I går reiste feriegjestene våre og i dag har vi inntatt landeveien igjen. Disse to ukene med svigermor på besøk har flydd av gårde, hun har virkelig vært til god hjelp. Det oppstår alltid et tomrom når hun reiser hjem igjen, og savnet er like stort hver gang. Det er faktisk to år siden hun var her sist, så nå håper vi ikke det går to år til neste gang.
Dessverre er det fryktelig dyrt og fly sørover fra Finnmark, og det har det alltid gjort. Enda dyrere har det blitt de siste årene, det er ille når det er billigere å fly til utlandet enn og reise innenlands. Jeg glemmer aldri den gangen jeg bodde i Vardø og måtte bestille fly for å komme oss til Bergen for å gå i en begravelse, for meg og guttungen kostet det 16000.
Det var det verste med å bo der oppe, skulle man reise og besøke familien kostet det en formue. Det var en grunn til at vi kjørte til Bergen hver sommer, 250 mil hver vei ble en vane til slutt. Så de kjøreturene vi tar nå om sommeren er ingenting i forhold til da, men det hadde sin sjarm det og.
I dag er vi på vei til Gardermoen, planen er å ta oss over til Sverige etter hvert. Med oss på turen er min mor og min nest eldste sønn, det er godt for min mann og ha med seg noen ekstra hender på tur. Ekstra kjekt er det for en liten gutt at de er med, da har han enda flere og herje med. I morgen skal vi være turister i Oslo, og på torsdag setter vi kursen over grensen for litt harryhandel. Fredag drar vi hjem igjen, og resten av ferien tar vi dagsturer rundt omkring.
Jeg føler meg veldig heldig her jeg sitter, nok et år kan jeg reise på ferie sammen med mine uten de helt store hjelpemidlene. Det sitter mange ALS syke rundt om i Norge som ikke kommer seg noen vei, utfordringene blir rett og slett for store. Det vil komme en dag der det blir for vanskelig for meg også, for alt jeg vet kan dette bli min siste så denne sommeren skal nytes til det fulle…
Ønsker dere en virkelig god tur! 🙂