Ja kvelden i går endte ikke helt som planlagt, jeg hadde egentlig tenkt å skrive en del innlegg men det gikk ikke. På grunn av tekniske problemer med bloggen så fikk jeg plutselig god tid, jeg fikk merke hvor mye tid jeg egentlig bruker på bloggen. Plutselig fikk jeg tid til å fullføre forfallent arbeid som jeg hadde liggende, ja jeg fikk til og med tid til favoritt seriene mine.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, men jeg visste at arbeid har jeg nok av. Så selv om denne tirsdagen har vært rolig, så har jeg hatt mer enn nok å gjøre på. For det jeg ikke fikk gjort igår måtte jeg gjøre idag, men jeg vil ikke ha det på noen annen måte.
Jeg våknet ihvertfall opp til et nydelig vær, og det har vært helt nydelig å sitte i vinterhagen idag igjen. Hver dag jeg sitter der oppdager jeg noe nytt, naturen endrer seg litt hver dag. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var et bjørketre i naturen, føle hvordan jeg blir litt sterkere og frodigere for hver dag, og kjenne hvordan våren får meg til å springe ut på ny. Men her sitter jeg og kjenner på hvordan jeg sakte svinner hen, akkurat nå er kontrastene store.
Likevel nyter jeg livet, og ihvertfall nå som jeg kan følge med på denne fantastiske vårlige forandringen. Jeg var glad for at jeg egentlig ikke hadde noen planer idag, for resten av uken blir travel. Imorgen kommer det medisinstudenter hjem til meg, jeg har nemlig sagt ja til å delta på et foredrag de skal holde. Gjennom lungeavdelingen får de utlevert hver sin pasient som de ikke vet så mye om, de har kun diagnosen å forholde seg til.
Selvfølgelig stiller jeg opp på dette, denne sykdommen trenger å komme mer frem. Nå får jeg muligheten til å dele mine erfaringer fra mitt møte med helsevesenet, og dele budskapet om at livet ikke er over selv om man får ALS.
På fredag skal selve foredraget være, så det blir spennende å observere hva de får ut av dette. På torsdag har jeg fysioterapi og et annet møte, så dagene går unna her for tiden. Jeg har alltid vært litt rastløs av meg, og den biten har ikke forandret seg selv om jeg ble syk. Så derfor er det bra at det skjer ting, jeg liker en utfordring.
Nå har en liten gutt lagt seg, mamma sin seng er best. Idag var han skikkelig stolt i sitt lille hjerte, for idag turte han endelig å sykle på veien. Naboen sin grusplass ble for liten, nå måtte han ha nye utfordringer. Så nyt bilde og film, mammahjerte er i ferd med å sprekke av stolthet…
Forrige uke sa jeg til ham at jeg hadde sett at han kunne sykle uten støttehjul…Han var så fornøyd med seg selv. Er han blitt så tøff og flink allerede? For en flott gutt!!!
Plutselig bare for han avgårde, han løste den koden mye fortere enn jeg hadde trodd 😊💜