Helt siden jeg startet denne bloggen har jeg gått med en drøm , en drøm om å få alle mine innlegg inn mellom to bind. Ja flere bind om så , bøker som mine kjære kan ha til evig tid. Derfor har jeg det siste året lett på nettet , sett etter et program som var noenlunde håndterbar. Omsider fant jeg faktisk et program der jeg kunne gjøre alt arbeidet selv , men betale for å få den trykket opp. Helt genialt tenkte jeg , og satte igang med full iver.

 

Det gikk ikke lang tid før jeg innså at jeg hadde tatt meg vann over hodet , dette var fryktelig mye vanskeligere enn hva jeg hadde sett for meg. Ja for å ikke snakke om tidkrevende , og jeg må innrømme at jeg ga opp før jeg hadde undersøkt hele programmet. Derfor spurte jeg en av assistentene mine om hun kunne hjelpe meg , hun var teknisk flink med det meste. Men igjen oppsto det et problem , assistenten måtte slutte pga videre skolegang. I tillegg ble det bare rot med de innleggene hun hadde prøvd å legge inn , og når hun som var så datakyndig ikke fikk det til ja da gikk luften ut av meg.

 

Så jeg la det på is , skuffet innså jeg at det mest sannsynlig ikke ble noen bok. Tanken på dette irriterte meg noe grenseløst , det måtte da finnes en eller annen mulighet for å få dette til. Så jeg tilkalte min datter , var det noen som kunne hjelpe meg så var det henne. Problemet var bare at ingen av oss hadde tid til å sette oss inn i bok programmet skikkelig , og min datter er mer utålmodig enn hva jeg er. Likevel fikk jeg overbevist henne om å begynne å legge inn innleggene fra 2019 , en plass måtte vi jo starte.

 

Endelig så det ut som vi var kommet i gang , det første halvåret av 2019 tok min datter fire måneder og få plassert. Det er nemlig ikke mye tid mellom skole , lekser og trening , det fikk ta den tiden det tok. Men en dag kom min datter pottesur ned trappa , 600 sider var tydeligvis maks i en bok. Så for å dokumentere hele året så måtte enda en bok lages , og det nektet hun å begynne med. Dessuten skjønte ingen av oss hvordan vi skulle få bilder inn i boken , nei dette var bare å gi opp.

 

Men hva skjer når tanken om å gi opp kommer? Ja nettopp , jeg blir forbanna. Derfor åpnet jeg bokprogrammet på nytt , nå måtte jeg bare prøve å sette meg inn i det engang for alle. En hel helg satt jeg , trykket på det ene etter det andre. Og endelig skjønte jeg det , gleden var ubeskrivelig når jeg innså at det slett ikke var så vanskelig som jeg hadde sett for meg. Tidkrevende ja , likevel var det så gøy når jeg endelig hadde knekt koden.

Jeg klarte endelig og ferdigstille første bok , første halvår av 2019 med bilder var nå dokumentert mellom to bind. Ivrig begynte jeg på bok nummer 2 , nå måtte det siste halvåret få plass mellom to bind. Tanken på at mine kjære kunne få mine ord til evig tid ga meg en glede så stor , men jeg hadde også et håp om å få dele disse bøkene med alle dere. En bok er nemlig blitt etterspurt fra dere lesere opptil flere ganger , og nå fikk jeg endelig et håp om at dette kunne la seg gjennomføre.

 

Men jeg hadde glemt å sjekke en viktig ting , prisen på hva dette kostet. Jeg skjønte med engang at et salg ville bli vanskelig , ti bøker av et halvår kom på den nette sum av fire tusen. Så om jeg skulle gå i null så måtte jeg ha solgt hver bok for 500 kroner , en bok med kun et halvår. For å få plass til både 2019 og 2020 så må jeg lage fire bøker , fire bøker med 600 sider. Det blir jo rene leksikon samling , og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer i mål.

 

Likevel har jeg ikke tenkt å gi meg , jeg skal i vertfall fullføre 2019. Ja kjenner jeg meg rett så blir 2020 også til en bok , for når drømmen er der så kan ikke jeg gi opp. Det er en god følelse at jeg nå kan lage mine bøker helt selv , bøker som jeg håper vil bety mye for mine kjære. Så får vi se om jeg klarer å få laget en bok som jeg kan selge , ingenting hadde gitt meg en større glede…