Jeg kan enda huske den dagen du ble født , et lite skrukkete ansikt så dagens lys.

Du kom med lyset , et lys som bare har blitt sterkere for hvert år som har gått.

Ventetiden ble lang , 7 dager over tiden måtte jeg gå.

Men når du først bestemte deg for å komme ut så kom du fort , så fort at du gjorde din far helt svett.

 

Kjærligheten er aller størst , når en mor får møte sitt barn for første gang.

Du var nummer tre i rekken , to brødre ventet spent.

En liten prinsesse føyde seg inn i rekken , likevel klarte to brødre nesten ikke holde tritt.

Du var høyt og lavt fra første stund , det to gutter gjorde skulle du gjøre bedre.

Livet med deg har vært et eventyr , du har holdt oss i ånde fra første øyeblikk.

Men selv om du har gitt oss hjertet i halsen mang en gang , så viste du tidlig en indre styrke.

Du sto støtt på egne bein , du fulgte din egen vei.

Aldri har du hørt på de som prøvde , de som prøvde å trykke deg ned.

Den viktigste lærdommen tok du med deg , du var tro mot deg selv.

Aldri har du prøvd å late som , med mor sine ord i øret banet du din egen vei.

“Du er god nok som du er” var mor sin setning hver kveld , og du har virkelig skint deg gjennom livet.

Men en ting brukte du litt tid på , likevel fant du den til slutt.

Jeg blir nesten svett bare ved tanken , jeg tror du har vært innom de fleste.

Bryting , svømming , riding er bare en brøkdel , men når fotball ble prøvd så var du fortapt.

Jeg ble ikke det minste overrasket når treneren sa du hadde talent , for du har gitt alt i alle grener.

Likevel ble fotball noe spesielt , og du har hatt en fotball i beina siden.

 

Vi har alltid hatt et nært forhold du og jeg , åpenhet har alltid vært et nøkkelord.

På mange måter er du en sjelden vare , for det er ikke mange tenåringer som velger hjemmekos fremfor fest og sprell på en lørdagskveld.

Aldri har vi sittet hjemme bekymret , lurt på hva du gjorde nå.

Hjemmekjær har du alltid vært , aldri har du gitt oss hodebry.

Bare det er en prestasjon i seg selv , du har aldri hatt et behov for å teste grenser.

Noe riktig må vi ha gjort , for i dag feirer vi en 18 åring som fortsatt kun drikker brus.

Du er noe eget min kjære datter , og ord kan ikke beskrive hvor stolt jeg er av deg.

Gjentatte ganger har du bevist , at du vil klare deg godt her i livet.

 

Når jeg en dag blir borte så blir du limet , jeg ser det allerede nå.

For når jeg ikke kunne lenger så tok du over , tre brødre og en stefar er heldige som har deg.

Du gjorde meg lykkelig når du ble født , og lykke har du gitt meg hver dag siden.

Takk for at du er du , takk for at du er min datter.

Jeg elsker deg mer enn ord kan beskrive , i dag feirer vi deg 💜

 

Hipp hipp hurra , gratulerer med dagen 🎈🎉

Lykken er til å ta og føle på for tiden ,  hele familien går rundt med et smil. Takk og lov for at vi endelig traff på rett person , hun ble redningen når alt så håpløst ut. Vi får filmer og bilder hver dag , og for hver dag som går så blir jeg mer og mer forelsket. Tenk at vi skal få hund igjen , en liten tass som kommer til å gi oss mye glede. I tillegg går vi mot lysere tider , mørket er i ferd med å lette.

En liten gutt var helt i hundre her i går kveld , først jublet han over nyheten om ny hund , og så jublet han over at han fikk ja fra pappaen. Med bedende øyne sto en liten gutt på gulvet , han hadde bare et ønske. “Pappa kan jeg ta med Star Wars drakten i barnehagen , vææææær så snill.” Han har levd i den drakten siden julaften , vi får den knapt av når han skal legge seg. Men nå var det ikke nok å bare bruke drakten hjemme lenger , nå måtte den brukes i barnehagen også.

 

Så idag våknet jeg opp til litt av et syn , en liten utgave av Darth Vader sto med sengekanten med barnehagesekken på. Det er ikke akkurat hverdagskost og våkne opp til det synet , og jeg må innrømme at hjertet hoppet litt når jeg åpnet øynene og stirret rett inn i en svart maske. Men en liten gutt var verdens lykkeligste der han sto , han kunne ikke komme seg ut døren fort nok.

Jeg derimot har brukt dagen til planlegging , for i morgen er det en stor dag i huset. En dag jeg aldri trodde jeg kom til å få oppleve , den virket så uoppnåelig for fem år siden. I morgen er det nemlig bursdag i huset , min kjære datter fyller hele 18 år!! Så i morgen har jeg nådd enda et mål , jeg føler meg heldig som har fått mulighet til å følge tre av barna inn i de voksnes rekke.

Det hadde jeg aldri trodd den dagen jeg gikk ut av sykehuset med tre små bokstaver i panna , jeg tviler på at nevrologen hadde trodd det heller. Men her er jeg enda , og nå er den store dagen rett rundt hjørnet. Gjett om vi skal feire , denne store dagen skal virkelig markeres. Så i kveld må jeg sette gubben i arbeid , for jeg har lagt en plan som jeg gjerne vil ha utført.

Nå sitter jeg her og føler meg som verdens heldigste person , livet er fantastisk på tross av alt. Mitt eneste håp nå er at neste kontroll går bra , på torsdag skal jeg nok en gang inn i løvens hule. Men enn så lenge så prøver jeg å tenke på noe annet , og morgendagens begivenhet er en god distraksjon. Så nå skal kvelden brukes til det jeg liker aller mest , det er ingenting som gir meg større glede enn å gjøre stas på mine kjære…

Endelig fant jeg rett person , en skikkelig oppdretter som virkelig tok dette på alvor.

En fantastisk dame som har drevet med avl og oppdrett i årevis , og som virkelig hadde orden på det meste.

Men viktigst av alt , hun så hva vi kunne tilby som familie.

Fire skjønne små lå der og skinte imot oss , og nå skal en av dem bli vår.

 

 

Vår jakt på et nytt familiemedlem er nå over , om noen uker blir denne familien komplett.

Jeg er fortapt allerede , en lodden liten krabat har kapret mitt hjerte.

Snart får jeg selskap igjen , jeg skal aldri mer bli alene.

Fire barn får snart en ny lekekamerat , vårt nye familiemedlem skal ikke mangle oppmerksomhet.

Lulusitas Macallan Vallerio Adami er hans navn , jeg syns jeg ser gubben prøve å uttale det 😅

Så et kallenavn må nok diskuteres , før en gubbe blir altfor svett.

Gleden er fullkommen igjen , vi har funnet vår lille skatt.

Det føles som om jeg har igjen gått gravid i 40 uker , jeg føler meg på overtid allerede.

Vi er i hvert fall verdens lykkeligste familie i dag , og det takket være en fantastisk dame.

Så tusen takk Leila for den jobben du har gjort , vi lover å ta godt vare på han.

Jeg tror jeg må lage en liten sidevogn på rullestolen , to bestevenner på tur.

Det er lenge siden jeg har gledet meg sånn , dagene kan ikke gå fort nok…

Far til Valerio
Mor til Valerio

Det har vært så deilig med juleferie , dagene har glidd over i hverandre. Endelig kunne vi være en familie igjen , uten å tenke på at vi må ta hensyn til andre. Min kjære mann har gitt meg en trygghet så stor , når jeg har han ved min side så vet jeg at jeg er i trygge hender. Alle spenninger i kroppen forsvant , en stressfull hverdag eksisterte ikke lenger. Men i dag var den tilbake , og det med en pangstart. Jeg begynte allerede i går kveld med å planlegge dagen i dag , for jeg visste at jeg kun hadde assistent delvis av tiden.

Tre timer alene på formiddagen er ikke noe jeg er vant med , men alt går med litt planlegging. Heldigvis har jeg fortsatt noen barn hjemme , og de ble redningen i dag. Rettere sagt min datter ble redningen , takk og lov for hjemmeskole sier jeg bare. Noe godt kommer nå ut av denne situasjonen , og idag kom et virus meg til nytte.

Rettigheter: tegninger.no

Gjett hva jeg har gjort i dag? Joda , saumfart nettet på jakt etter et nytt familiemedlem. Men det må jeg bare si , for et engasjement dere har , jeg har fått så mange meldinger fra lesere som ønsker å hjelpe oss med letingen. Aldri hadde jeg trodd at innlegget mitt skulle føre til dette , det traff visst mer enn jeg trodde. Nok en gang føler jeg meg heldig , heldig som har så mange flotte folk i ryggen. Tusen takk for at dere engasjerer dere , det betyr uendelig mye for meg.

Jeg er nesten redd for å fortelle det , redd for å ødelegge noe igjen. Men i går kom jeg i kontakt med en ny oppdretter , en oppdretter som har drevet med avl og oppdrett av Chihuahua i en årrekke. Fire nydelige valper hadde hun nå fått , og hvis lykken er med oss denne gangen så blir en av de vår. Tiden vil vise hva som skjer , etter forrige hendelse så tør jeg ikke håpe på for mye. Men det gir oss i det minste et håp , og jeg er sikker på at en dag finner vi en ny liten firbeint venn som vi kan overøse med kjærlighet.

Gubben er tydeligvis ikke trøtt , aldri for trøtt til å plage

 

Det var ingen tvil om at overgangen fra juleferie til hverdag hadde tatt på , en liten gutt kom sliten inn døren her. De rolige juledagene er nå over , og det kunne jeg lett se når to smale øyne sto fremfor meg. Sutrete og lei dumpet han ned i stolen ved siden av meg , et lite sukk kunne høres fra en liten kropp. Så nå er vi igang , hverdagen kommer alltid like fort tilbake igjen. Nå får vi bare håpe på at en ny rutine kommer fort på plass , for selv jeg kjenner at dagen startet litt vel tidlig…

Nå er det over , hverdagen er nå vendt tilbake.

Jeg la meg igår med et tungt sinn , klumpen i magen har vokst seg stor de siste dagene.

En liten gutt sto igjen ved min side , men i dag var det for å ta farvel.

Far og sønn gikk igjen ut døren , og med seg tok de en trygghet så stor.

 

Igjen lå jeg der , alene i et lite rom.

Mine hverdager er fylt med problemer og usikkerhet , jeg vet godt hva som venter.

Denne juleferien har gjort meg godt , disse dagene har gitt meg rom til å puste.

Rom til å kun være meg selv , rom til å leve uten problemer og kaos.

 

Jeg følte meg sliten når jeg våknet , sliten og tom.

Det er vanskelig når ingen forstår , og de eneste som forstår har nå forlatt huset.

Mens livet fortsetter på utsiden så står tiden stille i et lite hus , de hvite veggene kommer stadig nærmere.

Et liv innenfor fire vegger er vendt tilbake , alt jeg gjør er å vente.

 

Vente på at døren skal gå opp , vente på at mine kjære kommer hjem igjen.

Klokken har aldri gått saktere , det er som om tiden har stoppet opp.

Virkeligheten er tilbake , og min virkelighet er fortsatt et mareritt.

Et mareritt jeg aldri våkner opp i fra , et mareritt som stadig blir større.

 

Alt jeg kan håpe på nå er at utryggheten ikke blir så altfor stor , at klumpen i magen snart forsvinner.

Mitt liv er blitt usikkert og utrygt , jeg vet aldri hva som venter rundt neste sving.

Men det som tærer meg mest ned er utryggheten , utryggheten som kommer når hverdagen vender tilbake.

Mitt eneste håp er at jeg får oppleve det igjen , at jeg kan få leve lenge nok til å oppleve at tryggheten igjen kommer inn døren…

I dag våknet jeg opp med en klump i magen , gårsdagens hendelse satte meg helt ut av spill. Nå hadde jeg ingenting å se frem til lenger , skuffelsen hadde satt dype spor. Hele julen har vi sett på de samme bildene , og rundt bordet var navnediskusjonen godt i gang. Vi hadde fått noe å se frem til alle sammen , den lille valpen ga oss en glede allerede før han var kommet. Derfor gjorde det så innmari vondt , og jeg gikk til sengs med en klump i magen. Den samme klumpen som jeg i dag våknet opp med , igjen hadde denne familien blitt frarøvet en stor glede.

Så dagen i dag har kun gått med til en ting , en ny valp står øverst på ønskelisten. Men aldri hadde jeg trodd det skulle bli så vanskelig , for enkelte oppdrettere har for mange krav. Det er tydeligvis ikke nok med kjærlighet og omsorg lenger , hvis du ikke bor i samme by eller skal bruke hunden til utstilling så er du ikke aktuell. Alt jeg kan håpe på er at noen ser hva vi kan gi , og er det noe vi har nok av så er det nettopp kjærlighet og omsorg.

Heldigvis er det alltid noe som skjer i en stor familie , og nå er en stor test veldig nær. Min datter nærmer seg slutten på kjøretimer , nå er det bare den siste testen igjen. Så denne julen har blitt brukt på henne , min mann har vært passasjer i timevis. Så nå kan vi bare håpe på at hun er klar , ja og at nervene holdes under kontroll.

Jeg skjønte lite når jeg sto opp i dag , for en liten gutt kunne fortelle at han hadde vært oppe i hele natt. I går kveld sovnet han på sofaen etter en hel dag ute , og det siste jeg så var at gubben bar han til sengs. Men når gubben gikk for å legge seg klokken 01.30 så kunne lyder høres fra et barnerom , og der lå en liten gutt med øyne store som klinkekuler og så på Ipad. Gubben ble helt satt ut , og min datter som har rom vegg i vegg kunne fortelle at en liten gutt hadde vært våken hele tiden. “Jeg er ikke trøtt pappa” sa en liten gutt , en sjokket far visste knapt hva han skulle si. Men når Ipaden ble lagt i svart så kom også søvnen til en liten gutt , og etter ti minutter så var han endelig kommet inn i drømmeland.

I morgen er hverdagen tilbake og det blir litt av en overgang. Jeg kjenner det på hele meg , jeg gruer meg til dette er over. Disse dagene har gitt meg så mye , jeg har fått puste igjen. Men i morgen er det over , juleferien går nå mot slutten. Så nå er det bare å stålsette seg , for nå venter hverdagen igjen…

Jeg syns synd på dere , ja jeg kjenner det langt inn i hjerterota.

Bortgjemt sitter dere , omringet av så mye negativitet.

Under anonyme navn spyr dere ut galle , en galle som er så sur at den kan etse seg gjennom det meste.

Stadig er dere på jakt , på jakt etter deres neste bytte.

 

Ingen slipper unna deres radar , selv de som allerede ligger nede tråkker dere på.

Selv sitter dere på en høy sky , og ser ned på oss som er under dere.

Vi som ikke er så perfekt , uansett hvor mye vi prøver så vil vi aldri nå opp til deres sky.

For dere er perfekte , vi andre er bare små maur med mangler og feil.

 

Mitt hjerte gråter for dere , for det må være fryktelig slitsomt.

Det er nesten så jeg kan føle det , et raseri så stort.

Så stort at det tærer deg ned , et mørke som gror fast inni deg.

Hat og fordommer er blitt en kjerne , en kjerne som er i ferd med å ta over hele deg.

 

Så ja jeg syns synd på dere , det kan ikke være godt.

Men det skal dere vite , det er ennå ikke for sent.

Slipp taket i den mørke skyen dere sitter på , kom heller ned til oss.

For uansett hvor mye dere prøver så kan dere aldri vinne , deres kamp er allerede tapt.

 

Vi er kanskje små i deres øyne , små og ubetydelige.

Men i motsetning til dere så er vi flere , og vi kan bære vår vekt i gull.

Sammen er vi sterke , og vi er utstyrt med et våpen dere aldri kan knekke.

Omringet av lys og varme står vi sterke i kampen , med en nestekjærlighet så stor.

 

Så dere må gjerne fortsette å prøve , prøve å vinne en umulig kamp.

Men det skal dere vite , deres sure galle preller av.

Vi lar oss ikke knekke , våre liv er for mye verdt.

Så kom heller ned til oss , et liv med feil og mangler er nemlig det perfekte liv…

 

 

 

Dagen startet så bra , for første gang på mange dager følte jeg meg i god form når jeg våknet i dag. Gubben var snill som lot meg sove ut , selv om det egentlig burde vært han som fikk lov til å ligge utpå. Det første jeg sto opp til var en danseoppvisning , lillebror og storesøster sto ivrig fremfor meg. Blime dansen hadde nå spredd seg helt inn i min lille stue , en privat danseoppvisning kun for meg. Jeg kunne ikke bedt om en bedre start enn det , imponert ble jeg også. Storesøster hadde gjort en grundig jobb , for nå kan en liten gutt alle trinn og bevegelser til en populær dans.

Men den gode starten skulle ikke vedvare , en melding fikk hjertet mitt til å briste nok en gang. Vi snakket faktisk om det like før meldingen kom , i dag skulle jeg sende melding til oppdretteren for å avtale levering av vårt nye familiemedlem. Men oppdretteren kom meg i forkjøpet , og det var ikke akkurat en god nyhet som tikket inn.

Rett før jul bestemte vi oss for å skaffe oss en ny firbeint venn , og gjennom denne oppdretteren trodde vi at vi hadde funnet vår nye venn. Jeg betalte for reservasjon og fikk skriftlig tilbakemelding på at nå var hunden vår. Men i dag fikk jeg kontra beskjed , hun hadde gitt hunden til en medoppdretter. Jeg ble helt satt ut der jeg satt , ord kan ikke beskrive hvor skuffet jeg ble. Men mest av alt ble jeg rasende , rasende på vegne av mine barn som hadde gledet seg så mye.

Jeg som trodde at nå var alt i boks , men en reservasjon betyr tydeligvis ingenting. Tårene har rent i hele ettermiddag , dette nye året startet med en skuffelse så stor. Stakkars barna , jeg kunne nærmest se hvordan hjertene deres sank to hakk ned i brystet på de. Så takk skal du ha kjære oppdretter , du har tatt fra oss noe som kunne gitt oss den aller største glede , og gudene skal vite at det er glede vi trenger mest av alt. Dagene er tunge nok som de er , og nå er enda en glede tatt fra oss.

Så nå begynner jakten på en ny valp , og selv om nåværende oppdretter tilbydde meg en av de andre valpene så velger vi og styre unna. Vi har mistet all tillit til henne , dette var et slag under beltestedet for min del. Nå får vi bare prøve å komme oss over denne skuffelsen før vi begynner en ny jakt , for et nytt familiemedlem skal vi ha uansett. Så dersom noen der ute vet om noen oppdrettere som har langhårete Chihuahua valper til slags så rop ut , vi tar imot med åpne armer…

Et nytt år ligger fremfor oss , med blanke ark ligger dagene der og venter på deg.

Året som var viskes vekk bak oss , alt vi har igjen er minner.

Hver enkel av oss tar med seg egne minner , det er opp til deg hva du tar med deg.

For meg er disse første dagene en ny begynnelse , en ny start på resten av mitt liv.

 

2021 kommer med et hav av drømmer , jeg håper så inderlig dette året blir drømmenes år.

Sorg og problemer begraver jeg i året som har gått , jeg tar kun med meg glede og lykkelige øyeblikk.

Mine drømmer er ikke så store lenger , men en stor drøm har jeg fortsatt.

Mitt største ønske er at dette nye året skal bli vårt igjen , en god start for oss alle.

 

Det var alt jeg klarte å tenke på når jeg satt der , omringet av alle regnbuens farger.

La det bli slutt på alle lidelser , la vår tid her på jorden bli fylt med glede og kjærlighet.

Livet med ALS har gitt meg nye øyne , mine skylapper er fjernet.

Selv med et liv fylt av lidelser ser jeg det , livet er så mye mer enn bare deg og meg.

 

Livet er hva du skaper det til å bli , det er opp til deg hvordan ditt liv skal se ut.

Du er din egen lykkessmed , hver enkel av oss betyr mer enn noen av oss tror.

Vi får det bevist om og om igjen , og når et virus kom så vi det igjen.

Alle kan gjøre en forskjell for andre , det er de små enkle ting som blir store når de blir flere.

 

Mitt liv står nå i fare for å bli revet bort , likevel er takknemlighet alt jeg føler på.

For jeg vet at alt som betyr noe er at jeg prøver , prøver å skape noe med det lille jeg har.

Så la dette nye året bli en ny start , stak deg ut en ny vei for deg selv og andre.

Nå har du muligheten , en ny mulighet til å skape det livet du alltid har drømt om…

Fotograf : Trond Reigstad

 

Jeg måtte legge inn håndkleet igår , det ble med et innlegg. Jeg var nemlig så dårlig når jeg våknet i går at jeg ikke visste om jeg orket å stå opp , jeg kom meg ikke opp før klokken 01.45. Hodepine og kvalme preget hele dagen , jeg var rett og slett helt sjakkmatt. Alt jeg klarte å tenke på at det var typisk , typisk at dette året skulle ende sånn. Likevel startet dagen med to små gleder , små gleder som ble så store for meg. Jeg var nettopp stått opp når det ringte på døren , og fra badet kunne jeg høre en velkjent stemme. Min tremenning sto utenfor døren , og hun har jeg ikke sett på månedsvis. Med seg hadde hun en nyttårsdekorasjon , en nydelig dekorasjon som hun hadde laget selv.

Men det beste var likevel å se henne igjen , det ble et hyggelig gjensyn etter måneder i isolasjon. Plutselig kom gubben med en gave , en pakke han hadde funnet i postkassen. Min andre glede fikk tårene til å komme , en gave fra min mor sitt barndomsrike rørte meg mer enn tusen ord. En dame som min mor kjenner veldig godt hadde sendt meg en gave , og inni var noe jeg har skrevet om på bloggen. Ett par saueskinnsvotter lå der og skinte imot meg , nå hadde jeg alt jeg trengte. Tusen takk til dere begge , dere ga meg glede når jeg trengte det som mest.

Jeg må også skryte av gubben , uten han vet jeg ikke hvordan julen ville blitt. Og i går slo han virkelig til , aldri har jeg sett han mer på beina enn i går. Han vasket huset , lagde mat , skrubbet og kledde på meg og Isak , ryddet huset og delegerte oppgaver til barna. Jeg ble nesten nyforelsket på ny der jeg satt , jaggu er jeg heldig som har han. Han fortjener kun det beste , for han er bare fantastisk.

Fyrverkeri hadde han også kjøpt inn , dette nye året skulle vi virkelig ønske velkommen med et smell. Jeg derimot var enda så dårlig at jeg ikke orket tenke på kvelden , og når mine foreldre kom rundt klokken 17 så var mitt eneste håp at jeg fikk i meg pinnekjøttet om ikke annet. Noe jeg klarte delvis , og faktisk tror jeg det ble redningen. For med litt hvile etterpå så kjente jeg at ting begynte å slippe taket , og når kvelden kom så følte jeg meg plutselig helt bra igjen.

Isak derimot var i toppform som alltid , og det eneste han tenkte på var fyrverkeriet. Så når klokken nærmet seg 21 så fant gubben ut at nå måtte han tilfredsstille en liten gutt , vi hadde ingen garanti for at han klarte å holde seg våken helt til midnatt. Jeg og de eldste barna ble inne , vi ville vente til klokken virkelig var der. Derfor gikk mine foreldre ut med en liten gutt , og far i huset var som vanlig ansvarlig for sikkerhet og påtenning.

Hørselsvern må til

Jeg hørte det på smellene , og når jeg så at et skudd landet på verandaen så skjønte jeg at noe hadde gått galt. Plutselig kom en liten gutt løpende inn , han pustet så mye at jeg ikke skjønte ordene som kom heseblesende ut. Det var ikke før min far kom haltende inn at jeg virkelig skjønte det , denne gangen hadde sikkerheten sviktet. Men når en liten gutt la seg ned på gulvet og rullet seg rundt i latter så må jeg innrømme at jeg ikke skjønte så mye , for hva hadde egentlig skjedd der ute??

Fotograf: Trond Reigstad
Fotograf : Trond Reigstad
Fotograf : Trond Reigstad
Fotograf : Trond Reigstad 

Det viste seg at de hadde gått bort på uteområdet like ved huset vårt , et øde område som er perfekt for oppskytning av fyrverkeri. Mine foreldre tok med seg en liten gutt helt bort i andre enden av der oppskytingen skulle foregå , det hadde nemlig sikkerhetsansvarlighets sjefen (gubben altså) bestemt. Men det en sikkerhetssjefen hadde glemt å ta høyde for var det ujevne underlaget , og like etter påtenning gikk alt galt.

Batteriet veltet med retning mot tre personer som sto femti meter unna , og plutselig ble det fullt liv borte på den lille enga. Skuddene fløy i alle retninger , alle regnbuens farger kom nå mot tre uskyldige i all sin fart. Mormor var snartenkt nok til å ta en liten gutt og løpe til skogs , men morfar rakk ikke å reagere før det var for sent. Et skudd siktet seg inn mot en bakdel , og før en bestefar hadde skjønt hva som foregikk så ble han truffet der solen aldri slipper til. Med hull i buksen og en mindre rævskinke kom han haltende inn døren her , det var like før vi måtte gi han en oppblåsbar pute og sitte på resten av kvelden.

Det ble litt av en start på nyttårsfeiringen , en start en liten gutt aldri kommer til å glemme. Heldigvis gikk det bra med alle sammen , og vi fikk oss en god latter alle sammen. Men hele oppstandelsen hadde tatt på for en liten gutt , og når små bein kom krypende opp på fanget mitt så skjønte jeg at nå var nyttårsfeiringen over for en liten gutt. Han la kinnet sitt inntil mitt , og det siste han sa før han sovnet var “du er så god og varm mamma.”

Vi hadde en strålende kveld med spørrespill og god mat , det ble en kveld full av latter og glede. Det beste av alt var at formen min kom seg , og når klokken nærmet seg midnatt så var det min tur til å komme seg ut. Men etter den forrige hendelsen så tok vi ingen sjanser , vi hadde ikke helt tro på en sikkerhetssjef lenger. Derfor gikk gubben og naboen bort på enga alene , men denne gangen hadde gubben tatt sine forhåndsregler. En plate ble lagt under batteriet så det sto stødig , gubben ville nødig gi en nabo samme opplevelse som svigerfar fikk. Naboen hadde også tatt med seg kameraet sitt , og takket være han fikk vi tilsendt noen praktfulle bilder.

Jeg og min datter turte ikke bli med bort , vi valgte verandaen som det tryggeste stedet å være. Min nest eldste sønn tok sjansen , så han fikk ansvaret med å fyre på. Det ble litt av et skue , og året 2020 ble avsluttet med et levende maleri på himmelen. For en gangs skyld fikk vi et nydelig vær på nyttårsaften , jeg kan ikke huske sist det har skjedd. Under en stjernehimmel tok vi farvel med et langt år , aldri har et nytt år hvert mer velkomment…

PS : Under ser dere en film fra da gubben skjøt opp et fyrverkeri , en nabo var så grei å filme.