MAMMA PÅ HJUL

Av og til tar jeg meg i å irritere meg grønn over all reklamen på TVen. For det finnes ikke noe mer irriterende når favorittprogrammet blir avbrutt av endeløs reklame om mote, elektronikk eller vitamintilskudd.

En film på en lørdagskveld tar fort tre timer å komme seg igjennom på grunn av stadige avbrytelser om meierismør, treningsutstyr eller det som verre er, reklame for spill nettsteder.

Men av og til, innimellom all drittreklamen er det noe som treffer. Det treffer deg midt i hjertet, enten i form av latter, gråt eller ettertanke. Ja takk, mer av disse reklamene, mindre av overflødig piss. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har tidligere nevnt REMA 1000 som en favoritt, men her om dagen så jeg en reklame som ga meg ettertanke, reklamen til Talk More. Har dere sett den?? Den tar for seg et viktig tema, psykisk helse og depresjon. Den traff meg midt i hjertet og ga meg noe å tenke på. Men mest av alt, jeg kjente meg sånn igjen i reklamen, jeg har selv vært der!

For jeg har selv opplevd at venner forsvinner, forsvinner fordi jeg ikke klarer å være med på aktiviteter eller gøyale ting lenger. Forsvinner fordi de tenker ” hun sier bare nei likevel”! Forsvinner fordi jeg ikke har krefter eller psyke til å delta på de samme tingene som før. 

Men hva med å vri på det folkens, hva med å heller møte mennesker på deres egne premisser, hva med å heller møte de der er i livet? Du trenger ikke bruke mye krefter på å finne på ting, du trenger heller ikke bruke mye penger på å gjøre noe, det eneste du trenger å gjøre, er å gi litt av din tid.

Det trenger ikke bety all verden for deg, men det kan bety hele verden for motparten. Jeg har selv opplevd hvordan det er å bli holdt utenfor, prøve så godt man kan men likevel er det ikke godt nok. Jeg vet så innmari godt hvordan det er å trosse angsten, inviterte til personalfest, og det dukker bare opp to stykker selv om du har fått svar fra tyve.

Jeg har en bønn til dere alle. Gå inn for å være et medmenneske, se andre mennesker for den de er og ikke for hvordan de burde være. Det er de enkle og små tingene som burde bety noe, ikke hvor mye penger man har eller hva slags utdanning man satser på. Hvem vet, kanskje kan du lære noe av å møte mennesker på andre premisser enn dine egne?

Herlige søndag  😊. Ute skinner sola og snøen ligger som et hvitt teppe på bakken. Denne søndagen blir okkupert av fotballkamper og litt ute aktivitet mellom slagene. Vi startet opp med 30 km skirenn for kvinner, og selvfølgelig tok Therese Johaug seieren hjem, Heia Norge!! 

Vi måtte jo og ut en tur, Jeg klarer ikke å sitte inne og se på at solen skinner. Det var deilig å kjenne at den har begynt å varme igjen. Isak er som vanlig full i energi, det eneste som hjelper på energibunten er å komme seg ut. Han har rullet, klatret, hoppet og svømt i snøen. Når jeg tenker :”nå er han nok sliten”, da er han på igjen, med full gass og høyere lydnivå enn noen gang før. Men nå er vi kommet oss inn igjen, og nå virker det som at han har fått frest i fra seg.

Naboens stol på hengeren, var perfekt å leke i!

I dag spiller både Liverpool og United hver sine kamper, til stor glede for både mor og datter. Så det er ihvertfall ingen tvil om hva vi skal bruke tiden på idag. Jeg føler meg litt bedre i dag, klarte faktisk å få sove litt utpå morgenkvisten. Ja, helt til det kom en liten “arbeidskar” og begynte å kjøre senga mi opp og ned i mente, for han skulle kjøre betongbil og blanderen ( altså meg) måtte være med.

Jeg får virkelig gjennomgå. Han har lært seg med alt av fjernkontroller til alle tingene jeg bruker. “Gåmaskinen” min blir brukt som heisekran, han heiser seg selv opp og ned. Senga mi er blitt omgjort til betongbil, og det spiller liten rolle om jeg er oppi senga eller ikke, han hever både bein og rygg uavhengig. Så det er bare å holde seg fast, selv om jeg ikke klarer det 🤣.

Den som kunne ha vært flue på veggen her til tider hadde nok fått seg en god latter. Men han er nå omtenksom, spør alltid om det går bra for meg før han heiser meg opp, og er veldig opptatt av at jeg må ha sele på meg når vi kjører “betongbil”! “Er du inni betongbilen mamma”? Roper han, før han skrur på gassen og legger ut på tur.

En pirat må jo ha flagg!! 

Her er det altså full rulle fra morgen til kveld, og jeg ville ikke ha hatt det på noen annen måte. I går fant han ut at han hadde jo ikke sjørøver flagg! ” kaptein Sabeltann” må jo ha flagg!! Da var det ingen annen råd, mor måtte printe ut flagg fra nettet, og assistenten måtte mekke det sammen. Det er ikke så mye som skal til for å glede, og han var tydelig fornøyd og stolt over det nye flagget. 

Han er nå godt opplært. For når storesøster måtte gå midt i Liverpool kampen, og jeg sa til min mann at han bare kunne bytte kanal, da kom det fra den lille krabaten:“Neeei, det er jo kamp”!! Nå skal vi bare kose oss resten av dagen, og lade opp til enda en bursdagsfeiring i morgen, for da har eldstemann bursdag. Ha en trivelig søndag….

Dette våknet jeg opp til i dag! 

I løpet av natten er det blitt full vinter igjen! Våren er lagt på is, og herr vinter har igjen meldt sin ankomst. Ja så fort snur det altså, men jeg ble rimelig sjokkert over mengdene som har kommet. Det ser ikke ut som det skal gi seg heller, for det fortsetter å lave ned.

Det var nå en gutt som var lykkelig når han våknet i dag. “Mamma, mamma, det har snødd, MASSE”! Det er alltid hyggelig med en værrapport tidlig på morgenen. Så når jeg endelig kom meg opp, kom gutten inn igjen , rød i kinnene, etter å ha vært ute og lekt i snøen.

Jeg var jo på kamp i går, og for en kamp det ble! Vi trosset både vær og vind, og jeg trosset formen, alt for å kjøre en time til bortekamp. Det visste seg tidlig at det skulle bli en jevn kamp, og det sto 1-1 til pause. Med nervene i høyspenn var det bare å gjøre seg klar til andre omgang.

Andre omgang hadde alt. Mål, straffespark som ble reddet av vår suverene keeper, og annullert mål. For motstanderen økte raskt til 2-1, og da var det opp til oss. Vi klarte å score et mål til, men det ble annullert av dommeren. Hvor er VAR når vi trenger den 🤣? Men helt klart en god kamp på tross av et litt surt tap.

På tross av tap, var min datter fornøyd med egen innsats. Jeg var ihvertfall fornøyd. Etter å ha vært ute med skade i mange måneder, ble jeg mektig imponert over det jeg så igår. Det er virkelig en utakknemlig jobb å være forsvarsspiller. De får sjelden eller aldri “kred” for noe uansett hvor bra de spiller, og det er altfor lett å skylde på forsvaret når noe går galt. Men det er akkurat derfor min datter spiller som midtstopper! Hun liker utfordringen, og trenger ikke ros for å prestrere. Så i dag vil jeg hylle alle forsvarsspillere, all ære til dere for den jobben dere gjør!! Dere står der sterke som noen bautaer, klare for å forsvare dere med nebb og klør. Stå på videre, vi trenger dere!! 

Jeg fikk meg en aldri så liten overraskelse i går. Ja, jeg fikk faktisk sjokk! Jeg og min kjære har vært sammen i omtrent 12 år nå. I løpet av disse årene har jeg fått blomster kun en gang, men igår på selveste kvinnedagen glimtet han altså til. Tårene og snørret rant, mens jeg hulket frem, “tusen takk”! Jeg var jo så dårlig i går og trengte virkelig en oppmuntring. Da gjorde det ekstra godt å bli gjort litt stas på.

Nå skal jeg nyte resten av dagen med mine kjære. Isak har i dette øyeblikk tredd på meg nisselue, for nå skal vi til Nordpolen å hente gaver. Nyt dagen….

Hvor var dere da Oddvar Brå brakk staven? Eller når Norge slo Brasil? Hvor var du når Vebjørn Rodal tok OL gull på 800 m, eller når håndballjentene ble verdensmestere for første gang.

Vi har mange store sportsøyeblikk som vi kan se tilbake på og glede oss over. Kvelden i går ble avsluttet med et sånt øyeblikk. For hvor var dere når Man.United tok rotta på PSG?? For et øyeblikk, for en kamp!! Jeg er overlykkelig over at jeg fikk oppleve dette! Min mann som egentlig “hater” fotball, endte opp med å bli den verste av oss. Han klarte knapt å sitte i ro, finnmarksglosene satt løst og han endte opp på gulvet etter straffesparket.

“Scorer han nå så tar jeg ti situps”! Og som en mann av sine ord var det ingen vei utenom en aldri så liten treningsøkt. Så mens han lå og pustet og peste på gulvet, så tenkte jeg yes!! For det er øyeblikk som dette som gjør at jeg elsker fotball. Ballen er rund og kampen er ikke over før dommeren har blåst i fløyta. Med andre ord, alt kan skje i en fotballkamp. Det er på sånne dager jeg er glad for at jeg lever!

Kvelden i går var litt utenom det vanlige. Jeg kom meg ut en liten tur, men det endte opp med lettere kaos. Jeg hadde en forferdelig hodepine i går, og da pleier det å hjelpe med frisk luft. Men vi hadde knapt vært ute i ti minutter før det dukket opp et problem. For bortover gaten kom en hund gående, uten eier hadde den vel bestemt seg for å lufte seg selv denne kvelden. Problemet var bare at den nektet å forlate oss, og vi visste ikke hvem den var sin.

Men så begynte jeg å tenke på noe min datter fortalte meg i fjor sommer. Da hadde en hund fulgt etter henne, en hund som lignet denne. Så vi tok hunden med inn, og min datter bekreftet at jo det var samme hund. Vi valgte å legge ut bilde på Facebook, og takket være en melding fra en dame som visste hvor den hørte til, fikk vi omsider levert den tilbake. Men kvelden endte nå bra, med storkamp på Tv og en god gjerning unnagjort kunne jeg legge meg rimelig fornøyd.

Herlighet hvor det har regnet i natt, takrennen er fortsatt ødelagt, så jeg ble liggende å høre på buldringen fra den i natt. Det har til og med sluddet idag. Nei og nei! Nå vil jeg ha sol og varme! Jeg bare håper at været bedrer seg til i morgen, for da er det kamp og jeg skal være på sidelinjen og heie de frem.

Det blir ihvertfall ingen annen råd enn å holde seg inne i dag. Jeg får heller se om jeg finner meg en ny spennende serie å følge med på. Nå får jeg heller glede meg til barna kommer hjem, og pønske ut noe til middag i dag. Tror det blir pizza i dag. Håper dere har hatt en fin uke så langt, og tenk, i morgen er det fredag igjen….

Mandag betyr fysioterapi. Jeg var ikke litt i humør til å få behandling i dag. Jeg tror jeg sto opp med feil fot i dag, selv om jeg alltid står opp med begge føttene samlet 😂. Humøret var ihvertfall dårlig idag når jeg våknet. Jeg drømte at jeg løpte maratonløp i natt, men uansett hvor fort jeg løp kom jeg meg aldri over målstreken.

Tror faktisk at jeg har løpt så mye i natt at jeg har brukt opp kreftene mine 😂. Jeg var ihvertfall så stiv og støl at man skulle ha trodd at jeg hadde fullført løpet på ordentlig. Det føltes så virkelig, men man blir fort dradd ned på jorden igjen når man våkner. Noen dager vil man bare ikke våkne, men bli i drømmeland der alt er mulig og ingenting er umulig.

Galgenhumor er viktig, uten den hadde jeg aldri kommet meg gjennom dagene. Så når jeg sier til mannen min at jeg må på toalettet og han svarer, ja, det står nå fortsatt på badet . Så pleier jeg å rope “feeerdig”, lenge før vi har begynt på prosessen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har noen venner fra Finnmark som pleier å sende meg daglige doser med morsomme videoer og sitater. Selv om jeg er i dårlig humør noen dager, så får de alltid opp humøret mitt med både vitser og filmer. Dere er bare best, og i dag fikk jeg denne tilsendt.

Uten humor blir dagene lange. For meg er det ihvertfall alfa omega. Galgenhumor er en overlevelse teknikk som jeg bruker daglig. Selv om de rundt meg syns at jeg til tider spøker vel mye om død og fordervelse, så er det helt naturlig for meg og gi litt humor rundt vanskelige temaer. Det bidrar til at hverdagen blir litt lettere å takle.

Hukommelsen min sviktet litt i dag. Jeg hadde helt glemt av at jeg hadde avtalt utprøving av kjelke med Nav i dag. Tidligere har jeg jo nevnt at jeg har savnet det å kunne delta på aktiviteter med barna. Men nå kan jeg få muligheten. Den var bare suveren og sitte i. Jeg satt både stødig og trygt. Tenk at jeg er så heldig at jeg nå kanskje kan komme meg i skitrekket igjen, eller få være med på skiturer igjen.

Nå må alle assistentene på kurs i slalåmbakken 😂. Det er ingen vei utenom, jeg skal i bakken, koste hva det koste vil 😂Det er bare og begynne å planlegge en Finnmark tur til vinteren, der er det ihvertfall større sjanse for snø. Jeg er ihvertfall klar, men det spørs om gubben er av samme oppfatning når han får høre om planene mine 😂

Jeg ble ihvertfall positiv overrasket over hvor god den var å sitte i. Det var godt med støtte på sidene og belter til beina. Det er synd at slike hjelpemidler kun er beregnet på barn, for når man er over 26 år så må man igjennom en lengre søkeprosess, og man må betale en egenandel for utstyret. Dette er noe som burde vært likt for alle, vi har like mye behov for aktiviteter selv om vi er voksne.

Jeg har ihvertfall behov for å kjenne at jeg fortsatt lever, få delta på det jeg kan, få oppleve litt fart og spenning i hverdagen. Det er rart det der, for alt jeg brukte å være redd for, det vil jeg gjerne gjøre nå. Ta fallskjerm for eksempel. Det kunne ikke funnet meg i å prøve noe sånt når jeg var frisk. Men nå derimot, nå må du gjerne kaste meg ut fra et fly. Jeg vil gjerne gjøre alt jeg i utgangspunktet er redd for, oppleve mest mulig mens jeg enda kan, få litt adrenalin i kroppen igjen, ja, kjenne at jeg lever fortsatt.

Men enn så lenge får jeg klare meg med kjelken. Nå bare håper jeg at søknaden går igjennom, så er det bare å komme seg ut for å  jakte på litt snø. Der steg humøret seg også opp et par hakk….