MAMMA PÅ HJUL

Jeg trodde knapt jeg var våken i går når gubben kom utrustet hjem fra jobb , med hendene fullastet av utstyr gliste han mot meg.
Jeg tror ikke jeg har sett et bredere smil på gubben før , det var større enn selve gliset på bryllupsnatta.
Som en unge sto han stolt og viste frem det nyinnkjøpte utstyret , nå skulle en tett vask virkelig få kjenne på hvem som var sjefen i dette huset!!

En liten gutt stirret storøyd opp på sin far , det var nesten så jeg kunne lese tankene hans.
For hva hadde egentlig skjedd med en ellers så sliten far , hvem hadde skylden i denne mirekaløse forvandlingen??
Svaret lå på kjøkkenet , og nå stormet gubben full av iver nettopp den veien.
En liten gutt fulgte selvfølgelig hakk i hel , han kunne jo ikke gå glipp av dette opptrinnet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For første gang på 13 år kunne jeg høre gubben plustre mens han jobbet , noe som igjen vekket alle faresignalene hos meg.
Så jeg gjorde det eneste riktige , jeg ropte en liten gutt ut til meg.
Jeg tok nemlig ingen sjanser med en plystrende gubbe , en liten gutt fikk heller vente til glosene begynte å komme , da var det i det minste litt tryggere.

Plutselig hørte jeg det , pumpa hadde blitt dratt frem.
Surklelyder som minnet mer om en våt natt på byen fylte huset.
Jeg kunne nærmest høre hvordan en vask strittet i mot , men nå hadde overmakten bestemt seg.
Vakumlydene ble stadig høyere , to arbeidshender ga alt i kampen mot en sta vask.

Men nå var gubben gått lei , han dro frem det største våpenet han hadde.
En pumpe på størrelse med en liten ubåt ble hentet frem , nå var det ingen kjære mor lenger.
Gubben plasserte pumpen og dro til , men at det skulle gå på første forsøk hadde han nok ikke regnet med.
Men nå hadde en vask tydeligvis fått nok av den harde behandlingen , likevel hadde den en siste overraskelse på lur.

For i det gubben dro til så var det som om jeg kunne høre det , en hånlig latter fra en tett vask.
En vask hadde bestemt seg , hvis det var åpne rør han ville ha så var det åpne rør han skulle få!!
Et brak kunne høres fra kjøkkenet , en gubbe hadde gått på ræv.
En vask fikk siste ordet , men selv om rørene nå er åpne, så klarer jeg ikke bestemme meg for hvem som vant til slutt…

Som vanlig ble jeg lempet i seng i går kveld , først nå vet jeg hvordan tøydukke Anna har det. Hver gang gubben tar tak i fjernkontrollen til godstolen skjer det , jeg kan se i sidesynet hvordan han gjør seg klar. Nei jeg snakker ikke om gubben , etter den hendelsen med vasken tror jeg neppe han hadde vært klar for noe som helst. Det er nemlig en i huset som har hakke mer energi , og når mor sine føtter nærmer seg gulvet så vekkes jaktinnstinktet.

Etter tennene hang han seg fast , gubben heiv meg over skuldrene mens en knurrende løveunge satt som limt til sokkene mine. Aldri har et dobesøk vært mer actionfylt , dramaet fra kjøkkenet hadde nå forflyttet seg til badet. Selv på do fikk jeg ikke fred , en liten gnager hang fortsatt fast. Bannende rev gubben av meg klærne , og når klærne begynte å fly rundt i rommet fikk en liten gnager noe annet å tenke på. Jeg vet ikke hva som fløy høyest , klærne eller en liten gnager. Det var salto og høye hopp , jeg følte i et lite øyeblikk at jeg var tilbake på sirkuses.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter en heseblesende økt ble jeg endelig lagt i senga , føttene var nå ute av rekkevidde for en liten gnager. Pipelyder kunne høres under meg , lettere snurt gikk en liten pelsdott ut på badet. Det var ikke før jeg sto opp i dag at jeg oppdaget hva han hadde gjort , for hvor var egentlig sokkene mine blitt av?? En leteaksjon ble satt i gang , og det gikk ikke lang tid før mysteriet var løst.

Du kan trygt si at en firbeint venn har funnet seg godt tilrette , galskapen til resten av familien har smittet over på vårt minste familiemedlem. Nattevakten har prøvd flere ganger i natt og tatt de ifra han , men en liten gnager har voktet de godt. Det var så vidt jeg fikk de på meg i morges , en sko måtte brukes som byttehandel. Jeg vet ikke hva som skjer for tiden , kanskje en der oppe har endelig forstått at denne kjerringa trenger litt liv og røre?

Når gubben i tillegg kom hjem og fortalte at han hadde lagt en plan så kjente jeg at det svimlet litt for meg , nå var Plumboen byttet ut med en vakumpumpe. Så når gubben for med guttungen på fotball trening etter middag måtte jeg igjen be en stille bønn , “Kjære Gud , gi min mann veiledning på sin vei mot vasken , og sørg for at vakumet havner på rett plass , AMEN…”

Frezzzz , små freselyder kan høres fra kjøkkenet , gubben har jeg ikke sett på noen timer nå.
Sist jeg så han lå han på alle fire , en vask måtte til for å få gubben ned på kne.
To fulle Plumbo flasker ble kjøpt inn , gubben tok fatt på rørene med nytt pågangsmot.
Med hevn i blikket satte han i gang , ingen tette rør skulle få hamle opp med han.

Mor sin rosa bøtte ble funnet frem , lavmælte gloser konstanterte at fargevalget til mor ikke var helt optimalt.
En svart bøtte ble skrevet på handlelisten til neste dag , han var da tross alt Mann!
Med en rosa bøtte og en skiftenøkkel i hånd stormet han mot kjøkkenet , de tunge skrittene ga sangen “Rumba med Gunn” ny mening.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kikket litt nervøst på klokken , tre timer kunne leses av.
Tre timer siden forrige livstegn , det kunne da umulig være bra.
Jeg ble sittende og vurdere mine alternativer , kanskje vi måtte vurdere å skaffe hjelp?
Men bare det å ymte frempå at gubben ikke helt passet som rørlegger estimerte jeg som en litt for stor risiko , jeg vet nemlig hvem jeg er gift med.

Freselydene ble stadig høyere , noe var det som kokte der ute.
Nervøst prøvde jeg å rope , lydene tilsa at noe holdt på å gå i luften.
Glosene hadde stoppet for lengst , noe som tydet på at det var fare på ferde.
Nå hadde freselydene nådd kokepunktet , med øynene lukket ba jeg igjen en stille bønn. Gud har kanskje gått lei , for nå kunne en ny lyd høres fra kjøkkenet.

Et høyt smell fylte huset , tyve sprengte heliumballonger kunne ikke matche dette smellet.
En liten pelskledd tass hoppet til , under sofaen søkte han dekning.
Sakte åpnet jeg øynene , panisk kikket jeg meg rundt.
Jeg trakk et lettelsen sukk når jeg så at veggene sto enda , jeg hadde ikke forflyttet meg mer enn en meter eller to.

Plutselig kom jeg på gubben , og nå gjorde jeg det eneste jeg kunne.
Jeg fylte lungene så godt jeg kunne , og ropte fra full hals.
“LEVER DU!” , ja det var min første tanke.
Det var da jeg hørte det , det første livstegnet på mange timer.

“Aaaaatsjo , harrrrrk , jaaa , harrrrrrk” 
Et spakt ja kunne høres mellom lyden av hosting og harking , og ut i stuen kom en fortumlet krokbøyd finnmarking. To store øyne hadde problemer med å fokusere , med et flakkete blikk stirret han på meg. Kritthvite flekker hadde dukket opp på et skallete hode , først var det mel og nå var det Plumbo.

Etter tre timer kunne vi konstantere at en tett vask vant første kamp , og etter synet av en kritthvit gubbe så tror jeg det blir den siste.
For nå har mor satt foten ned , jeg har frarøvet gubben sin nye arbeidstittel.
Så nå er jeg på jakt etter en rørlegger med erfaring , men jeg har en mistanke om at vi kanskje må få tak i en snekker også…

I dag har alt som kunne gått galt gjort nettopp det , fredag den 13 er ingenting sammenlignet med dagen i dag. Det begynte allerede i natt , bipap masken begynte å skape seg så jeg ble tvunget til å ta den av etter bare to timer. Det skulle jeg aldri ha gjort , for det medførte til at jeg var svindårlig når jeg våknet idag. Enda en indikasjon på at jeg er blitt dårligere , ikke akkurat en perfekt start på en morsdag.

Jeg kom meg ikke opp før 12.30 , og i det jeg ble satt i godstolen angret jeg på at jeg ikke bare holdt senga. For på kjøkkenet var gubben og min datter i full gang med bollebaking , hun hadde stått tidlig opp på en søndag for å hjelpe til med å bake fastelavens boller. Det gikk imidlertid ikke lang tid før noen ulyder kunne høres , denne gangen var det ikke bare min mann som spydde ut gloser. Det synet når både gubben og min datter plutselig sto fremfor meg kommer jeg aldri til å glemme , heldekket av mel stirret de på meg med et oppgitt blikk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Det bli fa#n mæ ingen boller av dette hær”
Et brett ble holdt fremfor meg , 16 inntørkede rosiner ble vist frem. Jeg skjønte ingenting der jeg satt , lurte fælt på hvilken oppskrift de hadde fulgt. Hadde de hevet i det hele tatt , når jeg så på brettet så var det lite som minnet om fastelavens boller. Jeg prøvde hardt å holde meg alvorlig , men inni meg gapskrattet jeg. Men boller måtte vi jo ha , så med mor sine instruksjoner satte Helan og Halvan i gang med en ny deig.

Det første jeg anbefalte var å bruke håndmikseren til å elte deigen , da blir den både luftig og myk. Men det gikk ikke lang tid før nye gloser igjen kunne høres , og når et hyl som like gjerne kunne kommet fra en ulv kunne høres , ja da innså jeg at dette ikke var rette dagen å bake på. Jeg aner ikke hvordan de har klart det , men at det er en ny Guiness rekord i kløneri på kjøkkenet er jeg ikke i tvil om.

Ledningen på håndmikseren hadde på mystisk vis forvillet seg opp i deigen , og tvinnet seg rundt eltekrokene som et slaktet skinn. Heldigvis klarte gubben å dra ut kontakten før det gikk helt galt , det siste som manglet var at hele håndmikseren gikk i luften. Det var et øyeblikk der hvor jeg faktisk trodde at noe hadde gått i luften , for når de for andre gang sto fremfor meg så sto virkelig håret rett opp Halvan mens på Helan er jeg usikker på hva som vokste opp fra en blankpolert skalle.

Bolledeigen klarte vi å redde , men håndmikseren var det verre med. Etter at vi hadde renset bolledeigen for plastikdeler kunne vi hive bollene på steking , så var det bare for oss å krysse fingrene og håpe på det beste. Heldigvis ble det et vellykket resultat , ja jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis det ikke hadde gått denne gangen. Men når gubben plutselig ropte at vasken var blitt tett så var det bare å rømme huset , vi tok ingen flere sjanser. Så i dag gikk vi til bords hos mine foreldre med verdens dyreste boller på bordet , men så smakte de til gull også.

Nå har vi kommet hjem etter en god ettermiddag sammen med mine foreldre , de har disket opp med både middag og dessert. Gubben står nå på hodet under vasken og banner , mens jeg sitter her og ber en stille bønn. Hva kvelden bringer er det ingen som vet , jeg bare håper vi overlever lenge nok til å igjen få oppleve en ny dag…

Helt siden jeg gikk ut av fødestuen for fem år siden har jeg kjempet , kjempet for å være her lengst mulig med alle mine og spesielt en nyfødt gutt.
Når jeg sto der med en liten gutt i armene ante jeg ingenting om hva som ventet meg , en “bedøvet” fot skulle bli starten på et langt mareritt.

Alene satt jeg på et lite grått kontor da beskjeden kom , “du skal dø” ga ekko i en lang korridor i det jeg forlot et lite grått kontor.
Mørket var så altoppslukende at hjernen gikk i svart , det siste jeg tenkte på var rettigheter og søknader, naive meg trodde at alt skulle falle på plass av seg selv.
For jeg var jo døende , det måtte jo være en god nok grunn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har fortrengt mye fra den dagen , men en drosjetur har brent seg fast i mitt minne. I en drosje med tre andre pasienter ble jeg sendt hjem , alt jeg tenkte var “ikke bryt sammen nå!”  
Men når vi nærmet oss et lite grått hus kom tårene , tanken på barna som satt i total uvisshet på skole og barnehage fikk klumpen i halsen til å vokse.

Fem år er nå gått , mine øyne ser nå det jeg ikke så den gangen.
Det gikk ikke lang tid før jeg innså at en dødelig sykdom ikke var nok , stridsøksen måtte hentes frem igjen og igjen.
Jeg måtte krangle meg til en BPA ordning , jeg måtte purre på å få en ansvarsgruppe på plass. Psykolog kom ikke opp som et tema engang den første tiden , og hjemmesykepleie kunne jeg glemme hvis jeg ville ha BPA.

Jeg ble frarøvet det som skulle være min lykkeligste tid , jeg satt i trappa oppløst i tårer over at jeg ikke klarte å komme meg opp til min seks måneder gamle gutt , men kommunen mente fortsatt at jeg ikke var syk nok til å få hjelp.
Mine kamper har vært mange , alt jeg har idag har jeg svettet for. Jeg fikk til slutt både BPA og hjemmesykepleie , takket være media vant jeg frem.

Men ingenting av dette hadde gått hvis jeg ikke hadde klart å ta frem stridsøksen , en indre stridsøks for meg og for mine.
Derfor blir jeg provosert når jeg får kommentarer om å legge den ned , heller bruke tiden min på det som betyr noe. De får det til å høres ut som at jeg har et valg , at jeg bare kan la være å kjempe så vil alt ordne seg. Men det de ikke skjønner er at det finnes ikke noe valg , for at jeg SKAL få kunne bruke tiden min på det jeg vil så må jeg kjempe mot systemet.

Jeg kjemper nemlig ikke bare for meg selv , jeg kjemper for min familie også. Kjemper for at min mann skal få avlastning , både hjemme og når vi er på tur. Jeg kjemper for mine barn som har lyst til å ha mor med seg på aktiviteter , uten at vi er avhengig av far hele tiden. Jeg skulle gjerne ha lagt ned stridsøksen og bare gitt blaffen , men da må jeg også ofre min tid med familien.

Så ikke be meg om å legge ned stridsøksen , ikke skriv det i en kommentar som om jeg har et valg. Jeg nekter å ofre min tid med familien , jeg nekter å bare sitte hjemme uten mulighet til å oppleve nye ting. Da kunne jeg like godt flyttet ut , bodd på et eldrehjem og fått besøk hver uke. Alt jeg ønsker er å leve sammen med mine den siste tiden , lage nye minner som de kan se tilbake på. Derfor kjemper jeg , stridsøksen er fortsatt hevet den dag i dag….

I dag lå jeg lenge , klokken ble faktisk 11.30 før jeg kom meg opp. Noen ganger blir jeg bare så forbaska lei , lei av å stå opp til den samme tilværelsen. Den samme grå stolen , de samme skitne vinduene , de samme fire veggene som stadig føles trangere for hver dag som går. Fortsatt har jeg mangel på assistenter , noe som innebærer at vi må klare oss selv i helgene. Ungene elsker det selvfølgelig , helgene gir de en smak av privatliv igjen. Normalt sett elsker jeg det også , men innimellom hadde det vært greit å ha den friheten til å bestemme selv.

Gubben gjør sitt beste , kan ikke forlange noe mer. Problemet er bare at jeg og gubben kolliderer litt i helgene , han vil gjerne slappe av mens jeg vil bare ut og oppleve ting. Hver dag sitter jeg inne , ikke fordi jeg vil men fordi jeg må. Kulden og et virus begrenser meg fra å gjøre ting , og med lav bemanning i tillegg så er det ikke mye jeg får gjort. Hadde jeg i det minste hatt en funksjonell kropp så hadde jeg ikke sagt noe , derfor blir jeg så frustrert hver gang jeg hører ordet kjedelig.

Et ord jeg til stadighet hører , ja jeg leser det også. Friske funksjonelle mennesker som klager over hvor lite de har å gjøre , og det er selvfølgelig et virus sin skyld. Jeg går faktisk ikke med på at et virus har skyld i deres kjedsomhet , begrensningene sitter i hodet ikke inne i et virus. Ja det er kjipt at vi ikke kan gå på besøk eller treffe venner, vi skulle gjerne tatt en skål på byens mange utesteder eller gått på kafe. Men sånn er det bare , vi er alle i samme båt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skulle gitt såååå mye for å få min kropp tilbake , lite visste jeg hva ordet kjedelig egentlig innebar før tre små bokstaver rammet. Dere aner ikke hvor heldig dere er , hvor mange muligheter dere egentlig har. Dere syns kanskje dere lever kjedelige liv , men jeg er beviset på at det faktisk er motsatt. Så ta på dere sko og knytt de godt , ta med dere den kroppen dere har og la fantasien få fritt spillerom.

Min lørdag har igjen blitt tilbrakt i stolen , en stol som nå begynner å ramle fra hverandre. En knekkelyd kunne høres i går når gubben heiste opp stolen til nesten stående funksjon , lyden av en skrue som falt på gulvet gjorde meg en smule oppgitt. Hjelpemidlene er mange , men kvaliteten er diskutabel.

Selv om jeg ikke har kommet meg ut i dag så har det ikke akkurat vært stille , lydnivået har vært oppunder taket. To nabobarn sto plutselig på døren og da var det gjort , og det er spesielt en som har fått kjørt seg i dag. Lille Simba fikk plutselig overflod av oppmerksomhet , han har virkelig fått ut energi. Men det ble fort tydelig at barna hadde større energilager , en liten tass søkte dekning under sofaen til slutt.

Nå ser jeg bare frem til i morgen , for da skal jeg endelig få komme ut av huset. Nå er det på tide at mine foreldre får en bursdagsfeiring , og denne søndagen var en helt perfekt dag å gjøre det på. Så søndagen blir høydepunktet denne helgen , for da slipper jeg endelig ut av stadig trangere fengsel…

Mørket har igjen lagt seg , jeg kan kjenne hvordan roen er i ferd med å spre seg.

Stillheten har senket seg i en liten stue , og ved min side sitter en liten gutt.

Jeg ser på han i smug , prøver å forevige bilde av vår vakre skatt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han er helt inne i en annen verden , TVen durer svakt i bakgrunnen.

Det er da de kommer , få ord som brått brøt en stille stund.

Små ord som fikk hjertet til å våkne , det føltes som om lydmuren brast.

Hodet mitt snudde seg av refleks , men når jeg snudde meg så trodde jeg at jeg hadde hørt feil.

For der satt han fremdeles og stirret , TVen hadde fremdeles fokuset til en liten gutt.

Plutselig snudde han seg mot meg , med et blikk som sa alt.

Tankene kunne leses i små øyne , tanker som ikke trenger ord.

Hjertet mitt sprakk , i et lite øyeblikk ble vi smeltet sammen.

Jeg kunne føle det han følte jeg visste hva som nå ville komme.

“Jeg skal fly etter deg mamma , vi skal fly sammen opp til Jesus”

En liten gutt sitter der så stille , med sin svarte kappe på.

Mamma skal ikke være alene , alene i en himmel så stor.

Han vil være med , sitte ved min side og passe på.

En liten gutt øser ut alll sin redsel , en redsel som også er min.

Vi deler de samme følelsene , hans tanker er også mine.

Men han vet det innerst inne , han vet at han må bli igjen.

For når de neste ordene faller så vet jeg at han forstår , jeg må fly alene.

“Jeg har deg i hjertet mitt mamma , men jeg skulle ønske du kunne bli”

Tanken på begravelse var det første som slo meg i dag når jeg våknet , egentlig hadde jeg bare lyst til å bli i sengen. Men kroppen ga meg igjen signaler om at jeg ikke hadde noe valg , en full blære tvang meg opp før tiden. Litt uvant egentlig , for er det en ting denne kroppen er blitt vant til så er det å holde seg , jeg kan jo ikke akkurat løpe på do heller. De eneste gangene jeg kjenner det er når jeg har fått noen liter med væske innabords , men det er sjelden jeg må så tidlig på morgenen. Men nå sitter jeg her og lurer på hvordan jeg kom inn på dette temaet i det hele tatt , det er vel ingen som har behov for å lese om mine dovaner!!

Nei vi har vi har vel andre ting og prate om , ja som den Gullbarbie prisen som nå er blitt delt ut?? Aldri har jeg hørt om dette før , jeg måtte lese meg opp for å finne ut av hva i huleste dette var for noe. Du kan trygt si at jeg ble sjokkert når jeg leste , for hvem er det egentlig som finner på å dele ut en pris på  slike grunnlag??

Det er det Press- Redd barna som gjør , en orginasjon bestående av ungdommer som kjemper for at alle barn skal ha like rettigheter. De deler ut en pris til den som ungdommene mener er det verste forbildet for andre barn og ungdom , og i år er det ingen ringere enn Sophie Elise som fikk prisen. Mye kan nok sies om vedkommende , men det er ikke henne jeg reagerer på i denne sammenhengen. Det er denne prisen jeg reagerer på , for hva i huleste er dette for noe vrøvl??

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For hva er det vi prøver å lære våre barn , er det dette liksom? Dette er jo intet annet enn en offentlig gapestokk , denne prisen er jo bare et hån på sitt aller beste. Jeg syns faktisk det er trist at en orginasjon som kjemper for barns rettigheter deler ut en slik pris , at de oppfordrer barn og ungdom til å sette andre i en offentlig gapestokk. Hykleri er det første som slår meg. Det er så mye rart som foregår , det er tydeligvis ikke bare oss som er på bærtur enkelte ganger.

Jeg har hatt en litt Tussi dag i dag , humørmessig har vi vært like. Ja for dere vet vel hvem Tussi er? Hvis ikke så er det bare å komme seg tilbake til barndommen og begynne å lese Ole Brum. Så idag er jeg Tussi , humøret er litt så som så kan du si. En liten gutt var også i litt dårlig humør når han kom hjem i dag , sliten etter en lang uke kom han subbende inn døren her.

Så vi har vært i dårlig humør sammen vi to , sammen i en liten stue har vi tilbrakt ettermiddagen fremfor TVen. Med Star Wars på skjermen og litt ostepop i skåla ble tilværelsen for en liten gutt litt bedre , og når en liten gutt er fornøyd så blir mor glad også. Så nå skal jeg legge gullbarbiene på hylla (bare navnet gjør meg sprø) og konsentrere meg om nuet , jeg er tross alt heldig som får oppleve en ny helg…

Endelig er det fredag igjen , en ny helg står for døren.
Ute skinner solen fra en skyfri himmel , alt ligger tilrette for nok en perfekt helg.
Jeg sitter her og venter på en ny forsyning med ved , ti fulle sekker som skal fylle opp vedlageret vårt.
-13 grader kan leses av gradestokken i dag , en av de kaldeste dagene hittil i Bergen.

Denne helgen kommer også med trippel feiring , en dag utmerker seg denne helgen.
På søndag er det både morsdag og fastelavn , og sist men ikke minst , kjærligheten skal feires.
Men vi har også en fjerde grunn til å feire , på søndag skal mine foreldre feires.

Fastelavn er vel det eneste bortsett fra mine foreldre som blir feiret i dette huset.
Jeg vet nemlig hvem jeg er gift med.
Det blir nok ingen diktlesing omringet av levende lys i dette huset , og med blomsterbutikkene stengt så er det ingen fare for at jeg blir omringet av blomster med det første heller.

For å være helt ærlig så er jeg ikke sikker på om jeg vil ha det heller , tanken på at gubben skal stå på kne fremfor meg å lese dikt får hårene til å reise seg på kroppen.
Her hos oss pleier Valentinesdagen  og bli forbigått i stillhet , ikke skjønner jeg meningen med denne begivenheten.

Så du kan ta det med ro gubbe , din kjærlighet til meg blir bevist hver eneste dag.
Hver gang du hiver meg over skuldrene som en filledukke føler jeg det , og når du kler på meg bak frem så vet jeg det.
Jeg trenger ingen dikt for å feire kjærligheten , den blir mer enn nok feiret hver eneste dag.

Men det er nå bare oss , hvordan er det med deg??
Hva skal du bruke helgen til , blir det trippel feiring hos deg denne helgen?
Uansett hva du skal bruke den til så bruk den godt , trekk inn den deilige friske vinterluften og hver takknemlig for livet.
Det skal nemlig jeg gjøre , jeg må bare få gubben opp av gulvet først…

I dag skal du begraves , en lang kamp er nå over.
Jeg husker enda den første gangen jeg traff deg , det var som å møte seg selv i døren.
Vårt språk var usynlig for de hørende , men via en datamaskin har vi både ledd og grått.
Du delte gledelig dine erfaringer , bestandig hadde du gode råd.

En sykdom bant oss sammen , kjærligheten til familien ble vårt fellestrekk.
Våre elskede barn som alltid kom først , og våre ektemenn som kunne gå oss på nervene i blant men som vi aldri hadde klart oss uten.
Familien var det som holdt oss oppe , redselen for å forlate var stor.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vårt vennskap ble så altfor kort , men dype spor har du satt.
Jeg er så takknemlig for alle samtaler , både latter og tårer har vi delt.
I 11 år kjempet du tappert , med en omsorg så stor delte du dine erfaringer med oss som ikke visste råd.
Din takknemlighet til livet var stor , din livsglede smittet over på alle oss rundt.

En lang kamp er nå over , i dag blir du lagt til hvile for aller siste gang.
Vi som sitter igjen har tårer på våre kinn , tomrommet er stort.
Hvil i fred kjære Siv , jeg håper du danser der oppe til lyden av englesang.
Du vil for alltid ha en plass i mitt hjerte , takk for alt du har gitt…

Til vi møtes igjen , farvel min venn…