Hver kveld når mørket kommer snikende som et ullteppe og jeg ligger i senga så ber jeg en bønn. Den bønnen har forandret seg de siste årene. For fra å trygle og be om en kur, mens tårene flommet nedover, til å erkjenne at jeg ikke kommer utenom, det forandrer selv den enkleste bønn. Gudene skal vite at jeg har tryglet og grått, jeg har bedt en stille bønn om å få et mirakel, et mirakel for mine barn, et mirakel for min mann, ja mine foreldre, la meg bli frisk, la meg få livet mitt tilbake.
Hadde jeg bare vært frisk, tenk på alt jeg kunne gjort da, da hadde det ikke vært grenser for hva jeg kunne gjort, bare muligheter. For når man blir alvorlig syk så åpner øynene seg, man ser muligheter som man ikke så som frisk, muligheter som man kanskje var redd for å strekke seg etter, fordi man må tråkke over noen hindre for å nå de.
Så ja, jeg ber, hver kveld ber jeg. Men så tenker jeg hvor egoistisk det er å bare be for seg selv. Så jeg ber for alle. Alle de som sliter med sykdom og angst, alle de som lider seg gjennom livet, jeg ber for dem. Jeg ber for en kur mot ALS, en kur mot alle sykdommer, en bønn om at vi alle kan få oppleve en alderdom så fin. Det ber jeg om.
Bønnen min forandrer seg hele tiden, men det er en ting som alltid er det samme, en ting jeg alltid ber for, og det er barna mine og min kjære mann. Jeg ber om at de får et rikt og godt liv, et liv med mange fantastiske øyeblikk, flere gode øyeblikk enn dårlige. Jeg ber om at min kjære skal få gleden av å få oppleve kjærligheten på nytt, jeg vil ikke at han skal være alene.
Jeg ber om at mine barn skal få styrke til å følge alle sine drømmer, men også styrke til å stå oppreist med hodet hevet når det stormer som verst. Jeg ber for mine foreldre, at de skal få mange gode dager fylt med kjærlighet og gode øyeblikk. Men jeg ber også for alle de som sliter, sliter med indre demoner mens de leter etter et lysglimt i et stummende mørke.
Vi har alle vårt, vi må alle møte vår skjebne en vakker dag. Ingen av oss seiler gjennom livet uten å gå igjennom en storm eller to, men noen får flere stormer enn andre. Det er lett å føle seg alene når det stormer som verst, men enten du kjemper mot en storm inni deg selv eller rundt deg så skal du vite at du ikke er alene. For rundt om i en verden så stor finnes det mennesker som sliter, og i kveld blir millioner av bønner sendt opp mot en endeløs himmel…
Kjære fine Vivian!
Jeg sender deg mine beste ønsker og ber også om at det skal komme en kur. Jeg håper at sommeren din blir fin. <3
Stor klem
Du er bare helt unik Vivian! Takk for at du ber, og jeg tar også deg og dine med i mine bønner <3
For en nydelig bønn du ber, du ber for så mange. Ber om at Herren må bønnhøre deg i alt. Riktig god tur nordover, Herren være med dere👍🙏❤️Hilser med Salme 91.
Så vakkert du skriver 🌹 Det er en glede å lese dine ord . Mannen min var bare 64 år når han døde , av kreft .. Så , jeg ber vel om det samme som deg , en kur mot kreft .. Jeg takker deg for alt du skriver , det gjør at jeg må stoppe opp litt , og tenke på alt jeg har å være takknemlig for , i dag . Masse gode og varme hilsener til deg , fra meg ❤️
Måtte alle dine bønner bli oppfylt. At du i din situasjon har plass til så mange andre i dine bønner viser hvilket fantastisk menneske du er.
<333
Jeg kjenner jeg puster tungt når jeg leser Og jeg blir så trist Tenk om dine bønner hadde blitt hørt – og du blei frisk Alt som kunne vært annerledes – og så er det ikke det Realiteten slår tilbake Men du er så god – og tenker på alle andre. Det må da bli hørt – millioner av lengder ut i verdensrommet og forbi Hva skal man si – du er et så godt menneske – selv om jeg ikke kjenner deg Dine tanker… de er varme og gode og full av omsorg for dine og langt forbi Du er heldig – og dine er heldige klems
Du er god ❤️