I dag var det igjen tid for dusj, men på denne tiden er det bare et ork og komme seg i dusjen. Jeg elsket denne tiden når jeg var frisk, jeg elsket å gå på fjellet om vinteren, den eneste lyden jeg kunne høre var knitringen under skoene mine og snøen som drysset ned fra trærne.
Jeg sitter inne og ser hvordan solstrålene får snøkrystallene til å glitre, og det vekker lengselen i meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få noen få minutter med en frisk kropp, så jeg kunne løpe ut bare for å høre knitringen under skoene igjen. Men her sitter jeg fastlåst i en stol, og alt jeg har igjen er lengselen etter mitt tidligere liv.
I dag var det rene torturen å stå opp, det var iskaldt på rommet mitt i dag tidlig, Så en dusj fristet ikke akkurat, men siden jeg kun klarer å dusje en gang i uken så måtte jeg presse meg i gjennom det. Etter dusjen fikk jeg skikkelig frost i meg, så for første gang denne vinteren måtte jeg be assistenten finne frem varmeteppet mitt.
Heldigvis har vi peis, og den er virkelig gull verdt på denne årstiden. Selv om gubben har saget lite trær i år så har vi mye igjen fra fjorårets vedhogst, så vi har mer enn nok for å klare oss denne vinteren også. Jeg elsker å høre knitringen fra peisen på kalde vinterdager, det er så koselig det.
I dag ba jeg assistentene kjøpe sylteflesk på butikken, og hver gang jeg får det på brødskiven tenker jeg på min mormor. Hun brukte nemlig å lage hjemmelaget sylteflesk hvert år når det nærmet seg jul, og jeg elsket hennes hjemmelagde sylteflesk. Nå er det kun Gilde sitt jeg kjøper, og selv om det også er godt så blir det aldri det samme som min mormors hjemmelagde…
Det blir aldri som mormors hjemmelagde – det er helt sikkert. Men Gilde sitt er nok nesten like godt… 🙂 Jeg er veldig glad i Fårerull – og mamma laget alltid verdens beste – og den på MENY er “nesten” like god – men bare nesten.
Lag deg gode dager Vivian – og ja, jeg forstår ditt savn – knitring under føttene en kald vinterdag…. Savnet ditt setter seg i hjertet mitt og jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe – klem