Jeg er så heldig…

I går ble det en sen start på oss, vi var alle utslitte etter den lange kjøreturen. Jeg tror ingen av oss fikk så mye søvn den første natten, for det første hadde vi alle glemt hvor lyst det er her på denne tiden om natten og for det andre var inntrykkene for mange. Jeg er så takknemlig for at jeg enda en gang får oppleve å komme tilbake til øya ut i havgapet, og at jeg får oppleve det sammen med mine kjære.

Det er ganske utrolig at jeg snart ni år etter diagnosen nå sitter her igjen, og at jeg gjør det uten flere hjelpemidler enn sist jeg var her for fire år siden. I går fikk jeg oppleve å sitte i badstuen igjen her på hytta, og jeg var rimelig spent på hvordan det ville bli. Sist reagerte jeg på dampen, jeg følte jeg ikke fikk puste. Men denne gangen kunne jeg nærmest ikke få det varmt nok, og dampen var ingen problem. Det er lenge siden jeg har følt meg så avslappet, det var som om alle musklene i kroppen slapp taket.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det var så deilig å sitte i badstuen, og det beste var at smertene i kroppen forsvant for en stund. Jeg var helt utladet når jeg kom meg i stolen igjen, så da måtte jeg ha meg en høneblund. Både gubben og jeg lå langflat noen timer etterpå, og det tror jeg vi trengte begge to. Så vi kom ikke oss over til Vardø øya før på ettermiddagen, og det ble litt av en opplevelse.

For det første kunne vi ikke fått en bedre start på oppholdet værmessig, det var skyfri himmel så langt øyet kunne se. Øya i havgapet har aldri vært så vakker der den lå, solstrålene fikk den lille øya til å skinne. For første gang på fire år kunne vi kjøre gjennom gatene hvor vi selv hadde tråkket en gang i tiden, og jeg kunne kjenne hvordan minnene kom flommende over meg. Jeg gløttet bort på min kjære mann under kjøreturen, og jeg kunne se det på hele han at dette betydde mye.

Middagen tok vi på kafeen til broren til min mann, han hadde nylig åpnet en kafé som vi selvfølgelig måtte sjekke ut. Det var en romslig og fin kafé han hadde overtatt, og maten var veldig god. Vi fikk en fin stund sammen med familien, og for første gang på turen kjente jeg at skuldrene senket seg. Forrige gang vi var her tok det en stund før vi fikk oppleve midnattssolen, men denne gangen fikk vi oppleve den første kvelden vi var i byen.

Vi hadde egentlig tenkt å sette kursen mot hytta når klokken var halv elleve på kvelden, men vi valgte å vente slik at vi fikk den med oss. Det er jeg glad for i dag, for det ble en fantastisk opplevelse. Jeg kjente hvordan takknemligheten fylte hele meg der jeg satt og så solen gløde i horisonten, og for første gang på lenge var det som all redsel for fremtiden bare forduftet. Det beste er at det ser ut til at vi får oppleve den i kveld også, for i dag er det enda bedre vær…

PS : Vi skal ta flere bilder i kveld…