Kjærligheten som aldri lar seg slukke…

” Tenk på hvor fint vi kunne hatt det dersom du hadde vært frisk kjære , jeg husker hvor fin du var når du sprang rundt og ordnet til jul” sa gubben til meg i går, halvveis lent over meg la han hode i fanget mitt.
Jeg følte hvordan han søkte etter nærhet, og alt jeg ville var å løfte armene mine for å holde rundt han.

Men uansett hvor mye jeg prøvde så lå armene som to døde slakt ved min side, jeg ble sittende og se på en sliten mann med tårer i øynene.
Der og da var det akkurat som min mann leste tankene mine, varsomt løftet han to livløse armer og la de på ryggen hans.
Varmen fra en sliten kropp traff håndflaten min, og jeg kjente hvordan den spredte seg gjennom hele meg.

Jeg lukket øynene, i et lite øyeblikk stoppet verden opp.
Stillheten omfavnet oss der vi satt, kjærligheten fylte rommet.
Nærhet ble aldri det samme igjen etter lynet slo ned, kjærlige berøringer er nå blitt til et stort savn.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Kroppen min reagerer hver gang, små kjærlige berøringer blir til små sitrende lyn. Min slitne kropp er blitt overfølsom, selv den minste berøring setter meg ut. En liten dråpe falt ned, og det var nesten så jeg kunne høre hvordan den sprakk i det den traff brystet mitt.
Jeg husket plutselig hvordan det pleide å være, lengselen vendte tilbake.

Der og da skulle jeg ønske jeg kunne krype inn i hans varme armkrok, sitte så tett at jeg kunne høre hvordan hjertene våre smeltet sammen.
Men der satt jeg fanget i en stol, uansett hvor mye jeg prøvde så kom jeg ikke nærmere. En sliten mann må selv søke nærhet, sorgen ble igjen så nær. Lynet slo ned når vi var på vårt lykkeligste, men kjærligheten mellom oss klarte den ikke å knuse…