Når et lite bilde får frem alle følelser…

Noen ganger kommer det som kastet over meg, helt uventet kommer fortidens skygge når jeg minst venter det. Og det var akkurat det som skjedde i går kveld, for det var først da jeg logget på sosiale medier.
Noen minner er vonde å svelge, og det var akkurat et minne som traff meg hardt i går kveld.
For på Facebook poppet det opp bilde, på denne tiden for…. År siden så livet ganske så annerledes ut.

Et bilde av meg og min datter slo ned i meg med lynets hastighet, hvorfor det bildet traff meg så hardt aner jeg ikke, kanskje fordi lengselen blir så ekstra stor på akkurat denne tiden.
Friheten jeg engang hadde kom flommende mot meg, og igjen ble jeg påminnet om alt jeg hadde mistet.
I en hvilestol satt jeg og følte på klumpen som stadig vokste seg større, sorgen over mitt tidligere liv hadde vendt tilbake.

Noen ganger kommer sorgen så brått på meg at det er som å få en knyttneve i magen, luften blir dratt ut av meg i løpet av et sekund. Jeg ble sittende og gispe etter luft, og det var da min kjære mann kom løpende.
Fullstendig oppløst i tårer klarte jeg ikke få frem et ord, og på en liten dataskjerm lyste fortidens lykke imot meg.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg prøvde å skrike ut all min fortvilelse, men alt som kom ut var noen hylkelyder.
Men når jeg kjente varmen fra min manns ansikt mot mitt kom alt til overflaten, og ut kom all min innerste redsel i form av få ord.
“JEG VIL IKKE DØ” skrek jeg for full hals, og det var da jeg kjente at min kjære mann stivnet til.
Plutselig kjente jeg noen kalde små dråper på min hals, og jeg skjønte at de var ikke mine.
I stillhet ble vi sittende sammen, tårene talte sitt eget språk. Men brått ble stillheten brutt, og min mann sin eneste bønn festet seg i fire vegger. Stille visket han ut sin egen redsel, sorgen var fullkommen.
“Vær så snill kjære, ikke forlat meg”….