Min store sterke mann, min aller kjĂŠreste.

Du er min bauta, du er min trygghet.

Jeg ser det i dine Ăžyne

en kjÊrlighet sÄ stor.

 

Du bĂŠrer meg rundt

med dine sterke armer.

Du holder meg stĂžtt

nÄr jeg selv vakler.

 

En sorg deler vi

over alt vi har mistet.

Alene fĂžler du deg ofte

du mÄ finne din egen vei Ä gÄ.

 

Noen ganger senker du garden

sÄrbarheten kommer frem.

Det er da jeg ser det

savnet og lengselen er nĂŠr.

 

Jeg elsker deg kjÊre

du gir meg hÄp.

Fremtiden blir mindre skremmende

med deg ved min side.

 

SÄ gi meg din hÄnd min kjÊre

sammen skal vi bane vei.

For sÄ lenge vi er sammen

lever ogsÄ en kjÊrlighet sÄ stor


Pulsen slÄr og hjertet hamrer
Jeg klatrer over steiner, beveger meg smidig oppover
Omringet av trÊr og pÄ kjente stier bÊrer det til fjells
Kroppen fÞles lett og musklene sterke
Det var en gang


Solen varmer pÄ min lettkledde kropp
Jeg vandrer lydlÞst pÄ en sandstrand
Barbeint kjenner jeg hvordan den varme sanden omringer mine nakne tÊr
Jeg hÞrer bÞlgeskvulp rundt meg
Det var en gang


Du kommer lÞpende mot meg
Jeg lÞfter deg lett opp
Omringer deg med mine kjÊrlige armer
Puster inn lukten av deg
Det var en gang


Vi lÞper i en blomstereng
Du lÞper etter meg, fanger meg
Nyforelsket og lette til sinns
LÞfter du meg opp og bÊrer meg i dine sterke armer
Det var en gang


Jeg drukner i dine Þyne
Tett i tett pÄ dansegulvet
Blodet bruser og hjertet slÄr i takt med musikken
Du er min og jeg er din
Det var en gang


Vi sitter pÄ et svaberg en midtsommer natt
Finner ro i flammene fra bÄlet
Jeg er lykkelig i din trygge armkrok
Vi er omringet av barnelatter og glede
Det var en gang


Veien er endelÞs og lang
Jeg har vinduene nede og solbriller pÄ
Synger med til favorittlÄten pÄ radioen
Vinden rusker lett i mitt lange hÄr
Det var en gang


En tid er forbi og jeg minnes
Det fÞles som det var i gÄr
SÄ nÊrt men likevel sÄ fjernt
Alt jeg kan er Ä minnes
Minnes en tid som var en gang


Havet ligger der sÄ blikkstille

speiler seg i glansen

fra en himmel sÄ blÄ

blant mÄkeskrik jeg sitter

 

Jeg sitter pÄ et svaberg

huden er varm og kroppen er rolig

en varm bris stryker mitt kinn

det er sommer

 

Gud hvor jeg lengter

tilbake til den tid

nÄr bekymringene var fÄ

og vi var unge i sinn

 

EnnÄ kan jeg kjenne

saltvanns smaken pÄ mine lepper

fra et hav sÄ fritt

der og da var jeg fri

 

Jeg kan ennÄ fÞle

det kjĂžlige vannet rundt min kropp

nÄr jeg lukker mine Þyne

ta meg tilbake dit

 

Tilbake til en tid

da alt var bra

NÄr jeg var fri som fuglen

blant bÞlgene blÄ

 

Gi meg en mulighet

til Ä oppleve det hele pÄ ny

PÄ et svaberg jeg vil ligge

nÄ som det er sommer igjen


Noen ganger blir jeg sittende og se ut av vinduet, drĂžmme meg bort til en annen virkelighet.
Jeg ser havet glitre under solens varme strÄler, hÞrer lyden av bÞlgene som slÄr inn mot land.
Havet gir meg ro, lyden av dĂžnningene er beroligende.
Jeg lukker Ăžynene og lytter, og i et lite Ăžyeblikk fĂžler jeg meg fri.

Plutselig er jeg i ett med havet, vill og fri danser jeg rundt.
Jeg er en av mange bĂžlger som skyller inn mot land, varsomt vasker jeg bort all lidelse og sorg.
PÄ en sandstrand ser jeg de, mine fire smÄ.
Rolig danser jeg mot de, og ute i vannet omfavner jeg de med mitt varme vann.

Gjennom vinduet ser jeg de, under en skyfri himmel svever de fritt.
Jeg fĂžlger de med Ăžynene, ser hvordan de bruker vinden til Ă„ leke seg under skyene.
De er sÄ vakre, og nÄr jeg lukker Þynene sÄ er jeg en av de. En fugl med store vinger, oppe blant skyene er jeg fri. Det er sÄ stille der oppe. jeg kan sveve over mine kjÊre og passe pÄ.

Noen ganger blir min egen virkelighet for tung Ă„ bĂŠre, og det er da jeg lukker Ăžynene og drĂžmmer meg bort. DrĂžmmer meg bort til et fredfylt sted, et sted som bare er mitt.
Mitt lille sted, der sorg og smerte ikke eksisterer.
I drÞmmene mine fÄr jeg fred, jeg fÄr et lite Þyeblikk med ro.

Men sÄ vender virkeligheten tilbake, og friheten jeg fÞlte pÄ smuldrer opp.
Lengselsfullt kikker jeg opp pÄ en endelÞs himmel mens jeg ber en stille bÞnn.
En bÞnn om at nÄr min dag kommer blir jeg fri, fri fra all sorg og lidelse. La meg sveve fri som en fugl med vinden som mine vingeslag, la meg slippe virkelighetens lenker i en himmel sÄ stor


Lille speil pÄ veggen der

hvor ble du av?

Lille speil pÄ veggen der

hvor kom de i fra?

 

I et lite speil ser jeg henne

hun som en gang var

to Ăžyne lar meg ikke glemme

men hvor ble livet av?

 

Lille speil pÄ veggen der

hvor gikk det galt?

Lille speil pÄ veggen der

lynet slo ned og livet ble brutalt

 

To salte drÄper er det eneste bevis

pÄ et liv som blÄste bort

hun drĂžmte om paradis

men brÄtt ble livet sort

 

Lille speil pÄ veggen der

hvor ble livet mitt av?

Lille speil pÄ veggen der

sakte men sikkert nérmer jeg meg en grav


En tÄre faller, lydlÞs og blank baner den vei for de andre som venter.

En blank tÄre fylt med tro og hÄp, en dryppende tÄre fra min innerste sjel.

To tÄrer faller, to tÄrer fylt med en redsel sÄ stor.

To tÄrer for livet som engang var, to blanke tÄrer for en fremtid sÄ dyster og mÞrk.

 

En tÄre treffer mitt varme kinn, en tÄre for alle mine kjÊre.

En tÄre for sorg og bekymring, en tÄre for en uviss fremtid.

To tÄrer for mine kjÊre, to tÄrer for den hÄplÞsheten de fÞler pÄ.

To tÄrer for en ubetinget kjÊrlighet, to tÄrer for den redselen de bÊrer pÄ.

 

En blank salt tÄre baner vei, en tÄre for min egen skjebne.

En tÄre for den tunge veien vi har hatt, en tÄre for veien som ligger fremfor oss.

To tÄrer for alle minner, to tÄrer for hÄpet som forsvant.

To tÄrer for et altoppslukende mÞrke, to tÄrer for et hjerte som brast.

 

En tÄre faller ned pÄ min pute, en tÄre for en takknemlighet sÄ stor.

En tÄre for livet som er, en tÄre for et fortsatt bankende varmt hjerte.

To tÄrer for hÄpet som vendte tilbake i en annen form, to tÄrer for at slutten ble en begynnelse.

To smÄ drÄper faller, to tÄrer for at jeg fortsatt lever


 

Et lite snÞfnugg kommer dalende ned, et lite snÞfnugg som bÊrer hÄpet med seg.

Et lite snĂžfnugg daler ned, et lite dun fylt med tro.

To snĂžfnugg kommer dalende ned, to snĂžfnugg som gir meg fred.

To snÞfnugg daler ned, to snÞfnugg blir en pÄminnelse om livet som var.

 

Tre snÞfnugg kommer dalende ned, tre snÞfnugg fra en himmel sÄ stor.

Tre snÞfnugg daler ned, tre snÞfnugg blir til tÄrer pÄ mitt kinn.

Fire snĂžfnugg kommer dalende ned, fire snĂžfnugg som vekker minnene til liv.

Fire snĂžfnugg daler ned, fire snĂžfnugg som bringer lengselen tilbake.

 

Fem snÞfnugg kommer dalende ned, fem snÞfnugg som gir meg hÄp.

Fem snĂžfnugg daler ned, fem snĂžfnugg som styrker min tro.

Seks snÞfnugg kommer dalende ned, seks snÞfnugg med en kjÊrlighet sÄ stor.

Seks snÞfnugg daler ned, seks snÞfnugg som minner meg pÄ at livet er kort.

 

En hel himmel Äpner seg, de er mange nÄ.

Jeg kikker opp mot en endelĂžs himmel, lukker Ăžynene mens jeg ber en stille bĂžnn.

En hel himmel Äpner seg, hvite smÄ snÞfnugg fra et bankende hjerte.

Hvite smÄ snÞfnugg bÊrer med seg en bÞnn, en indre bÞnn om at jeg igjen fÄr oppleve en ny vÄr


En etter en viser de seg , deres hjerte er mitt.

Lyden av glede fyller et helt hus , og himmelen svarer med det kjĂŠreste den har.

SmÄ lydlÞse englefjÊr daler mot bakken , daler ned mot de engler som er nÊr.

En liten gutt sin frydefulle latter setter livet pÄ pause , og ute er det bare stillheten som rÄr.

 

Det er som om hele verden stÄr stille , jeg kan fÞle hvordan stillheten griper tak.

Fyller meg med en varme som stadig blir sterkere , fyller meg med en ro som sprer seg rundt i min slitne kropp.

Jeg oppdager plutselig hvor sliten jeg er , livet ble til en uovervinnelig kamp.

Men i et lite Ăžyeblikk fĂžler jeg det , det er som om hele universet er kommet for Ă„ gi meg fred.

 

Jeg ser hvor sakte de daler ned , det er som om de visker stille til meg.

Hvite snĂžfnugg fyller rommet , lyden av latter forsvinner i stillheten.

Jeg ser hvor lykkelige de er , jeg fĂžler den i hele meg.

Hvite snĂžfnugg daler ned , og rundt meg danser de vakreste engler.

 

Sakte men sikkert legger de seg , smÄ snÞfnugg smelter sammen.

Et hvitt teppe brer seg utover , dekker alle mennesklige spor.

En liten bit av himmelen har igjen kommet ned til oss , som et brudeslĂžr fyller de mitt stille sinn.

Fire engler danser i sneen , fire engler som fÄr himmelen til Ä virke nÊr hver eneste dag


 

 

 

Jeg skulle sÄ gjerne

Hele verden deg gitt 

Men min hÄnd skal verne

Om det varme hjertet ditt

 

 

For nÄr motgang kommer 

Og du er lei

Husk at det alltids kommer en ny sommer 

Varmen vil igjen finne deg

 

 

HÞr mine smÄ

Livet gÄr bÄde opp og ned

Men det du gjÞr nÄ

Vil sette spor et sted

 

 

Oppskrift pÄ livet

FÞlger ikke med

SÄ nÄr vinden rusker i sivet

Pakk din sekk, og kom deg avsted 

 

 

Aldri la deg stoppe 

Selv om frykten trenger pÄ 

Gjennom livet mÄ du hoppe 

For du lever her og nÄ  

 

 

 

I min stue ser jeg 

Smilende og blid 

En livsglad jente

Som lager sin egen sti

 

 

Med fremtiden for sine fÞtter

En fremtid sÄ god

PÄ sine barn hun glÞtter

Med en kjÊrlighet sÄ stor

 

 

DrÞmmene var mange 

Der hun trippet lett pÄ tÄ

Selv om nettene var lange

Arbeidet hun pÄ

 

 

Fjellet hun elsket

Og bÞlgene sÄ blÄ

Med en stÞdig hÄnd

Passet hun pÄ sine smÄ

 

 

Men brÄtt var livet over

Sykdom rammet hardt

MÞrkt, men ingen sover

Hjertet hennes brast

 

 

I den samme stue

Med smÄ tÄrer pÄ kinn

Sitter nÄ en dame 

Tung i hjerte og i sinn

 

 

Ser pÄ bilder og tenker 

PÄ det liv hun har hatt 

Hennes drÞmmer sykdommen senker

Men viljen har den ikke tatt
 

 

Â