, og det var ikke småtterier. Vi dro nemlig til Saudi Arabia! Det er en tur jeg aldri kommer til å glemme.
Vi har hatt mange fine stunder sammen, men også utfordrende stunder, som da du ga et inderlig forsøk på å lære meg matte. Der skortet det nok på tålmodighet hos oss begge to.
Jeg må få takke deg pappa. For alt du har lært meg, for alle verdier du har gitt meg, tålmodigheten din når jeg utagerte som verst i puberteten og for tryggheten du ga meg som barn. Jeg vet at min sykdom har gått hardt innpå deg, men du skal vite at selv om jeg nå kjemper meg gjennom dagene, så gir du meg fortsatt trygghet. En trygghet om at du fortsatt er her for meg, og du stiller bestandig opp enten det er for meg eller barnebarna. Jeg er så inderlig glad i deg, og sammen er vi sterke.
1 thought on “Kjære mamma og pappa”