Bare fem dager igjen

Ja så var det mandag igjen , men denne mandagen våknet jeg opp litt lettere til sinns. For nå er det ikke mange dagene igjen , faktisk bare fem. Årets juleferie står for døren , og jeg kan knapt vente til dagen er her. Det beste med hele julen er når alle har fri , når alle kan igjen samles rundt frokostbordet. På fredag går gubben på fri , og etter det går resten av familien på fri også. Derfor følte jeg meg glad og lettet i dag , for nå er det ikke mange dagene igjen til jeg har alle rundt meg.

Det ble en kaotisk leggestund i går , ja ikke av en liten gutt men av meg. Mottakeren til alarmen min var borte , den var som sunket i jorden. Gubben lette overalt men uten hell , og jeg kjente hvordan stresset kom sigende inni meg. Uten den var jeg fortapt , i vertfall når vi ikke hadde nattevakt heller. Hun som egentlig skulle jobbe natt måtte flyttes til dag vakt siden vi mangler folk , derfor måtte gubben være sovende nattevakt. Men det er nettopp sovende som er problemet , han er nesten umulig å vekke når han først er sovnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Faktisk er alarmen den eneste som får liv i han , ja den lyden tror jeg kan vekke djevelen selv. Men nå var den altså borte , jeg freste der jeg lå i sengen. Mitt eneste hjelpemiddel ble igjen en datamaskin , jeg måtte bruke Messenger for å kontakte min mann. Jeg hadde ingen garanti for at han ville våkne i det hele tatt. I dag dukket alarmen opp igjen og et avvik måtte igjen registreres , det viste seg at alarmen hadde havnet i vesken til en av hjelperne. Selvfølgelig var det et uhell , et uhell jeg ikke klandrer noen for. Likevel sitter jeg igjen med en følelse , en følelse av at ingen forstår konsekvensene jeg blir sittende igjen med.

Dagen i dag har vært rolig , et julestress er over for min del. Nå er alle julegavene handlet inn , inkludert en gave fra meg til meg. For i helgen kjøpte jeg meg faktisk sko , skikkelige sko med saueskinn inni. Men som alltid tok min dårlige samvittighet over , så det endte med at jeg måtte kjøpe noe til noen andre for å rettferdiggjøre kjøpet. Derfor ble det ett par vintersko til en liten gutt også , han trengte det like mye som meg.

Men det stopper ikke der , for nå har mine fine foreldre virkelig sørget for at jeg kan nyte vinteren. Jeg var så nær med å bestille den selv i helgen , og hadde ikke mine foreldre dukket opp så hadde jeg gjort det. Men nå har de kjøpt den til meg , en deilig rosa Bergans jakke full av dun.

Denne bare i fargen på bilde nr 1

Så nå kan vinteren bare komme for min del , foreløpig er det lite som minner om det her i Bergen. I dag kom regnet tilbake igjen , og som alltid før jul tror jeg vi kan se langt etter en snørik julestemning. Men skulle det nå likevel forville seg noen snøfnugg til disse kanter så er jeg i vertfall klar , polstringen min er på vei. Enda en overraskelse dukket opp i dag , i postkassen lå en eske. En eske full av gaver fra nok en leser , og igjen ble jeg sittende å felle tårer. For noen fantastiske mennesker jeg har i ryggen , ja ikke bare jeg.

Hele familien får oppleve en nestekjærlighet så stor , og selv om en liten gutt er for liten til å forstå , så vil han også en dag oppdage at vi aldri er alene. En konvolutt ble dratt opp av eska , og på den sto navnet til en liten gutt. Han ble overlykkelig når han så hva som var oppi , selv jeg holdt på å dette ut av stolen. For der lå det mange penger , så mye at selv gubben ble satt ut. Tusen takk kjære Tove , du har gjort en familie lykkelig i dag. Gavene skal selvfølgelig under treet når det kommer opp , men pengene fikk jeg grei beskjed fra en liten gutt om å bruke. Han har nemlig siklet etter noe lenge , så nå får en liten gutt enda et ønske oppfylt. Denne dagen har vært fullstappet av små gleder , og ikke minst en nestekjærlighet så stor…