Da var siste innspurt igang, det er eksamenstid. En tid for både utfordringer og prøvelser. Jeg husker selv hvor nervepirrende det var, klumpen i magen på trekkdagen, og hvordan den vokste frem mot selve eksamensdagen. Min datter kom opp i norsk , det var skriftlig trekk i dag.

Nå er det bare å krysse fingrene for at det går bra, noe jeg er sikker på at det gjør, for hun er så flink den jenta mi. Takk og pris for at det var venstrehånd som ble gipset i går, nå kan hun i det minste skrive så blekket spruter uten problemer. Det handler om å se positiviteten når det butter i mot.

Heldigvis har denne dagen startet noe roligere. Jeg skjønner ikke hva det er med meg for tiden, jeg sover sååå godt på natta, likevel er jeg helt energiløs for tiden. Jeg er så sliten at jeg kunne sovet halve dagen. Og nå vet jeg at hvis jeg nevner dette på kontrollen neste uke, så tror de oksygenopptaket mitt er blitt dårligere. Men det har det ikke blitt! Det ville jeg vel ha merket.

Jeg tror rett og slett at når kroppen brytes ned, så resulterer det i at jeg blir sliten. Denne uken er det jo 17 mai også, så jeg håper jeg føler meg bedre etterhvert. Det er noe dritt når man føler man ikke har krefter til å få noe ut av dagen.

Men drit nå i det, nå vil jeg heller fortelle dere noe hyggelig som skjedde i går. Husker dere når jeg hadde fotograf her, og hvordan vi arbeidet med å få meg bort på det lille uteområdet ved siden av huset vårt??

Hvor glad jeg var den dagen fordi jeg kom meg bort dit igjen, en plass jeg ikke har vært siden før jeg ble syk. Tenk at noe så lite kan bety noe så mye. Men det gjorde det, og det la nok naboen merke til, for nå har han gjort noe utrolig fint. Jeg blir helt tårevåt bare ved tanken.

Jeg har vel nevnt noen ganger at jeg har verdens beste naboer, men nå har han virkelig lagd noe som vil endre hverdagen min radikalt. Vi hørte han holdt på med noe i hagen vår i går. Når jeg kom ut og så hva han lagde, ja da ble jeg så rørt at du kan ikke tro det…

 

 

Jo nemlig! Han har laget en bro!! En bro fra vår hage, over bekken, så nå er det bare å kjøre rett over! Er det ikke bare helt fantastisk? Tenk å være så heldig med sine naboer. Jeg er helt målløs 💜

Han jobbet til klokken var nærmere ti i går kveld. Nå er det bare siste finpuss igjen før jeg kan suse over. Men jeg skal sende gubben i rullestolen over først, han skal få æren av å teste 🤣Nei det er bare fantastisk, tenk at noen orker å gjøre dette for meg. Du har et varmt og stort hjerte, og jeg er evig takknemlig. 

Nå skriker min datter på oppmerksomhet her, så jeg må vel gi henne litt mammatid. Ha en herlig tirsdag alle sammen….

 

Blåmandag

Ja da var ting begynt å roe seg her. Men resultatet ble ikke sånn som jeg håpet på. Det har vært en ordentlig blåmandag på nesten hele familien. I det minste har Isak hatt litt av en drømmedag, han har nemlig tilbrakt dagen i en betongbil, han har nemlig fått være med pappaen på jobb i dag.

Tenk det, det var litt av en dag for en liten pjokk. Han er jo sin far opp av dage, elsker alt som har med anleggsarbeid og gjøre. Betongbil og gravemaskin er alfa omega, og gjett om han spratt opp av senga i morges når han fikk høre at han ikke skulle i barnehagen denne dagen. Det var en meget lykkelig gutt som kom inn døren her når arbeidsdagen var over.

Det er godt at en av oss har hatt en fin dag. Minstemann har hatt en strålende dag, og det er godt for mammahjertet det. Da gikk det dessverre verre for min datter stakkars. Det tok sin tid inne på legevakten, hele tre timer måtte jeg vente før jeg fikk beskjed om hvordan det hadde gått. Bildene sier vel sitt…

Det er bare ett år siden sist samme arm var gipset, kjedelige greier. Denne gangen var det bare tommelen som var brekt, men likevel kjedelig. Aller verst for henne som har kjempet seg tilbake fra skade etter skade. Nå må vi finne på noe lurt slik at hun ikke havner enda mer bakpå. 

Jaja, det kunne alltids vært verre, så vi får kjempe oss gjennom dette også. Så nå har begge storebrødrene fått medisin, min datter har fått gips, og jeg har tatt Ibux for en dundrende hodepine. Måtte morgendagen bli bedre…. 

Det var en fornøyd liten gutt som krøp til sengs igår. Når han legger seg uten protester, ja faktisk ber selv om å få legge seg, ja da vet man at gutten er fornøyd med dagen. Det ble mange inntrykk for en liten gutt, og det hele toppet seg når besteforeldrene også kom på besøk igår kveld. Ingenting er som å avslutte dagen med litt herjing med bestemor og bestefar. 

Jeg hadde egentlig sett frem til en rolig mandag. Men det skjønte jeg allerede igår kveld at det kunne jeg bare glemme. Min datter ringte meg etter kampen i går, noe hun aldri gjør, og da ante jeg ugler i mosen. ” Mamma, vi vant kampen, men jeg tror tommelen knakk “.

Det var jo en hyggelig telefon og få en søndags kveld. Siden det var så sent på kvelden, fant vi ut at legebesøket fikk vente til i dag. Så det var bare å komme seg opp i morges, for legevakten ventet. Det er ingen vits å gå til fastlegen med dette, her må det røntgenstråler til.

Jeg krysser fingrene for at det ikke er brudd, og at hun er fit for fight igjen ganske snart. Det er mandag, noe som betyr betyr fysio for min del, så derfor måtte jeg sende assistenten på legevakten. Så nå sitter jeg her og venter i spenning på resultatet. 

Som om ikke det er nok, så har min nest eldste også legetime idag. Jeg har lovet at han skal bli kjørt, så jeg håper førstemann er ferdig hos legen før andremann må avgårde. Heldigvis hadde jeg en avtale med en venninne idag, så hvis alt skjærer seg kjører hun.

Alle de største barna er hjemme idag, hva er oddsen for det liksom. Min eldste sønn er også hjemme, jeg har hørt han i hele natt. Han hoster seg ihjel, så nå håper jeg at medisinen han har fått hjelper snart, så han får nattesøvnen tilbake. Så som du sikkert skjønner , en uvanlig mandag.

Lettere kaos, alt skjer på en gang. Men da passet det ekstra godt at venninnen min kom med frokost til meg. Faktisk noe av det beste jeg kan få. Ostehorn med avokado, sprøstekt løk, majones og skinkestek. Om du ikke har smakt det før, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å prøve. Det er snadder det.

Nå er det ikke annet å gjøre enn å vente. Jeg hater å vente , spesielt når jeg ikke er med selv. Kontrollfreeken i meg dukker opp igjen, det er jo barna mine! Men jeg vet de er i trygge hender så jeg trøster meg med det. Nå skal jeg nyte litt kvalitetstid med en god venninne, og så håper jeg dagen ender litt roligere enn den startet.

Ha en strålende mandag der ute  💜

Tenk det, to ganger i byen på samme helg. Det er ikke hver helg vi er så aktive, men denne helgen grep vi sjansen. Du skjønner, det ble ramaskrik igår når min mann og Isak hentet meg i byen. Han oppdaget nemlig noe. For på vei ut av byen så han det, det som alle unger elsker, Tivoliet var kommet til byen!!

Han har mast nonstop siden igår. Selvfølgelig fikk han viljen sin, jeg hadde ikke hjerte til å si nei. Heldigvis fikk jeg overtalt mannen, så tivoli ble det. En hyggelig søndag ble det.

Det var en fornøyd gutt som fikk prøve ene karusellen etter den andre. Det som er så bra med å ha med Isak på sånne ting, er at han er så rolig. Det er aldri noe mas, tror det blir så mye folk rundt han at han har mer enn nok med å observere. 

Et par timer var mer enn nok. Nok til å gjøre en liten gutt glad, og nok til at søndagen med ett ble litt hyggeligere. Heldig med været var vi også, for selv om det blåste, var det deilig i solen. Isak fikk også årets første softis, en is som gikk ned på høykant. 

Han var helt gåen når han kom hjem stakkar, og måtte ha seg en lur. Da smakte det ekstra godt med Finnbiff gryte som pappaen hadde lagd. Nå blir det avslapping resten av dagen, men vi er godt fornøyd med helga alle mann. 

Fortsatt god søndag til dere alle…

Du er syk, sa du

Alle drømmer forsvant

Det er alvorlig, sa du

Og livet ble en kamp

 

Du er syk, sa du

Livet var over

Ingen kur, sa du

Vekk meg, for jeg sover 

 

Du er syk, sa du

Og mitt hjerte bristet

Ingenting hjelper, sa du

Jeg skalv og jeg ristet 

 

Du er syk, sa du

Og tårene rant

Hva med barna, sa jeg

Det ble angsten som vant

 

Du er syk, sa du

Jeg trengte en klem

Du skal dø, sa du

Ja, men ikke ennå min venn 

 

Du er syk, sa du

Men først skal jeg kjempe 

Bare gi opp, sa du

Ut vinduet ville jeg deg lempe 

 

Du er syk, sa du

En ild ble tent

Livsforlengende, sa du

Ikke nå, bare vent 

 

Du er syk, sa du

Hva skjer med mine kjære

Psykolog, sa du

Bare la meg være 

 

Du er syk, sa du

Men vår kjærlighet gror

Lever ennå ,sa du

Ja med en hjertevarme så stor

 

Du er syk, sa du

Men min vilje er sterk

Du gir deg ikke, sa du

Nei, så bare hold kjeft… 

 

 

Hva gjør man når humøret er dårlig og man ikke har lyst til noen ting? Jo da sparker man seg i baken og kommer seg ut! Den beste kuren for dårlig humør er å møte venninner over et glass med noe godt i. Det gjorde jeg idag.

For en herlig dag det har vært. Det er ingenting som slår litt venninneprat på en solskinnsdag. Så heldig vi var med været også, sitte ute på en takterrasse og bli servert jordbærdrinker , en perfekt lørdag, helt etter min smak. 

Jeg har ledd så mye at jeg har vondt i magemusklene. For det er ikke bare bare å være venninne og assistent på samme tid. Men vi klarte oss bra vi, hvem trenger assistent når venninnen gjør minst en like bra jobb.

 

Jeg har hatt en strålende dag, en dag jeg lever lenge på. Nå sitter jeg avslappet og lykkelig hjemme i min stue, og tenker at livet er herlig tross alt….

Jeg drømte i natt

Om deg min kjære 

Hånd i hånd 

Sammen skulle vi være

 

Jeg drømte i natt

Vi danset i måneskinn

Hjerte mot hjerte

Lykkelig og lette i sinn 

 

Jeg drømte i natt

Om en øy så fin

Alene for alltid

Jeg er bare din

 

Jeg drømte i natt

Om en lykke så stor

Der kjærlighet finnes

Der hjertevarme bor

 

Jeg drømte i natt

Om en himmel så blå

Jeg venter på dere

På dere mine små… 

 

 

 

 

 

Jeg tror grunnen til at jeg har vært litt lei idag, er at de siste dagene har det bare vært sørgelige innlegg om ALS. Den ene dør etter den andre. Er det rart man blir sørgmodig? Fedre, mødre, ektefeller, mennesker med mye liv igjen å leve, tårene mine triller for dem og de etterlatte.

Men så blir jeg forbanna. Sorgen går over i raseri og frustrasjon , raseri over pengebruk fra kommuner og regjering som jeg ser på som sløseri. Først var det Vy, som kostet ufattelig mange millioner. Men i det siste er det bomstasjoner som skal fjernes. Jeg er helt enig i at de må vekk, og jeg roper hipphurra for at de endelig hører etter på oss vanlige mennesker. Men for et sløseri!! 

Går det ikke an å planlegge, tenke seg litt om FØR man hiver opp nye?!? Tenk bare på hvor mange millioner de har brukt på å få de opp, for å ikke snakke om hvor mange millioner det koster for å få de ned!!! 

I mellomtiden lider mennesker rundt om i dette landet, det som skal være verdens rikeste land. Eldreomsorgen er en vits, ungdom som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, syke mennesker som må kjempe mot byråkratiet for å få hjelp, og sist men ikke minst, de som dør fordi det ikke bevilges penger til forskning og medisiner. 

Er det rart man blir oppgitt og forbanna? For hva skal egentlig til før de skjønner at det er mennesker det handler om? Det er mennesket som burde ha fokus, for det er vi mennesker som har bygd opp dette landet, det er vi som får samfunnet til å gå rundt. Er det da for mye forlangt og be om noe igjen? Be om litt respekt og verdighet? Er det virkelig for mye og be om??

Vi lærer våre barn opp til å vise nestekjærlighet og omtanke for andre, men hva hjelper det når de som styrer dette landet ikke ser vår vei i det hele tatt! Vi trenger å ta vare på våre egne, de som har mye må hjelpe de som har lite. Dessverre er dette samfunnet blitt så kynisk at det er lommeboka som bestemmer hvor mye verdighet og respekt et menneske får, dessverre er et menneskeliv lite verdt i dagens samfunn.

Men bør vi ikke snart endre fokus, bør vi ikke snart få opp øynene for det som virkelig teller i dette livet??? Nemlig oss mennesker! Nå er det på tide at vi begynner å ta vare på hverandre, gi hverandre den respekten og omtanken vi fortjener . Uten dette er vi dømt til å mislykkes, uten dette vil vi fortsette å gå i sirkler. Men hvor starter vi?? Jo nemlig, fra øverste hold. En endring må til!!!

Rettigheter :tegninger.no

Det er når mørket faller på, at tankene kommer. Alle bekymringer for fremtiden kommer veltende innover meg, og jeg får nesten ikke puste. I natt hadde jeg mareritt. Jeg våknet i en dam av svette, gispende etter luft. Sammenbruddet var et faktum. 

For jeg drømte om fremtiden, jeg drømte om Isak. I min drøm var han blitt tenåring, på god vei mot voksenlivet. Jeg hadde gått bort for mange år siden, og han hadde bare sin far igjen. Men så skjer det katastrofale , jeg vet ikke hvordan, men min mann ble utsatt for en ulykke og kunne ikke ta vare på Isak lenger. Den nydelige gutten min måtte flytte til fremmede.

Jeg sto på utsiden og så på, så smerten i øynene hans uten å kunne hjelpe. Jeg så han fikk en pakke, en pakke fra meg, en avskjedshilsen som han skulle få når han trengte det som mest. Det var helt grusomt å se hvordan alle minnene hos han kom frem igjen. Det var en forferdelig drøm å ha, og ennå kommer tårene bare ved tanken. 

For det er mitt største mareritt, det å bli bare et minne, en duft som minner dem om meg, en smak som minner dem om livet som var. Jeg vil ikke, jeg vil bare ikke. Jeg vil ikke bli et lys som tennes hver bursdag , eller en gravstein med blomster på. Jeg vil LEVE, leve et langt liv, til jeg blir gammel.

Jeg vil oppleve mine barns bryllup, oppleve å få barnebarn, jeg ville blitt den kuleste bestemoren Ever! Jeg vil se hva mine barn blir når de blir store, pokker så urettferdig!! Hvorfor skulle jeg få denne hersens sykdommen, den verste sykdommen som finnes, den skulle jeg få.

Beklager, men idag har jeg en dårlig dag. Enda godt det er fredag. Jeg trenger noe annet å tenke på. Enda godt jeg har Isak, han er en guds gave, han får meg alltid i godt humør. Takk og lov for barna, de holder meg ved forstand, heldigvis har jeg dem. 

Jeg priser meg lykkelig over at jeg har den familien jeg har. Jeg hadde aldri klart dette uten dem. Men sammen klarer vi det, for sammen er vi sterke. Nå kom min datter hjem, hun har ikke hatt den beste dagen hun heller. Så idag får vi trøste hverandre, prøve å bygge hverandre opp igjen. Takk og lov for at det er helg…. 

Kom la meg ta deg med

Til et lite hus blant trærne et sted 

Opp en bakke og bort en vei

Om du leter litt, ja da finner du meg

 

På toppen av en bakke

Ved bekken der borte

Med en farge så grå , og hvite karmer

Der er du velkommen, heng gjerne av din skjorte 

 

Kom, bli med, bli med 

Til et bortgjemt sted

Der lykken gror

Hjem til meg, ja der vi bor 

 

Et lite hus

Men der hjertevarme bor

Der blir du møtt av

En familie så stor

 

Ikke mindre enn seks stykker 

Fra høy til lav

Der latter og gleden er stor

Ja der kjærligheten bor

 

Med en omtanke så varm

Og en vilje kan du tro

Der finner du meg 

Der er det trygt å bo…