Lykken er til å ta og føle på for tiden , hele familien går rundt med et smil. Takk og lov for at vi endelig traff på rett person , hun ble redningen når alt så håpløst ut. Vi får filmer og bilder hver dag , og for hver dag som går så blir jeg mer og mer forelsket. Tenk at vi skal få hund igjen , en liten tass som kommer til å gi oss mye glede. I tillegg går vi mot lysere tider , mørket er i ferd med å lette.
En liten gutt var helt i hundre her i går kveld , først jublet han over nyheten om ny hund , og så jublet han over at han fikk ja fra pappaen. Med bedende øyne sto en liten gutt på gulvet , han hadde bare et ønske. “Pappa kan jeg ta med Star Wars drakten i barnehagen , vææææær så snill.” Han har levd i den drakten siden julaften , vi får den knapt av når han skal legge seg. Men nå var det ikke nok å bare bruke drakten hjemme lenger , nå måtte den brukes i barnehagen også.
Så idag våknet jeg opp til litt av et syn , en liten utgave av Darth Vader sto med sengekanten med barnehagesekken på. Det er ikke akkurat hverdagskost og våkne opp til det synet , og jeg må innrømme at hjertet hoppet litt når jeg åpnet øynene og stirret rett inn i en svart maske. Men en liten gutt var verdens lykkeligste der han sto , han kunne ikke komme seg ut døren fort nok.
Jeg derimot har brukt dagen til planlegging , for i morgen er det en stor dag i huset. En dag jeg aldri trodde jeg kom til å få oppleve , den virket så uoppnåelig for fem år siden. I morgen er det nemlig bursdag i huset , min kjære datter fyller hele 18 år!! Så i morgen har jeg nådd enda et mål , jeg føler meg heldig som har fått mulighet til å følge tre av barna inn i de voksnes rekke.
Det hadde jeg aldri trodd den dagen jeg gikk ut av sykehuset med tre små bokstaver i panna , jeg tviler på at nevrologen hadde trodd det heller. Men her er jeg enda , og nå er den store dagen rett rundt hjørnet. Gjett om vi skal feire , denne store dagen skal virkelig markeres. Så i kveld må jeg sette gubben i arbeid , for jeg har lagt en plan som jeg gjerne vil ha utført.
Nå sitter jeg her og føler meg som verdens heldigste person , livet er fantastisk på tross av alt. Mitt eneste håp nå er at neste kontroll går bra , på torsdag skal jeg nok en gang inn i løvens hule. Men enn så lenge så prøver jeg å tenke på noe annet , og morgendagens begivenhet er en god distraksjon. Så nå skal kvelden brukes til det jeg liker aller mest , det er ingenting som gir meg større glede enn å gjøre stas på mine kjære…
Det har vært så deilig med juleferie , dagene har glidd over i hverandre. Endelig kunne vi være en familie igjen , uten å tenke på at vi må ta hensyn til andre. Min kjære mann har gitt meg en trygghet så stor , når jeg har han ved min side så vet jeg at jeg er i trygge hender. Alle spenninger i kroppen forsvant , en stressfull hverdag eksisterte ikke lenger. Men i dag var den tilbake , og det med en pangstart. Jeg begynte allerede i går kveld med å planlegge dagen i dag , for jeg visste at jeg kun hadde assistent delvis av tiden.
Tre timer alene på formiddagen er ikke noe jeg er vant med , men alt går med litt planlegging. Heldigvis har jeg fortsatt noen barn hjemme , og de ble redningen i dag. Rettere sagt min datter ble redningen , takk og lov for hjemmeskole sier jeg bare. Noe godt kommer nå ut av denne situasjonen , og idag kom et virus meg til nytte.
Rettigheter: tegninger.no
Gjett hva jeg har gjort i dag? Joda , saumfart nettet på jakt etter et nytt familiemedlem. Men det må jeg bare si , for et engasjement dere har , jeg har fått så mange meldinger fra lesere som ønsker å hjelpe oss med letingen. Aldri hadde jeg trodd at innlegget mitt skulle føre til dette , det traff visst mer enn jeg trodde. Nok en gang føler jeg meg heldig , heldig som har så mange flotte folk i ryggen. Tusen takk for at dere engasjerer dere , det betyr uendelig mye for meg.
Jeg er nesten redd for å fortelle det , redd for å ødelegge noe igjen. Men i går kom jeg i kontakt med en ny oppdretter , en oppdretter som har drevet med avl og oppdrett av Chihuahua i en årrekke. Fire nydelige valper hadde hun nå fått , og hvis lykken er med oss denne gangen så blir en av de vår. Tiden vil vise hva som skjer , etter forrige hendelse så tør jeg ikke håpe på for mye. Men det gir oss i det minste et håp , og jeg er sikker på at en dag finner vi en ny liten firbeint venn som vi kan overøse med kjærlighet.
Gubben er tydeligvis ikke trøtt , aldri for trøtt til å plage
Det var ingen tvil om at overgangen fra juleferie til hverdag hadde tatt på , en liten gutt kom sliten inn døren her. De rolige juledagene er nå over , og det kunne jeg lett se når to smale øyne sto fremfor meg. Sutrete og lei dumpet han ned i stolen ved siden av meg , et lite sukk kunne høres fra en liten kropp. Så nå er vi igang , hverdagen kommer alltid like fort tilbake igjen. Nå får vi bare håpe på at en ny rutine kommer fort på plass , for selv jeg kjenner at dagen startet litt vel tidlig…
I dag våknet jeg opp med en klump i magen , gårsdagens hendelse satte meg helt ut av spill. Nå hadde jeg ingenting å se frem til lenger , skuffelsen hadde satt dype spor. Hele julen har vi sett på de samme bildene , og rundt bordet var navnediskusjonen godt i gang. Vi hadde fått noe å se frem til alle sammen , den lille valpen ga oss en glede allerede før han var kommet. Derfor gjorde det så innmari vondt , og jeg gikk til sengs med en klump i magen. Den samme klumpen som jeg i dag våknet opp med , igjen hadde denne familien blitt frarøvet en stor glede.
Så dagen i dag har kun gått med til en ting , en ny valp står øverst på ønskelisten. Men aldri hadde jeg trodd det skulle bli så vanskelig , for enkelte oppdrettere har for mange krav. Det er tydeligvis ikke nok med kjærlighet og omsorg lenger , hvis du ikke bor i samme by eller skal bruke hunden til utstilling så er du ikke aktuell. Alt jeg kan håpe på er at noen ser hva vi kan gi , og er det noe vi har nok av så er det nettopp kjærlighet og omsorg.
Heldigvis er det alltid noe som skjer i en stor familie , og nå er en stor test veldig nær. Min datter nærmer seg slutten på kjøretimer , nå er det bare den siste testen igjen. Så denne julen har blitt brukt på henne , min mann har vært passasjer i timevis. Så nå kan vi bare håpe på at hun er klar , ja og at nervene holdes under kontroll.
Jeg skjønte lite når jeg sto opp i dag , for en liten gutt kunne fortelle at han hadde vært oppe i hele natt. I går kveld sovnet han på sofaen etter en hel dag ute , og det siste jeg så var at gubben bar han til sengs. Men når gubben gikk for å legge seg klokken 01.30 så kunne lyder høres fra et barnerom , og der lå en liten gutt med øyne store som klinkekuler og så på Ipad. Gubben ble helt satt ut , og min datter som har rom vegg i vegg kunne fortelle at en liten gutt hadde vært våken hele tiden. “Jeg er ikke trøtt pappa” sa en liten gutt , en sjokket far visste knapt hva han skulle si. Men når Ipaden ble lagt i svart så kom også søvnen til en liten gutt , og etter ti minutter så var han endelig kommet inn i drømmeland.
I morgen er hverdagen tilbake og det blir litt av en overgang. Jeg kjenner det på hele meg , jeg gruer meg til dette er over. Disse dagene har gitt meg så mye , jeg har fått puste igjen. Men i morgen er det over , juleferien går nå mot slutten. Så nå er det bare å stålsette seg , for nå venter hverdagen igjen…
Dagen startet så bra , for første gang på mange dager følte jeg meg i god form når jeg våknet i dag. Gubben var snill som lot meg sove ut , selv om det egentlig burde vært han som fikk lov til å ligge utpå. Det første jeg sto opp til var en danseoppvisning , lillebror og storesøster sto ivrig fremfor meg. Blime dansen hadde nå spredd seg helt inn i min lille stue , en privat danseoppvisning kun for meg. Jeg kunne ikke bedt om en bedre start enn det , imponert ble jeg også. Storesøster hadde gjort en grundig jobb , for nå kan en liten gutt alle trinn og bevegelser til en populær dans.
Men den gode starten skulle ikke vedvare , en melding fikk hjertet mitt til å briste nok en gang. Vi snakket faktisk om det like før meldingen kom , i dag skulle jeg sende melding til oppdretteren for å avtale levering av vårt nye familiemedlem. Men oppdretteren kom meg i forkjøpet , og det var ikke akkurat en god nyhet som tikket inn.
Rett før jul bestemte vi oss for å skaffe oss en ny firbeint venn , og gjennom denne oppdretteren trodde vi at vi hadde funnet vår nye venn. Jeg betalte for reservasjon og fikk skriftlig tilbakemelding på at nå var hunden vår. Men i dag fikk jeg kontra beskjed , hun hadde gitt hunden til en medoppdretter. Jeg ble helt satt ut der jeg satt , ord kan ikke beskrive hvor skuffet jeg ble. Men mest av alt ble jeg rasende , rasende på vegne av mine barn som hadde gledet seg så mye.
Jeg som trodde at nå var alt i boks , men en reservasjon betyr tydeligvis ingenting. Tårene har rent i hele ettermiddag , dette nye året startet med en skuffelse så stor. Stakkars barna , jeg kunne nærmest se hvordan hjertene deres sank to hakk ned i brystet på de. Så takk skal du ha kjære oppdretter , du har tatt fra oss noe som kunne gitt oss den aller største glede , og gudene skal vite at det er glede vi trenger mest av alt. Dagene er tunge nok som de er , og nå er enda en glede tatt fra oss.
Så nå begynner jakten på en ny valp , og selv om nåværende oppdretter tilbydde meg en av de andre valpene så velger vi og styre unna. Vi har mistet all tillit til henne , dette var et slag under beltestedet for min del. Nå får vi bare prøve å komme oss over denne skuffelsen før vi begynner en ny jakt , for et nytt familiemedlem skal vi ha uansett. Så dersom noen der ute vet om noen oppdrettere som har langhårete Chihuahua valper til slags så rop ut , vi tar imot med åpne armer…
Jeg måtte legge inn håndkleet igår , det ble med et innlegg. Jeg var nemlig så dårlig når jeg våknet i går at jeg ikke visste om jeg orket å stå opp , jeg kom meg ikke opp før klokken 01.45. Hodepine og kvalme preget hele dagen , jeg var rett og slett helt sjakkmatt. Alt jeg klarte å tenke på at det var typisk , typisk at dette året skulle ende sånn. Likevel startet dagen med to små gleder , små gleder som ble så store for meg. Jeg var nettopp stått opp når det ringte på døren , og fra badet kunne jeg høre en velkjent stemme. Min tremenning sto utenfor døren , og hun har jeg ikke sett på månedsvis. Med seg hadde hun en nyttårsdekorasjon , en nydelig dekorasjon som hun hadde laget selv.
Men det beste var likevel å se henne igjen , det ble et hyggelig gjensyn etter måneder i isolasjon. Plutselig kom gubben med en gave , en pakke han hadde funnet i postkassen. Min andre glede fikk tårene til å komme , en gave fra min mor sitt barndomsrike rørte meg mer enn tusen ord. En dame som min mor kjenner veldig godt hadde sendt meg en gave , og inni var noe jeg har skrevet om på bloggen. Ett par saueskinnsvotter lå der og skinte imot meg , nå hadde jeg alt jeg trengte. Tusen takk til dere begge , dere ga meg glede når jeg trengte det som mest.
Jeg må også skryte av gubben , uten han vet jeg ikke hvordan julen ville blitt. Og i går slo han virkelig til , aldri har jeg sett han mer på beina enn i går. Han vasket huset , lagde mat , skrubbet og kledde på meg og Isak , ryddet huset og delegerte oppgaver til barna. Jeg ble nesten nyforelsket på ny der jeg satt , jaggu er jeg heldig som har han. Han fortjener kun det beste , for han er bare fantastisk.
Fyrverkeri hadde han også kjøpt inn , dette nye året skulle vi virkelig ønske velkommen med et smell. Jeg derimot var enda så dårlig at jeg ikke orket tenke på kvelden , og når mine foreldre kom rundt klokken 17 så var mitt eneste håp at jeg fikk i meg pinnekjøttet om ikke annet. Noe jeg klarte delvis , og faktisk tror jeg det ble redningen. For med litt hvile etterpå så kjente jeg at ting begynte å slippe taket , og når kvelden kom så følte jeg meg plutselig helt bra igjen.
Isak derimot var i toppform som alltid , og det eneste han tenkte på var fyrverkeriet. Så når klokken nærmet seg 21 så fant gubben ut at nå måtte han tilfredsstille en liten gutt , vi hadde ingen garanti for at han klarte å holde seg våken helt til midnatt. Jeg og de eldste barna ble inne , vi ville vente til klokken virkelig var der. Derfor gikk mine foreldre ut med en liten gutt , og far i huset var som vanlig ansvarlig for sikkerhet og påtenning.
Hørselsvern må til
Jeg hørte det på smellene , og når jeg så at et skudd landet på verandaen så skjønte jeg at noe hadde gått galt. Plutselig kom en liten gutt løpende inn , han pustet så mye at jeg ikke skjønte ordene som kom heseblesende ut. Det var ikke før min far kom haltende inn at jeg virkelig skjønte det , denne gangen hadde sikkerheten sviktet. Men når en liten gutt la seg ned på gulvet og rullet seg rundt i latter så må jeg innrømme at jeg ikke skjønte så mye , for hva hadde egentlig skjedd der ute??
Det viste seg at de hadde gått bort på uteområdet like ved huset vårt , et øde område som er perfekt for oppskytning av fyrverkeri. Mine foreldre tok med seg en liten gutt helt bort i andre enden av der oppskytingen skulle foregå , det hadde nemlig sikkerhetsansvarlighets sjefen (gubben altså) bestemt. Men det en sikkerhetssjefen hadde glemt å ta høyde for var det ujevne underlaget , og like etter påtenning gikk alt galt.
Batteriet veltet med retning mot tre personer som sto femti meter unna , og plutselig ble det fullt liv borte på den lille enga. Skuddene fløy i alle retninger , alle regnbuens farger kom nå mot tre uskyldige i all sin fart. Mormor var snartenkt nok til å ta en liten gutt og løpe til skogs , men morfar rakk ikke å reagere før det var for sent. Et skudd siktet seg inn mot en bakdel , og før en bestefar hadde skjønt hva som foregikk så ble han truffet der solen aldri slipper til. Med hull i buksen og en mindre rævskinke kom han haltende inn døren her , det var like før vi måtte gi han en oppblåsbar pute og sitte på resten av kvelden.
Det ble litt av en start på nyttårsfeiringen , en start en liten gutt aldri kommer til å glemme. Heldigvis gikk det bra med alle sammen , og vi fikk oss en god latter alle sammen. Men hele oppstandelsen hadde tatt på for en liten gutt , og når små bein kom krypende opp på fanget mitt så skjønte jeg at nå var nyttårsfeiringen over for en liten gutt. Han la kinnet sitt inntil mitt , og det siste han sa før han sovnet var “du er så god og varm mamma.”
Vi hadde en strålende kveld med spørrespill og god mat , det ble en kveld full av latter og glede. Det beste av alt var at formen min kom seg , og når klokken nærmet seg midnatt så var det min tur til å komme seg ut. Men etter den forrige hendelsen så tok vi ingen sjanser , vi hadde ikke helt tro på en sikkerhetssjef lenger. Derfor gikk gubben og naboen bort på enga alene , men denne gangen hadde gubben tatt sine forhåndsregler. En plate ble lagt under batteriet så det sto stødig , gubben ville nødig gi en nabo samme opplevelse som svigerfar fikk. Naboen hadde også tatt med seg kameraet sitt , og takket være han fikk vi tilsendt noen praktfulle bilder.
Jeg og min datter turte ikke bli med bort , vi valgte verandaen som det tryggeste stedet å være. Min nest eldste sønn tok sjansen , så han fikk ansvaret med å fyre på. Det ble litt av et skue , og året 2020 ble avsluttet med et levende maleri på himmelen. For en gangs skyld fikk vi et nydelig vær på nyttårsaften , jeg kan ikke huske sist det har skjedd. Under en stjernehimmel tok vi farvel med et langt år , aldri har et nytt år hvert mer velkomment…
PS : Under ser dere en film fra da gubben skjøt opp et fyrverkeri , en nabo var så grei å filme.
