Jeg så han lå der , en liten kropp var sliten nå.
Stille ble jeg sittende og betrakte han , et lite uskyldig ansikt ga meg fred.
Helt urørlig lå han der , det eneste tegnet på dyp søvn var brystkassen som beveget seg rolig opp og ned.
Klokka var bare 17.30 , og en liten gutt hadde fått nok.
Jeg kjente hvordan roen kom krypende , den eneste lyden i huset kom fra TVen som duret svakt i bakgrunnen.
Plutselig følte jeg det selv , kroppen min trengte også hvile.
Stille lukket jeg øynene , prøvde å stenge ute verden for en liten stund.
Men det var når jeg lukket øynene at jeg følte det , alle sansene våknet til liv.
Jeg tror ikke det hadde gått ett minutt engang , den roen jeg følte var forsvunnet.
Hele kroppen ga meg beskjed , det var noen som stirret på meg.
Rolig gløttet jeg litt på øynene for å se , og igjen hadde sansene mine rett.
For der sto han helt stille fremfor meg , usynlig hadde han beveget seg over gulvet.
Han som jeg trodde sov sto nå og stirret på meg , og i to små øyne kunne jeg se den innerste sjel.
Det var fremdeles stille i rommet , det var bare meg og han.
I to små øyne så jeg hele livet , og igjen ble jeg påminnet om alt jeg en dag vil miste.
“Jeg glemte noe mamma , jeg glemte å si at jeg er glad i deg”
<3
Så fint. Rører langt inn i hjertet
Vakkert
Ååå, så utrolig rørende
Den lille store gutten din imponerer meg med sin omtanke og empati for deg 
En tåre falt 
Ja han var så fin der han sto , han klarer ikke legge seg før han har sagt hvor glad han er i oss
<333
Det er det søteste
nydelig sagt 
Han er en godgutt han 
Vivian
Hei!
Har lest bloggen din lenge!Fortalt mange(om de vil høre eller ikke)lenge!
Har en sønn som blir 6 år i august.
Du er så utrolig varm,sterk og har grått så mye med deg!
Vet ikke helt hva jeg skal si,men du,gubben og de utrolige barna dine er et resultat av deg
Tusen takk Monica , det var mange fine ord
Du har vel et skolebarn snart du også , det blir en stor dag for oss begge