For det har virkelig vært en vidunderlig helg, med mange gode opplevelser. Det har vært godt å få tilbringe litt kvalitetstid med mine kjære, en avslappet stund i ro og mak, dele opplevelser og gleder sammen med dem, og bare ta dagene som de kommer uten de helt store planene. Det er slike dager som gir meg mest glede. 

Jeg fikk også en perfekt avslutning på helgen igår, jeg fikk nemlig dra på kamp. For selv om min datter løper rundt med gips på hånda, så stopper ikke det henne, og det var fint for meg å få se henne på banen igjen. Ekstra gøy var det når de dro seieren i havn også. Hele 4-1 vant de over et lag som ligger over de på tabellen. Gratulerer Åsane! 

Mandagen startet opp med fysioterapi som vanlig. Trøtt i trynet, og med en hårfrisyre tatt ut av en helt annen dimensjon, ble jeg bøyd og tøyd i alle retninger. For det har ikke vært noen god natt. Jeg ble liggende og irritere meg over de to små hårene som plasserte seg lekent under nesen min. Jeg har poffet og blåst halve natta i et forsøk på å få de vekk, uten hell dessverre. 

Jeg lurer på om gubben har hørt meg der jeg lå og pustet som en hval. Men kjenner jeg han rett så sov han nok godt uten så mye som en bekymring. For er det en ting han har alltid vært god på, så er det å sove. Ikke engang et jordskjelv kunne vekket han. Godt for han, ikke fullt så bra for meg. 

Heldigvis er natten et tilbakelagt kapittel, og jeg kan konsentrere meg om dagen idag. For i dag får jeg besøk. Min gode venninne og ektemannen er på en aldri så liten bytur, og kommer innom her på tilbaketuren. Det er alltid like koselig.

Så assistenten fikk plutselig mye å gjøre her. “Hent Isak, rydd bordet, skrell jordbær, husk kaffe “, roper jeg mens hun løper pliktoppfyllende rundt og ordner. Noen dager er bare sånn, plutselig skjer det veldig mye på kort tid, da er det godt å ha assistenter som kan hive seg rundt.

 

Vi hadde så fryktelig mye grillmat igjen etter 17mai,så idag slapp jeg å pønske ut middagsmat. Det var bare å fyre opp grillen og vente på servering, lettvint og godt. Nå nærmer klokken seg 18.30 , og vi sitter og spiser middag. Men fint folk spiser sent er det noe som heter, så jeg trøster meg med det.

Jeg håper dere har hatt en fin start på uken, og hvis ikke, så kommer det en ny dag i morgen med nye muligheter… 

En fin helg er over, en helg med mange gode opplevelser og fine øyeblikk. Vi har fått vært sammen med hverandre og våre fantastiske naboer. Jeg er privilegert som får bo hjemme, omringet av kjærlighet på alle kanter, livet er ikke over før det er over… 

Denne helgen har debatten om assistert dødshjelp igjen blusset opp. Dette er en fryktelig vanskelig debatt og begi seg inn på, nettopp fordi det er så mange medmenneskelige hensyn involvert. Men det er en viktig debatt, en debatt vi bør ta opp for alle de som er rammet av alvorlig sykdom med døden som eneste utfall.

For vi bor i verdens rikeste land, et land som har utallige ressurser, et helsevesen som har empati og omtanke i hovedfokus for våre aller sykeste. Vi prater opp og ned i mente om smertelindring og rett til en verdig død, men kan vi virkelig tilby dette uten at vi har svart på alle spørsmål, uten at vi har gått grundig igjennom alle medmenneskelige faktorer?

Spør du meg,  så er svaret på dette helt klart nei!! For vi er alle forskjellige som individer, vi har alle ulike synspunkter på hva et verdig liv er, men det er en ting vi har til felles, vi ønsker alle så langt det lar seg gjøre og dø med en viss verdighet i behold. Men hva innebærer dette? Hva vil det si å ha et verdig liv? Og hva innebærer en verdig død? 

Det er disse spørsmålene som er vanskelig å svare på,  nettopp fordi de er så forskjellig fra person til person. Svaret kan også forandre seg i løpet av sykdomsforløpet, fordi vi mennesker har en formidabel evne til å omstille oss. Dette bidrar til at det finnes ingen eksakte fasitsvar på denne debatten. Så hva kan vi så gjøre? Hvilke grep kan vi ta uten å tråkke noen på tærne? 

Vi kan selvfølgelig fortsette å debattere uten at vi kommer noe nærmere en løsning. Eller vi kan begynne og se på om denne praksisen i det hele tatt er mulig å få til med det helsevesenet vi har i dag. Vi må faktisk tørre å stille de vanskelige spørsmålene, og ikke minst, lytte til de dette gjelder, lytte til de som er syk, og gi de den respekten de fortjener med å løfte denne debatten til nye høyder. 

Derfor er det viktig at vi begynner å se på løsninger, og ikke bare lete etter svar. Dere må begynne med å stille dere selv spørsmålet om hva dere ville ønsket om det var dere det gjaldt. Det nytter ikke å fortsette med å stikke hodet i sanden fordi det er et vanskelig tema og prate om! Vi må ta grep, det er våres egne liv det gjelder, og Gud forby, men plutselig kan det være nettopp deg dette gjelder for…

For en dag, for et vær! Gradestokken peker stadig oppover, og idag er det ingen tvil, det er sommer i Bergen. Duften av nyklipt gress slår imot meg ute. Barna løper lettkledde og ivrige rundt meg, mens de stadig finner på nye eventyr. Blomstene kommer opp i alle slags farger , og ivrig fuglekvitter høres fra takrennen, for der har fuglemor bygget reir til de små. 

Rettigheter :tegninger.no

 

Vi går inn i en herlig tid, det er lettere å være til, lettere å leve. Samtidig så er det noe som gnager, som en skorpe på et sår som stadig blir revet av. For min lengsel er stor, etter en svunnen tid. En tid der jeg var frisk og kunne nyte en sommer med alle dens gleder.

Jeg savner å stå på brygga i lett duskregn en tidlig morgen. Se hvordan tåken letter , mens jeg finner ro fra havet, en stille stund bare for meg. Kjenne hvordan bekymringene slipper taket til lyden av bølgeskvulp i fjæresteinene. Tankene som flyter fritt, i takt med de små fiskene i vannet.

 

Jeg lengter etter båtlivet en deilig sommerdag. Være fri på havet blant sommerlette bølger og måkeskrik. Kjenne vinden danse i håret mens vi leter etter en holme i havgapet et sted. Sitte på en uberørt øy mens vi ser flammene fra et lite bål blant små steiner. Omringet av hav på alle kanter, lettkledde mens barneføtter vasser i vannkanten.

 

Jeg savner hagearbeid. Dyrke frem fantastiske blomster i alle slags nydelige farger. Se hvordan de spirer frem år etter år, hvordan de formerer seg og blir flere. Kjenne jorden som glir lett mellom fingrene mens jeg med en stødig hånd planter den ene blomsten etter den andre.

 

Jeg lengter etter en solnedgang sammen med mine kjære. Nyte de siste solstrålene som forsiktig berører mine små sommer fregner. Sitte tett sammen mens vi ser lyset fra solen forandrer seg, og gir et vakkert fargespill på himmelen blå. Se solen som sakte glir ned, langt ute i horisonten et sted.

Men tiden har forandret seg og jeg er ikke lenger herre over egen kropp. Så jeg må finne andre måter å nyte på, prøve å finne glede i det små. For like sikkert som sommeren kommer igjen og igjen, og blomstene vokser opp, så lover jeg, at så lenge det er pust i meg, å aldri gi opp… 

Gi meg din hånd

La meg ta deg med til et sted 

Et sted i mine tanker

Der vil du finne fred 

 

 

Gi meg din hånd

Kom og bli med

Til et vinterland 

På en vidde et sted

 

 

Gi meg din hånd

Jeg elsker dere mine små

Livet er hardt

Det kan være en lang vei å gå 

 

 

Gi meg din hånd

Ta den min kjære

Sammen skal vi kjempe

Ja sammen skal vi være

 

 

Gi meg din hånd

La meg hjelpe deg litt

Størst er kjærligheten 

Hjertet mitt du fikk

 

 

Gi meg din hånd

Sammen skal vi klare

Å leve dette livet

Vi er som tang og tare 💖

 

Det var nesten en befrielse når regnet kom i dag. Vi er kaputt hele gjengen i dag. Isak og pappaen har trukket seg tilbake på loftet for en aldri så liten formiddagslur, og jeg og min datter sitter svimeslått fremfor TVen og ser damefotball. Det passer perfekt for meg denne lørdagen.

Men tro du meg, når gubben våkner, så sender jeg han rett ut for å arbeide. For idag skal gresset klippes. Søndagen skal holdes hellig, dessuten er det meldt sol og 23 grader i morgen . Da er det bedre og ta plenklippingen i dag når det er overskyet ute.

Gud hvor jeg savner den type arbeid. Vi har litt av en hage å klippe, bratt som fy, og nærmere to mål som må klippes. Men jeg elsket det, bare meg og gressklipperen, lukten av nyklipt gress, balsam for sjelen. Nå får jeg heller nøye meg med lukten, og synet av min mann der han går og tråkker. 

Som dere ser så er hvilestunden over for denne gang, og jeg har jaget han ut. Han er stikk motsatt av meg, han hater å klippe gress. Han har vært heldig opp igjennom årene som har hatt en kjerring som har tatt seg av det, til og med som høygravid gikk jeg og dyttet plenklipperen opp i lia her. Men han har ikke vondt av det, han har bare godt av å få litt trim. 

Isak er også våknet. Han forlangte hamburger til middag, så nå er han godt fornøyd der han sitter. Det bærer nok ut etterpå, for jeg tenker nok at han har litt energi som skal brukes opp nå som han har sovet . 

I dag har vi bestilt billetter til kaptein Sabeltann. Min mann trodde dette kom til å bli en dyr fornøyelse, men for fire billetter kom det på snaue 900 kroner. Men jeg tenker at pengene får bein å gå på når vi kommer dit. Dette blir sååå kjekt, tenk for en opplevelse det blir for Isak, og jeg er heldig som får det med meg.

Etterpå bærer det videre til Norway cup. Håper selvfølgelig på en gjentakelse fra ifjor, men uansett så er Ekeberg en fin plass å være for liten og for stor. Nå har vi blitt så godt kjent på området der, så nå går det som en lek. 

Dette blir nok en flott ferie, og jeg gleder meg allerede. Nå skal jeg komme meg ut og nyte resten av dagen. Ha en superduper lørdag…

For en dag det har vært! Barnetog, leker, kaker og is i bøtter og spann, rett og slett en fantastisk dag. Jeg var godt plassert i rullestolen allerede Kl 09.00 i dag, og der har jeg sittet frem til nå. Men det var det vel verdt, for opplevelsene og inntrykkene har stått i kø i hele dag.

Vi startet dagen med å gå i tog. Isak har ikke pratet om annet de siste dagene, så du kan trygt si at han var klar. Han har jo lært seg hele første vers av “Ja vi elsker” også, jeg er mektig imponert. Det var jo et stykke vi måtte gå i tog, men den gutten gikk som en prest hele veien uten så mye som en lyd. Det var tydeligvis stor stas for en liten gutt. Til og med mor fikk rulle seg med toget i dag.

Dette året har vi vært så heldige å fått ferie dagen sammen med gode naboer og familie. Så etter tog og leker, var det rett hjem og fyre opp grillen. Ekstra hyggelig ble det når nabodamen kom med to lekre kaker som hun hadde laget dagen i forveien. Ungene har fått herjet i fra seg , vi har hatt godt selskap, alt i alt en perfekt dag. Og det beste av alt, det har ikke vært noe stress i det hele tatt i dag. Vi har bare slappet av og kost oss.

Jeg og Isak måtte ha oss en hvilestund i senga nå når alt var over. Godt fornøyd med dagen, kan vi nå slappe av resten av dagen. Denne dagen har vært fantastisk, med perfekt vær og lykkelige barn. Håper dere har hatt en like fin fin dag som oss. Legg beina høyt og ta en siste skål for vårt fantastiske land.

Hipp hipp hurra for 17 mai…

dag skal vi hedre 

Blant flagg og med sang 

Våre forfedre

Som kjempedagen lang

 

 

For vi må aldri glemme 

Våre sterke menn

Vi må bruke vår stemme

Igjen og igjen 

 

 

Vårt fedreland vi feirer

I vår fineste drakt

Med alle våre seirer

Bøyer vi oss med andakt 

 

 

Med pølser og is 

Kan det fort bli gris 

Men hva gjør vel det

Så lenge vi alle er med

 

 

Hurra for Norge

Hurra for oss 

Fra Finnmark i nord

Til vest på Voss 

 

 

Gratulerer med dagen

Til store og små

Tre ganger hurra

Det roper vi nå! 

 

 

Gratulerer med dagen alle sammen 💖

 

 

Rettigheter :tegninger.no

Enda godt at formen kom seg i går, akkurat i tide kan man vel si, for jeg visste at denne dagen kom til å bli travel. En kamp mot klokken rett og slett, derfor må jeg innrømme at jeg ble en smule irritert på gubben når han ringte og ba meg hente i barnehagen også.

For han hadde selvfølgelig glemt min andre avtale idag, det var tid for botox injeksjon. For dere nye lesere som ikke vet hva dette dreier seg om, så er dette noe jeg gjør hver tredje måned for å kontrollere spasmene i beina. Det er så smertefullt og få disse infeksjonene, men det hjelper i lengden. Jeg blir utrolig sliten i etterkant, men jeg hadde mye som måtte ordnes til i morgen, så det var bare å bite tennene sammen.

Derfor ble jeg irritert når min kjære mann ringte midt under konsultasjonen og ba meg hente. Men det er typisk når man har det travelt at et eller annet skal skjære seg. Så nå sitter jeg her, øm i beina, og rimelig ferdig etter dagens handletur.

Det var nå en gutt som var fornøyd når jeg hentet han idag. For når han kom inn i bilen og så alt jeg hadde kjøpt, ja da ble han i fyr og flamme. Is, vannmelon, kake og flagg var nok til å gjøre en liten gutt oppspilt på morgendagen. 

 

 

Så nå håper jeg at gubben kommer snart, slik at vi kan fortsette forberedelsene. Nå skal jeg hive i meg litt etterlengtet middag, før det bærer ut for å pynte litt. Jeg må bare huske på å gå over finklærne også, ellers risikerer jeg vel at gubben dukker opp i klogger og ølen betong klær. Hipp hipp hurra sier jeg bare….

Havet ligger der så blikkstille

Speiler seg i glansen 

Fra en himmel så blå

Blant måkeskrik jeg sitter

 

 

Jeg sitter på et svaberg 

Huden er varm og kroppen er rolig 

En varm bris stryker mitt kinn 

Det er sommer 

 

 

Gud hvor jeg lengter

Tilbake til den tid

Når bekymringene var få

Og vi var unge i sinn

 

 

Ennå kan jeg kjenne

Saltvanns smaken på mine lepper 

Fra et hav så fritt

Der og da var jeg fri

 

 

Jeg kan ennå føle

Det kjølige vannet rundt min kropp 

Når jeg lukker mine øyne

Ta meg tilbake dit

 

 

Tilbake til en tid

Da alt var bra 

Når jeg var fri som fuglen 

Blant bølgene blå

 

 

Gi meg en mulighet 

Til å oppleve det hele på ny  

På et svaberg jeg vil ligge 

 som det er sommer igjen

 

Det var godt å komme seg ut litt. Få en liten stund ute i friluft med en liten gutt med et stort hjerte. Det gjør godt for kropp og sjel med lek og moro utendørs. Dette er bilder fra vår lille stund i ettermiddag..