Jeg våknet tidlig idag, lysstrålene var i ferd med å finne veien inn gjennom den lille gløtten i gardinen. Verden var i ferd med å våkne, jeg hørte svak during fra bussen nede i veien, en beroligende “tøffelyd” fra en lastebåt på havet, men det var en ting jeg ikke hørte, en lyd jeg alltid hører, jeg ble plutselig urolig…
Jeg ble plutselig lys våken, prøvde å lytte godt etter, men fremdeles ingen lyd å høre. Nå ble jeg fryktelig bekymret, var dette et varsel, et varsel på noe forferdelig, var verden i ferd med å gå under? Eller kanskje vi var i krig? Jeg kjente panikken spre seg gjennom hele kroppen, svetteperlene begynte å komme til synlighet på min runde panne. Nå var jeg urolig, veldig urolig…
Kanskje sto vi ovenfor en ny natur katastrofe, kanskje en ny flodbølge, og tankene gikk til naboens båt. Men ville vi alle få plass? Pokker at vi ikke har bygget en ark, bare sånn “Just In Case”! Eller kanskje det var en atombombe på vei, ja kanskje den allerede hadde gått av og jeg var eneste overlevende. Selv jeg kan se “humoren” i det, hun som er fullstendig avhengig av andre er også eneste overlevende?? Hvem ville ikke sett “humoren” i det.
Eller kanskje jeg allerede var død og dette var Helvete. Det ville vært mer logisk, jeg var havnet i helvete. Ja det var sånn det var, eller kanskje jeg fortsatt sov?? Kanskje jeg bare hadde mareritt, kanskje jeg bare var “fanget” i drømmen . Jeg prøvde å vri på hodet, lyttet godt etter, nei, jeg var våken, ja så sant ikke bikkja hadde fulgt etter meg til drømmeland.
For jeg hørte bikkja grynte ut i stua, kanskje han også ante at det var “fare på ferde”, får nå begynte han å bjeffe også, noe lå i luften, noe var i ferd med å skje! Men så hørte jeg det! En annen lyd, en lyd jeg ikke har hørt på en stund, men en velkjent lyd. En lyd som fikk alle brikkene til å falle på plass, jeg var fortsatt i live…
For det var ikke krig, naturkatastrofe eller flodbølge på vei. Jeg befant meg heller ikke i helvete eller som fange i et mareritt, jeg var fortsatt her på jorden blant andre levende mennesker, båten til naboen kunne få stå i fred, enn så lenge, lyden bringte meg tilbake til virkeligheten…
Tordenvær, det var tordenvær! Det var ingen atombombe, det var tordenvær!! Det var derfor den velkjente, vakre lyden som jeg alltid hører om morgenen var borte, for fuglene hadde stoppet å synge, det var ingen vakker melodi som vekket meg i dag, og hvorfor ikke?? TORDENVÆR!!
Men jeg mener likevel vi skal bygge en ark, eller i det minste gjøre klar naboens båt…🤣
