Gubben er som en løk, jo mer jeg skreller av jo flere lag dukker opp. Gubben liker å utgi seg for å være en tøff mannemann som ikke lar seg påvirke av noe, men det er ikke alltid det bildet lar seg opprettholde. Etter snart 16 år sammen med gubben skulle man tro at jeg har sett alle hans lag, men selv etter 16 år lar jeg meg stadig overraske.
I går kveld skjedde det igjen, jeg skjønte ingenting når gubben plutselig kom heseblesende inn etter å ha vært ute en tur. Like etter kunne jeg høre et fæla rabalder på kjøkkenet, hadde jeg ikke visst bedre så skulle man tro gubben hadde bestemt seg for å omorganisere hele kjøkkenet rett før leggetid. Men siden jeg visste så altfor godt hvor mye gubben hatet husarbeid skjønte jeg at det var noe helt annet gubben hadde fått for seg.
Det gikk bare noen sekunder før gubben kom bærende på en liten skål med vann i, uten å si et ord gikk han med raske bestemte skritt ut igjen. Igjen ble jeg sittende som et spørsmålstegn og vente, hva i huleste var det nå gubben hadde fått for seg? Jeg kjente plutselig hvordan hårene på kroppen min reiste seg, for av erfaring så visste jeg så altfor godt hvor mye rart gubben kunne finne på.
Minuttene gikk uten at gubben dukket opp igjen, og det var ikke akkurat beroligende. Etter noe som virket som en evighet kunne jeg endelig skinte en skikkelse i øyekroken, og like etter dukket gubben plutselig opp ute på verandaen. Der ble han stående og kikke over rekkverket, ja han hang så mye over rekkverket at jeg var et sekund redd for at han skulle falle over.
Med øyne store som tinntallerkener satt jeg og stirret spørrende på gubben når han omsider kom inn, og når oppklaringen endelig kom måtte jeg bare smile. For det viste seg at gubben hadde kommet over noe i hagen når han skulle ta inn hageputene i går kveld, og da hadde det store mannehjertet smeltet fullstendig. Et lite piggsvin hadde dukket opp nede ved garasjen, og når det kikket opp på gubben med sine brune runde øyne var gubben fortapt.
“Jeg tenkte kanskje det var tørst” sa gubben med en hjertevarm tone, og det var nesten så jeg kunne skimte en tåre i øyekroken hans. Jeg har ikke sett han så berørt siden bryllupsdagen vår, og selv da var han ikke så rørt som nå. Et lite piggsvin var det som skulle til for gubben, og jeg regner med at han skal ut i hagen igjen i kveld for å lete etter sin nye hjertevenn…
Ååå.. de er nydelige
Du skriver helt utrolig bra.Ja pinnsvin er blitt skjeldnere Gått at du har en sån omsorgsfull mann
Så nydelig historie
Og for en god mann du har. Jeg smelter helt av menn som virkelig har hjerte for dyr. Det sier så mye om personligheten 
Ja han er fin, han har et hjerte av gull
Så koselig!
Awww.. Pinnsvinn er fantastiske skapninger det er helt prekært at blir ivaretatt. Om en vil mate de, for da at de er trolig å holde seg i nærheten, anbefales det kattemat
Herlig! <3