I et lite mørkt rom lå jeg i går kveld og tenkte på døden, den samme døden som mange ikke tør å tenke på. Mørket hadde igjen lagt seg over landet vårt, og der lå jeg igjen med hodet fylt av tanker. På veggen ved siden av sengen henger bilder fra fortiden, en 16 år gammel jente kikker ned på meg der jeg lå i sengen. Så ung men likevel voksen, og i armene hennes ligger en nyfødt liten gutt.
Når jeg ser tilbake på min ungdomstid så ser jeg bare ansvar, voksenlivet traff meg hardt og brutalt. Døden har alltid tatt en stor del av livet mitt, og kanskje det er derfor den ikke er så skremmende for meg lenger. Bare 17 år ble jeg alenemor for en tre måneder gammel gutt, for det var da min kjæreste tok sitt eget liv.
Fire år etter skjedde det igjen, når min andre sønn fylte ett år mistet også han sin far til døden. Etter det ble jeg nærmest immun, og selv om jeg opplevde flere dødsfall etter det så klarte jeg ikke ta det innover meg. Så var det min tur til å få dødsdommen, og der og da virket det så blodig urettferdig med tanke på fortiden min.
Når jeg lå i sengen i går følte jeg meg plutselig hjemsøkt av døden, for uansett hvor jeg snur meg er den der og visker meg i øret. Nå er jeg inne i mitt tiende år som syk, og det merker jeg på kroppen. Jeg vet ikke når min tid her er omme, men jeg vet at når den dagen kommer vil jeg være klar.
Jeg har vært heldig som har fått så mange år sammen med mine, og forhåpentligvis får jeg noen år til. Men nå har jeg levd så lenge med tre små bokstaver at når døden en dag kommer så vet jeg at den blir befriende for meg og mine, for da får vår sorg en avslutning. I ti år har vi ventet og sørget, men det er først når jeg er borte at mine kjære kan gå videre…
Dette var sterkt å lese,feller noen tårer.Så urettferdig kan live være.At du klarer
å se glede av småting er beundringsverdig.🌹
Tusen takk Elin 💖
Hva du har maktet i så unge år. To pappaer tatt ditt liv.🥲🥲men din datter pappa lever. Så fikk du ALS efter ditt4 bar ? Din psyka er nok større enn gjennom snittet tror jeg. Tenker mye på deg, .❤️❤️🙏💐
Tusen takk Astrid, men jeg kan takke alle disse erfaringene for at jeg har fått en så sterk psyke 💖
Livet er urettferdig.Noen får mer enn man skulle tro var mulig å klare.Du har vel mildt sagt fått din dose.Likevel klarer du å finne glede i de små tingene.Det er bare beundringsverdig.
Ja jeg har fått min dose, jeg kan bare håpe på at jeg får det lettere i mitt neste liv.
Ord blir fattige når man hører hva du har gått igjennom Vivian , og ja livet er så urettferdig mot noen, og i mørket er vi alle små og alene . Det er da det vanskelige tankene kommer: hvorfor , hva med, hva kan jeg gjøre , hvis om atter som osv . Noen netter må være forferdelig lange . Og det er derfor jeg bøyer meg i støvet for deg , du er utrolig sterk ,men noen ganger er det lov til å være litt svak🥰🥰🥰
Tusen takk Mette, ja noen ganger må man være svak for å klare å være sterk 💖
Kjære flotte Vivian! Du har vært gjennom langt mer enn noe menneske skal kunne takle. Likevel klager du aldri. Din visdom og dine refleksjoner rundt livet og døden er beundringsverdige. Det å miste kjære, spesielt i ung alder, preger en for resten av livet. Det vet jeg dessverre selv av egen erfaring. Jeg håper du får gode dager fremover. God klem fra Birgitte
Ja det er traumer jeg aldri blir kvitt, men det er også takket være den bagasjen at jeg har fått en sterk psyke 💖