En fantastisk fredag!

Jeg var så dårlig igår at jeg måtte legge meg kl 20.00, kvalme og hodepine ødela kvelden. Kroppen gir beskjed, for selv om jeg helst vil ut og farte hver eneste dag, så gir kroppen beskjed når nok er nok. Men jeg visste at denne fredagen måtte jeg bare klare, foredraget skulle jeg ikke gå glipp av.

Dagen begynte egentlig som den endte igår, hodepinen og kvalmen hadde ikke slippet taket. Men på tross av det kjente jeg en kribling, jeg grugledet meg der jeg lå. Jeg kjøpte meg en jeans igår, så antrekket lå klart å ventet på meg. Faktisk er det årevis siden jeg har gått med jeans og joggesko, jeg har liksom hele tiden tenkt at jeg ikke kan gå med slike ting lenger.

Men der tok jeg feil gitt, buksen satt som et skudd, og idag følte jeg meg faktisk litt som dere. Ihvertfall når det kommer til klesstil, ull settene mine ble byttet ut med vanlige klær, jeg kan faktisk bruke andre klær også. Faren nå er at jeg går amok på nettet, hvor blir det av sponsorene når man trenger de? Det er på tide vi i denne gruppen også blir sett av motebransjen, vi er tross alt mange i samme kategori.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men nå er dere vel nysgjerrig, dere lurer vel på hvordan det gikk? Herlighet så nervøs jeg var, jeg satt å skalv i sykehuskorridoren mens vi ventet på studentene. Det ble ikke bedre når jeg hørte hvor mange de var og hvem ene læreren var, der og da var hjertet på vei ut av brystet.

Mellom 70-80 studenter skulle få høre om min livshistorie, og i tillegg var det tilstede en meget kjent doktor. Hele folkets doktor mener jeg vi kan si, en mann som har fulgt meg helt fra barndommen. Hvem husker vel ikke Flode, og sangen puss puss så får du en suss har jeg sunget for alle mine barn.

Ja ingen ringere enn Trond Viggo Torgersen var en av lærerne, sammen med Sebastian som var den andre læreren tok de oss veldig godt imot. De fem studentene som hadde fått meg som pasient gjorde en fantastisk jobb, takket være dem fikk jeg en god opplevelse. Det hele var over på et blunk, og selv om jeg ble følelsemessig preget underveis, så følte jeg at jeg fikk sagt det viktigste.

45 minutter av dagen er over, jeg klarte dette også takket være god hjelp. Jeg hadde med meg en venninne som tok over når jeg ikke klarte, en god støttespiller som var sporty nok til å stille opp. Når jeg tenker meg om så har hun ikke mye valg, når hun sa Ja til å jobbe for meg sa hun også ja til det uventede 🤣

Nå sitter jeg her lykkelig og fornøyd, jeg måtte unne meg tulipaner idag som klapp på skulderen. Så nå gleder jeg meg bare til fredagstaco og boller, denne fredagen ble god…

PS : Bilder kommer i løpet av kvelden