Jeg nyter hvert sekund…

Klokken betyr ikke noe for tiden, lange late dager gir meg ro i sjelen.
Omringet av mine kjære lever jeg som aldri før, hjertet mitt får påfyll med varme hver eneste dag.
Jeg våkner opp med et smil rundt munn hver morgen, livet føles både trygt og godt.
Alle bekymringer er satt på pause, angsten har jeg ikke kjent noe til på flere uker.

Den tryggheten har jeg savnet, et kjærkomment avbrekk fra en usikker hverdag.
Men jeg vet jeg må nyte det mens jeg kan, for jeg vet aldri når det smeller på ny.
Livet mitt er som en tikkende bombe, jeg vet aldri når den vil gå av neste gang.
Men nå er tikkingen stoppet, og jeg kan igjen puste fritt.

Hver dag kan jeg kjenne hvordan skuldrene senker seg litt etter litt, og det er da jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er.
Litt etter litt kommer energien tilbake, krefter som jeg vet jeg må spare på.
Jeg føler jeg hele tiden balanserer på vippepunktet, jeg vet aldri når jeg har brukt for mye krefter.
Min egen kropp er blitt en fremmed, jeg vet aldri hvor mye den tåler.

Derfor betyr disse rolige dagene så mye for meg, rolige dager som gir meg mulighet til å lade batteriene.
Sykdom og elendighet er erstattet med glede og latter, lykken er til å ta og føle på.
Huset er fullt med barnelatter og liv, tårene er tørket bort.
Midt i sentrum sitter jeg og tar det hele inn, lagrer små øyeblikk som jeg vet aldri kommer tilbake, akkurat nå er livet godt…