Idag er jeg ikke her, det føles ihvertfall sånn. Jeg føler jeg står ute og ser inn, livet mitt betyr ingenting lenger. Det er ingenting som betyr noe, jeg sitter her og roper, men det er ingen som hører. Denne mandagen er dårlig, jeg føler meg så alene og det er ingen som forstår.
Av og til føler jeg at ingen prøver å forstå, det er ingen som prøver å sette seg inn i hvordan jeg har det. Noen ganger er det hyggelig å bli invitert med på ting, føle seg ønsket rett og slett. Det krever litt planlegging når jeg skal ut døren, jeg kan ikke bare hive på meg en jakke og vandre ut døren.
Spesielt når jeg har en dårlig dag trenger jeg det, ja alle trenger vel det, vi trenger alle å føle oss sett. “Det er da bare å gå ut vel” fikk jeg høre idag, en setning som stakk meg i brystet. For det er ikke bare for meg å gå ut, jeg må vite at jeg har tid på meg. Mange ganger har jeg prøvd bare for å måtte gå inn igjen med en gang, for når jeg endelig kom meg ut ville de andre inn igjen.
Idag har jeg en dårlig dag, jeg har egentlig kjent på det lenge nå. Så denne mandagen har jeg tilbrakt i godstolen, med øynene klistret til skjermen har timene sneglet seg av sted. Alt jeg ville var at dagen skulle være over, ja hele uken også.
Ute har været vært skiftende, men på ettermiddagen klarnet det opp. Ikke at det spiller noen rolle, for idag gir jeg egentlig blanke i alt. Ingenting betyr noe, alt er bare mørkt. Jeg gleder meg til å legge meg på puta, felle noen tårer og sovne alene i mørket.
Jeg kjenner det på meg, dette sitter dypt. Hele uken kommer til å bli sånn, jeg er inne i en dårlig periode. Normalt sett pleier jeg å holde det inni meg, ta på meg en maske og late som det går bra. Jeg er flink til det, late som, kanskje altfor flink faktisk.
Men idag gidder jeg ikke, gidder ikke å late som noe som helst. Det er ingen smil å hente lenger, ingen latter å høre fra en liten stue. Jeg sitter her, men jeg ser på meg selv utenfra og inn….
Trøsteklem💜
💜
Jeg synes det er så flott at du skriver om de vonde periodene også. Det gjør vondt inn i hjerterota å lese det du skriver, 😪men det er fint og sterkt at du deler dette med oss 💜 skulle så veldig gjerne vært i nærheten, slik at jeg enten kunne komme på besøk, eller ta deg med på raill☺️go klem fra meg ❤️
Tusen takk kjære Trude , du er god du 💜
❤️ isj,ja tunge dager kommer i bølgedaler for mange av oss… Men, mine daler er ingenting imot dine ❤️ Du har en ufattelig situasjon å befinne deg i ❤️ Ville egentlig bare fortelle deg at når jeg engang i tiden ble bevisst min syklus,fant jeg ut at annenhver mnd, en uke før ‘frøken Rød’…var jeg skikkelig nede. Av og til hver mnd. Det var min mann som ‘kartla’ meg 😂 Vel,det var jo fortsatt et helvete å være nede etter ‘bevisstgjøringen’,men det hjalp å vite hormonene køddet med meg 😂
Ja det høres normalt ut, hadde det bare vært så enkelt her også. Hormoner er dessverre ikke årsaken her 💜
Nei, situasjonen din er jo umenneskelig grusom både ned og uten hormoner som rocker rundt ❤️ Uff,om vi bare kunne skru av tanker og følelser ved behov ❤️ De tærer på og kan føles ‘altoppetende’ ❤️ Håper du snarlig får nytt håp og mot og pågangskrefter! Du er virkelig mer enn god! ❤️
Håper du får en bedre dag i morgen. Alle har lov å ha en dårlig dag. Ikke la sykdommen ta over og fylle dagene med negativitet. Det er mange som tenker på deg❤️
Stor bamseklem sendes til deg💕
Stor klem tilbake Katrine 💜
God bamseklem til deg, Vivian!!
💜