Jeg ser deg ligge der
med skrubbsår på knær.
Jeg hører at du roper
på en mamma som er nær.
Jeg er en mamma
og jeg er alltid nær
men jeg kan ikke lenger
jeg kan ikke plastre dine knær.
Jeg ser deg smile tappert
det har vært en travel dag
men du biter tennene sammen
selv om livet er blitt et jag.
Jeg hører deg min lille
jeg hører din røst
men jeg kan ikke gi deg det du trenger
jeg kan ikke gi deg trøst
Mine armer duger ikke lenger
og tårene er mange
holde rundt dere er alt jeg ønsker
men jeg er blitt en fange
Livet ble ikke som jeg ønsket
drømmene forsvant
men dere gir meg det største
for kjærligheten meg fant…
10 kommentarer
❤️Vakkert og beskrivende dikt❤️
Tusen takk Hanne 💜
Vakkert og betagende – Vedmodig og følelsesterkt ❤️ Du skriver så jeg kjenner det inn i hjertet ❤️
God klem fra meg
God klem tilbake Eva 💜
Så vakkert du skriver ♥️
Tusen takk Trude 💜
Vakkert skrevet❤️❤️
💜
❤️
💜