Jeg kjente på klumpen i magen når hun dro i går morges, med kun to tepper og en pute satte hun av gårde. Min uredde datter skulle reise, og hun skulle kjøre helt alene fra Vardø til Bergen. Det var nemlig derfor hun ble med oss oppover, gubben hadde nemlig overtatt en bil som hun skulle kjøre sørover igjen. Jeg var ikke særlig begeistret når gubben foreslo at hun kunne kjøre bilen tilbake igjen, men min datter var ikke det minste bekymret.
Helt fra hun var liten har hun vært tøffere enn toget, men så vokste hun også opp med to storebrødre som lærte henne godt opp. Det de gjorde skulle hun også gjøre, og det var ikke bare en gang vi satt med hjertet i halsen når hun var liten. Jeg husker enda den gangen hun var ute med sin far mens jeg var inne og gjorde husarbeid, mens pappaen sto og pratet med naboen så min datter sitt snitt og stikke av.
En tre år gammel jente trillet med seg trehjulssykkelen bort til den bratteste bakken i nabolaget, med rosa hjelm begynte hun å dytte trehjulssykkelen opp den bratte bakken. Hvordan den lille jenta klarte å få med seg sykkelen opp forstår jeg ikke den dag i dag, men det klarte hun altså. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaget hvor støvete det var i vinduskarmen i det samme øyeblikket, og når jeg så den lille jenta drassende på en rød trehjulssykkel opp bakken fikk jeg sjokk.
Hun hadde nesten kommet seg helt opp når jeg gaulte ut vinduet til en intetanende far som fortsatt sto og pratet med naboen. Heldigvis reagerte han lynraskt og fikk stoppet henne før hun satte utfor, og det var ikke særlig populært hos en tre år gammel jente. Så når min datter sa ja til å kjøre bilen til gubben hele veien fra Vardø til Bergen alene ble jeg ikke akkurat overrasket, men mammahjertet likte det ikke noe særlig.
Jeg insisterte på å bestille overnatting til henne på veien, men det ville hun heller ikke ha. Hun kunne sove i bilen hvis hun ble trøtt, hun ville bestemme selv når hun skulle stoppe. Hun startet kl 0915 i går og allerede kl 1630 i går ettermiddag hadde hun kommet til Alta, og i løpet av kvelden hadde hun kjørt dobbelt så langt som det vi gjorde på vei opp.
Det siste vi hørte i dag var at hun hadde startet fra Nordlandsporten etter en rask pause, hun er bare rå den jenta. Hun er ikke mørkeredd på en plass, og hun har en stå på vilje som er de sjeldne forunt. Det er slettes ikke rart at befalet i militæret ga henne en forrykende god sluttrapport når hun var ferdig i militæret, og det er ikke rart de gjerne ville beholde henne. Nå skal hun vende tilbake på skolebenken til høsten, og da er det jusstudier som venter. Jeg gru gleder meg, for dersom hun kommer inn må hun flytte langt bort…
Tøff jente som sikkert slekter på sin mor😊 En fryd å følge dere på Norgesferie – er det jeg og, men langt fra så “eksotisk” som deres! God ferie videre💜
Det spørs om hun slekter på sin mor, ja! 🤗 Og så fint at dere får bilen hjem på det viset! Håper hun skjønner at hun må sove litt på kjøreturen, og at hun kommer seg trygt hjem til Bergen 🤩