Jeg har holdt pusten i hele formiddag…

Jeg kjente det med engang jeg våknet i dag, formen var mye bedre.
På toppen av det hele var det fredag, den beste dagen i uken.
Men jeg er fortsatt stuptrøtt, jeg kjenner på kroppen at den fortsatt trenger mye hvile.
Noen ganger er det så ille om morgenen at jeg lurer på hva jeg har gjort på natta, smertene i kroppen kan sammenlignes med den verste stølheten jeg har hatt etter trening.

Jeg merker det spesielt godt når jeg blir stresset, da stiger smertene til nye høyder.
Ikke rart kroppen blir utslitt når muskulaturen jobber på høygir, spasmer og rykninger i musklene gir meg en daglig påminnelse om hva denne sykdommen gjør med meg. ALS er en så kompleks sykdom, derfor blir jeg så forbanna over at vi med denne sykdommen ikke blir mer prioritert.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men idag spilte ingenting noen rolle, for idag har jeg vært et nervøst vrak i hele formiddag. For idag hadde min sønn oppkjøring på bil, og jeg tror har vært mer nervøs enn han. Jeg har telt minutter i hele formiddag, aldri har tiden gått så sakte.
Ikke turte jeg å sende melding heller når jeg visste han var ferdig, for dette betydde så innmari mye.

Så når meldingen endelig kom litt over klokken 15.00 klarte jeg ikke holde gledestårene tilbake, for han BESTOD!!
Plutselig følte jeg at min jobb var gjort, for nå er tre av fire voksne og alle tre har nå lappen på bil. Alle følelsene kom flommende ut, det føltes ut som jeg hadde nådd et vendepunkt. Det var en spesiell følelse når to søsken for ut døren her for å cruise i gubben sin bil, mammahjerte sprakk av stolthet og varme.

Denne fredagen ble helt fantastisk, og nå gleder jeg meg bare til resten av helgen.
For bursdagen min er rett rundt hjørnet, og vi har planer om å feire den på søndag med familien.
Så i morgen blir det en ryddedag her på Breistein, hele familien skal settes i arbeid.
All materialen etter snekkerarbeidet må bort, og jeg må ta litt vinterstell på rosebuskene mine. Egentlig hadde jeg planer om å legge de i dvale for vinteren, men idag oppdaget jeg nye skudd på de. Men jeg tror likevel det er på tide å dekke de til og sette de inn, så håper jeg de kvikner til på våren igjen.

Nå krysser jeg bare fingrene for litt finvær imorgen, det hadde vært midt i blinken.
Men nå er det fredagskveld og kosen kan begynne, og denne fredagen har vi mye å glede oss over. God helg alle sammen, måtte dere få en strålende helg…