Det er rart hvordan historien gjentar seg , hvor like vi egentlig er våre foreldre. Ja ihvertfall er det slik for meg og min mann , og nettopp det ble samtale emnet i går. Jeg er oppvokst i en søskenflokk på fire , jeg var den eneste jenten blant tre brødre. Lite visste jeg at jeg skulle ende opp med like mange barn , faktisk i den samme rekkefølgen.
Er det ikke rart vel? Jeg endte også opp med to gutter , en jente og til slutt en attpåklatt av en lillebror. Akkurat den samme rekkefølgen som mine foreldre , livet er litt snodig noen ganger. Men dette gjelder ikke bare meg , for min mann har endt opp på samme måte som sin far. Svigerfar har nemlig bare en sønn , og det samme har min mann. Nettopp det gnagde i bakhodet på meg når jeg ble gravid for fjerde gang , jeg ville ikke at min mann skulle ende opp alene.
Gudene skal vite at jeg er glad for det nå , en liten gutt ble født i grevens tid. For nå vet jeg at han alltid vil ha noen , når jeg en dag er borte så vil de ha hverandre. Likevel hadde jeg aldri trodd at sirkelen skulle ende opp som den begynte , at min mann skulle ende opp på samme måte som sin far.
Jeg vet hvor nært forhold min mann og svigerfar har , og nettopp det håper jeg far og sønn får. Jeg ser det allerede nå , hvor knyttet de er. En liten gutt forguder sin far , og min mann stråler når en liten gutt er tilstede. Mest sannsynlig så hadde dette vært helt annerledes dersom jeg hadde vært frisk , en liten gutt får ikke knyttet seg like mye til meg slik situasjonen er nå. De har hverandre , og det takker jeg høyere makter for hver dag.
I går kom de ordene igjen , redselen for å bli alene lyste i mot meg. Med sorg i sine øyne stirret min mann på meg , han vet hvordan dette vil ende.
“Når du er borte blir jeg alene kjære, hva skal jeg gjøre da?”
En varme spredde seg inni meg , og der han så mørke så jeg lys.
“Da skal du ta deg av den største gaven jeg har gitt deg , med en liten gutt ved din side så vil du aldri bli alene”….
Dette var både så vakkert og så trist. Tårene kom. <3
Tusen takk kjære deg 💖
<333
💜
💙❤💙
💖
Så vakkert sagt ♥️
Tusen takk Trude 💜
Tårene mine rant av det innlegget. Du er så klok og raus i din omtanke. Uten snev av bitterhet, bare kjærlighet til dine. Stor klem
Bitterhet har jeg ikke rom for Kristine , da vil jeg heller bruke tiden og kreftene mine på det som gir meg glede💖Tusen takk for fine ord , stor klem tilbake💜
Du er så klok! Beundrer deg veldig. Jeg vokste opp med en pappa som var muskelsyk. Dessverre mistet jeg han i 2016. Du minner meg om han. Han var alltid så flink å se det positive med livet og var en evig optimist. Derfor hadde vi en nydelig pappa og en fantastisk oppvekst selv om han var syk. Livet er skjørt, og det er så viktig å nyte øyeblikkene❣️
Så trist å høre om din far Kristine , likevel er jeg så glad for å høre at han klarte å finne noe positivt på tross av alt han gikk igjennom 💖Jeg tror det gjør det lettere for familien rundt også 💜
Men jeg hadde aldri klart å stå i denne kampen uten familien min , de holder meg oppe hver dag 💖
❤️
💖
Trist, vakkert, og så klokt sagt. Det ligger masse kjærlighet, og omtanke bak disse ordene. Morskjærligheten setter alltid barnet først, kjærligheten til din mann viser hvor sterke bånd dere har. Du har forberedt og ledet”flokken” din på en så utrolig sterk og trygg måte. Jeg “bøyer meg i støvet” Vivian. Som jeg beundrer deg. Ønsker deg og dine en fin dag. Klem fra meg.🥰
Tusen takk kjære Ina , jeg er overbevist om at de vil klare seg bra når jeg en dag blir borte 💖