I flere uker har gubben gått rundt seg selv, for når gubben får lyst på noe blir han forvandlet til en furtende treåring. Han blir helt besatt, og om ting ikke går helt hans vei blir han furten. Nå er det et år siden sist gubben var besatt, og den gangen var det over en gravemaskin.

Den gangen gikk han også rundt seg selv, og i flere uker måtte jeg høre om det evinnelige maset om gravemaskinen han ville kjøpe. Gubben har nemlig veldig vanskelig for å bestemme seg, spesielt overfor ting som koster mye penger. Det endte opp med at gubben kjøpte gravemaskinen til slutt, men et år etter var det på an igjen!

Denne gangen var det lastebil som sto på gubben sin ønskeliste, og i flere uker har han saumfart Finn.no på jakt etter den perfekte lastebilen. Han har sett på flere lastebiler i nærområdet, men ingen har levd helt opp til forventningene. Men i forrige uke dukket den perfekte lastebilen opp, helt perfekt innenfor gubben sin prisklasse.

Problemet var bare at den ikke var i nærheten, den sto i Oslo området. I to uker har gubben gått rundt her og mast om den lastebilen, det gikk så langt at jeg måtte be assistentene ta på meg hørselvern før gubben kom hjem fra jobb. Likevel skjønte jeg at gubben måtte få den lastebilen ut av systemet på en eller annen måte, og første bud var at gubben kom seg av gårde for å se på den.

Takket være en assistent som tilbød seg å jobbe ekstra denne helgen kom gubben seg av gårde, men siden gubben ikke hadde tid til å vente så bestemte han seg for å kjøre på natten. Så i går kveld etter at gubben hadde lagt meg dro gubben av gårde, og det var en oppspilt gubbe som nærmet løp ut døren.

En liten gutt fikk også være med, selv om han egentlig ikke var helt i form. Han har vært forkjølet i to uker nå, og da hjalp det ikke akkurat på å spille kamp ute i styrtregn. Men han var fast bestemt på at han skulle være med pappaen og se på lastebil, vi kunne bare glemme at han skulle være hjemme.

Jeg var ikke særlig begeistret for at de skulle kjøre om natten, men jeg visste også at det ikke var mulig å få gubben på andre tanker når han først hadde bestemt seg. Heldigvis hadde turen over fjellet gått bra, for det første jeg gjorde i dag tidlig når jeg våknet var å sende melding til natteravnene.

Så nå regner jeg med at det snart står en lastebil på tunet, og jeg som får kjeft bare ved tanken om å kjøpe ny tørketrommel. Ja det er forskjell på folk i husholdningen her, gubben sin ønskeliste trumfer tydeligvis kjerringa sin. Men tro du meg, når den nye lastebilen dukker opp på tunet så skal kjerringa sin ønskeliste også innfris…

Hver morgen vekker jeg en liten gutt, men siden jeg ikke lenger kan gå fysisk opp og vekke han så ringer jeg han. Hver eneste ukedag organiserer jeg hus og hjem, jeg sørger for at vi har mat i kjøleskapet, at alle mine kjære har rene klær å gå med, at huset blir vasket ved jevne mellomrom, og at middagen er klar til mine kjære kommer hjem.

Jeg sørger for at regningene blir betalt hver måned, jeg bestiller klær og annet utstyr som gutten min trenger, og hver eneste dag hjelper jeg han med lekser. Jeg prøver å stille opp på alle fritidsaktiviteter, og være der for han når han trenger meg som mest. Jeg gir han alltid hundre prosent oppmerksomhet når han er sammen med meg, og vi finner alltid på noe når vi er sammen.

Jeg har alltid prøvd å være en god mor for mine barn, selv etter jeg ble syk. Likevel er det noen som mener at jeg ikke er en god mor på grunn av mine funksjonsnedsettelser, for hvordan kan jeg være en god mor når jeg ikke lenger klarer å ta vare på meg selv? Men det er der de tar feil, for å være en god mor handler ingenting om at man har en frisk kropp!

Jeg har vært syk hele livet til min sønn, men selv om jeg ikke har hatt en frisk kropp så er det en ting han aldri har manglet. Kjærlighet! På det området har vår sønn fått dobbel dose, og i løpet av disse ti årene har han aldri manglet noen ting. Det er når jeg ser på min sønn at jeg føler på en stolthet, for til tross for alt vi har vært i gjennom de siste årene så har vi klart å bevare familielivet.

Så når jeg hører at noen mener jeg ikke egner meg som mor fordi jeg er syk så blir jeg provosert, for alle kan bli like syk som det jeg er. Hver eneste dag hjelper jeg min sønn, og hver eneste dag gir jeg han oppmerksomhet og kjærlighet.

Men det er når kvelden kommer jeg virkelig får et bevis på at min sønn syns jeg er en god mor, for hver eneste kveld får jeg verdens beste klem og får høre hvor glad han er i meg. Det er det viktigere for meg, at mine barn syns jeg er en god mamma, ikke at fremmede mennesker gjør seg opp en mening bare ved å se på meg…