I 2019 ble jeg liggende på sykehuset i over 30 dager og kjempe for livet, det sykehusoppholdet har satt evig spor.
Jeg har enda mareritt om det, og det var etter det oppholdet angsten for å bli syk kom for fullt. Jeg husker enda hvor nær jeg var å gi opp, der og da så jeg døden som det eneste alternativet.
Nå sitter jeg her over to år etter, og jeg vet godt hvor heldig jeg er.
Men igår kom angsten på ny tilbake, og plutselig var det som om jeg var tilbake i sykehussenga. Den samme redselen som jeg hadde da grep tak i meg, og med ett følte jeg meg så innmari alene.
For mens mange der ute bare fnyser av korona så er jeg redd, livredd for at dette kan bety slutten på min reise. En ny vår er like om hjørnet, en ny vår som ikke er en selvfølge at jeg skal få oppleve.
Kroppen min tåler ikke en runde til, jeg klarer det ikke.
Ikke klarer jeg styre angsten heller, den er kommet for å bli.
Gubben er heldigvis på bedringens vei allerede, feberen har i det minste sluppet taket.
Men for meg er det ikke feberen jeg frykter mest, det er den kraftige forkjølelsen til gubben jeg ikke vil ha. For det var slik det begynte i 2019, en lett forkjølelse utviklet seg til dobbelsidig lungebetennelse. Selv om jeg har tatt både Influensavaksinen, vaksine mot lungebetennelse og tre covid vaksiner så føler jeg meg ikke trygg, for jeg vet hvor lite det er som skal til.
Det første jeg gjorde i dag når jeg våknet var å takke høyere makter, og det har jeg tenkt å gjøre hver eneste dag fremover. Takke for hver dag jeg får uten å bli smittet, og be om at jeg står han av. Jeg hadde nemlig aldri trodd at gubben skulle være den første som fikk det, han som har tatt de fleste forhåndsregler ble den første som ble rammet.
I dag har jeg heldigvis kunne sendt han i isolasjon, han får holde seg unna så lenge jeg har assistent. Så nå skal jeg prøve å få tankene over på noe annet, men det er enklere sagt enn gjort akkurat nå…
Forstår din frykt , ikke lett . Vi får håpe det beste , krysser fingrene for deg.
God bedring til gubben din
Det er en tøft situasjon du har og jeg har stor respekt på deg. Jeg skal ta dem.med i mine bønner.
Og det nytter ikke å si noe for å berolige.. det hjelper ikke. Klem
Jeg skjønner også at du er redd. Jeg skvatt til da jeg leste at dere hadde fått sykdommen i huset.
Jeg skjønner deg veldig godt og krysser fingrene for deg. Heldigvis er det godt mulig at du ikke blir smittet
Jeg skjønner frykten din. Jeg skal ikke forsøke meg på lettvin trøst. Men litt fakta kan jeg komme med. Det er gode holdepunkter for at du er mest smittsom en til to dager før du får symptomer. Smittesporing gjøres derfor fra 48 timer før du ble syk. Hvis jeg ikke husker helt feil var det på lørdag mannen din ble syk. Han var følgelig mest smittsom i slutten av forrige uke.
Fra du blir smittet til du får symptomer på korona tar det vanligvis 4-5 dager. Innen 10 dager har de aller fleste som har blitt smittet utviklet symptomer. Hvis du skulle være smittet burde du begynne å få symptomer nå. Holder du deg symptomfri ut uka kan du begynne å puste litt lettere.
Og du, skulle du bli smittet husk at du er tøffere enn du kanskje tror. Ikke gi opp å kjempe. Du har så mye å fortsette å leve for.
Kjære deg!
Forstår godt frykten din og at dette er en ekstra stor belastning. Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra
Jeg skjønner godt at dette bekymrer deg, Vivian
vi håper du står han av. Du er tøffere enn toget, og vi krysser det som krysses kan for at dette går bra ♥️
Forstår godt frykten din
Ber om fred og beskyttelse
Forstår at du er redd nå
Men vi både håper og tror at det går bra
God bedring til mannen din