Jeg kan nesten ikke tro det…

Jeg måtte nesten be gubben om å klype meg i armen igår, for nå var jeg faktisk ferdig.
Ett år med arbeid av og på var nå over, fortsatt har jeg problemer med å forstå at det faktisk er sant. På en liten datamaskin ligger nå hele livet mitt nedskrevet, ja i det minste en stor del av det. Skulle jeg ha tatt med alt hadde jeg vel aldri blitt ferdig, det er faktisk vanskeligere enn man tror å skrive ned alle livets øyeblikk.

Stadig har jeg kommet på nye ting, så da var det bare å bla seg tilbake for å prøve å flette det inn. Det er fortsatt mange livshendelser igjen, men et sted måtte jeg sette punktum. Og nettopp det gjorde jeg i går, et lite punktum for deler av mitt liv.

Plutselig følte jeg meg helt tom, mitt største prosjekt så langt var nå et lukket kapittel. Mitt lille manus er nå sendt inn til bokfabrikken, arbeidet med min bok er nå igang. Nå må jeg bare plukke ut bilder som skal være på omslaget, bilder som representerer mitt liv. Det har enda ikke gått opp for meg, at jeg snart skal sitte med min egen bok i fanget.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg grugleder meg, men samtidig føler jeg på en stolthet. Nå har mine kjære et håndfast minne etter meg, en bok med navnet mitt på som aldri lar seg viske ut. Mine ord, mine følelser, mitt liv mellom to permer. En stor drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse, enda et mål er nådd.

Så nå sitter jeg her helt tom, luften har igjen gått ut av ballongen.
Hva som skjer videre vet jeg ikke, kanskje det blir en bok til.
Men akkurat nå er jeg bare takknemlig, takknemlig og stolt over at jeg har klart å gi mine kjære noe som de kan ha til evig tid. Arbeidet med boken har vært intens, og jeg må innrømme at det har vært stunder hvor jeg har tenkt at jeg aldri skulle bli ferdig.. Men nå er den ferdig, min arv er nå i ferd med trykkes….