De siste ukene har jeg virkelig fått kjørt meg, og i går morges toppet det seg. Hvor er mitt fagforbund, hvem er det som forhandler for meg? For nå krever jeg lønnstillegg, og jeg sier heller ikke nei takk til en saftig julebonus! Det syns jeg ærlig talt jeg har fortjent, for jeg har aldri jobbet så hardt som etter jeg ble syk! Hver eneste dag får to øyne kjørt seg, det er slettes ikke rart de går i kryss noen ganger!
Denne måneden er spesiell travel for husholdningens sekretær, for foruten om å sørge for at husholdningens økonomi er ajour må jeg også sørge for at det blir jul i huset. Det første jeg må gjøre er å sende inn en skriftlig søknad til øverste leder for utendørs belysningen (gubben selvfølgelig), og der har jeg erfart at det er lang behandlingstid. Aller helst bør søknaden sendes inn et år i forveien, og selv da er det ikke sikkert søknaden blir innvilget.
Neste punkt er julegaver, og for hvert år som går blir den listen lengre. Selvfølgelig faller det punktet også under sekretærens arbeidskontrakt, for lederen for belysningen har mer enn nok med å behandle søknaden min fra i fjor. Julegavene som må sendes er alltid første prioritet, og som tradisjon tro må sekretæren (nemlig meg) handle til to familier. For øverste leder som har ansvaret for belysningen (gubben) syns julegaver til alle andre enn seg selv er helt unødvendig.
I tillegg til å handle inn julegaver må husets sekretær også ordne med gavekalender til husets minste sjef, og kjøpe gaver til assistentflokken. Organisering av pynting av hus til jul er også en arbeidsoppgave som også faller på husets sekretær, og innimellom alt må sekretæren også svare på belysningslederens (gubben igjen) mange spørsmål om hvor de forskjellige lyslenkene skal henges opp.
Turnusen til assistentflokken må også ferdigstilles for de neste tre månedene, og juleturnusen må på plass. Sekretærens arbeidsoppgaver er lang som et vondt år, og nåde meg om de siste punktene på listen ikke blir oppfylt. For det blir ingen jul uten kaker i følge belysningslederen, og aller helst skal syv sorter stå på bordet julekvelden. Men sekretæren må også sørge for at belysningslederen sine juleklær er i orden, og det gjelder den minste sjefen i huset også.
Men i går begynte sekretæren sin arbeidsdag tidligere enn avtalt, for når minste sjefen i huset glemte nisseluen sin hjemme som han skulle bruke på skolen sin juleforestilling måtte sekretæren i huset organisere henting og levering fra sengen. Så nå krever jeg lønnstillegg, og i mangel på fagforbund sendes søknaden til belysningslederen. Den søknaden har jeg stor tro på at blir innvilget, for det siste belysningslederen ønsker er at sekretæren i huset går ut i streik midt i julestria…
Fantastisk Vivian! AKKURAT sånn tror eg ganske mange mødre føler det i desember! Send meg en PM om du finner det forbundet Ho Ho Ho Nå har eg stått nesten 8t på kjøkkenet å bakt, heldigvis kom Dib til unnsetning og flipper nå burgere til kwells for nå trenger denne dama litt hvile 🙂
Ha en fin kwell!
Klem Vibbedille 🙂
Ja jeg vurderer faktisk å starte mitt eget fagforbund for husmødre, jeg syns det er på høy tid vi får litt anerkjennelse 😅
Ikkje sant!? Eg støtter den <3
Ha, ha🤣 Du skriver så morsomt og levende😂
Tusen takk Ellen 😅
Du fortjener absolutt lønnstillegg, OG bonus! ❤️
Vi er nok mange damer som fortjener lønnstillegg, spesielt i denne tiden 💕
Så herlig du skriver, Vivian. Tror at alle vi som er uføretrygdet skulle ha lønnstillegg. Mange av oss er jo administrerende direktør i den bedriften som kalles vårt hus eller hjem. Og det er faktisk ingen liten jobb!!! Jeg vet ikke hva gjennomsnittlig lønn for en adm dir er, men det jeg vet,er den er laaaaaangt over den usle uføretrygden vi blir tildelt. Kanskje vi “lavtlønnede” direktører skulle forene oss. Tror dessverre det ikke hjelper, men det er gøy å leke med tanken! Alt godt til deg og dine denne søndagen. God klem fra Birgitte
Det er så sant Birgitte, den uføretrygden er en vits. Vi er dessverre for snille her i dette, vi finner oss i alt for mye uten å protestere. Det er vel derfor det er de mest sårbare i dette landet som bestandig får svi, for de vet vi ikke har krefter til å rope ut.