Jeg blar hvileløst rundt på andres blogger. Side opp og side ned. I et håp om å finne litt inspirasjon, tips, ja muligens litt motivasjon også. Det er da det slår meg, takk og lov for at jeg bare har ALS!
For det eneste jeg ser er folk som sliter seg ut. Det er halvnakne kropper, rumpe og puppebilder, dyre interiør gjenstander, treningsøkter , fine klær og lekre retter. Jeg kjenner jeg blir helt svett på andres vegne.
Tenk å skrive om trening , og bare tanken gjør meg svimmel. For tenk på de bildene eller videoene du må produsere. Jeg hadde aldri klart å hoppe rundt mens jeg måtte passe på at det nye treningstøyet holder brystene på plass 🤣Helst skal du være nysminket til enhver tid, selv når svetten renner. Takk og lov for vannfast sminke 😂
Eller hva med å skrive om sminke. Prøve ny sminke hver dag, lag på lag må legges med en nøyaktig hånd samtidig som du videofilmer seansen. Jeg hadde hatt mer enn nok med å få på mascaraen med en skjelvende hånd og prøve å unngå å stikke øynene ut 🤣Du kan jo aldri finne på og forlate huset heller, ikke uten ti lag med sminke, da kan du jo risikere å skremme livet av både naboer og husdyr.
Kanskje en matblogg kunne vært noe. Men med nærmere ettertanke, jeg hadde nok kommet til kort her også. Det ville jo blitt et sabla rot på kjøkkenet, og ingrediensene ville tatt slutt lenge før resultatet var ferdig. Jeg måtte jo ha filmet og redigert i ukesvis før jeg hadde fått lagt ut en rett jeg var sånn passe fornøyd med. Jeg hadde nok hatt ukentlig besøk av kjekke brannmenn, Åååå, nå skjønner jeg, det var ikke dumt…
Men vi har jo to kategorier igjen. Kanskje jeg skal sette assistentene mine i gang med å dekorere stua her, en ny stil hver dag. Meeen, tror neppe de hadde holdt ut, de ville vel ha sagt opp etter første forsøk, og jeg hadde nok blitt erklært gal i gjerningsøyeblikket etter å ha tatt livet både lysestaker og pyntegjenstander.
Da har jeg kun en mulighet igjen, klær og mote. Jada, du syns du ser meg lene meg inntil dørkarmen i flatterende undertøy. Med hårete legger og hengemage, det går nok fint å redigere bort mye, men da måtte de ha redigert bort hele meg og latt undertøyet henge igjen i dørkarmen.
Nei, takk og lov for at jeg slipper. Hvem var det som sa at det å blogge ikke var hardt arbeid🙄
