Bursdag i huset 🥳

Blogg

I dag for 25 år siden kom min nest eldste sønn til verden, og jeg husker den fødselen som om det var i går. For den fødselen var hard, den tøffeste av alle mine fire fødsler. Etter et døgn med rier var det tid for å presse ut en liten gutt, men det var da jordmoren begynte å stresse. Det viste seg at min sønn hadde viklet seg inn i navlestrengen, og med navlestrengen to ganger rundt halsen hastet det med å få han ut.

Jeg husker hvor utslitt jeg var, og jeg husker hvor nær jeg var ved å svime av når jeg skulle begynne å presse. Heldigvis klarte jeg å få han ut, men når synet av et blåaktig lite ansikt kom til syne kjente jeg panikken grep tak i meg. De sekundene med stillhet skulle vise seg å bli de lengste i mitt liv, og lettelsen var stor når det første lille skriket omsider kom.

Vi har i senere tid fått vite at surstoffmangelen ved fødselen mest sannsynlig er årsaken til Asperger diagnosen, men det skulle gå hele 13 år før diagnosen ble fastsatt. Min nest eldste sønn har ikke hatt det så enkelt, men når jeg ser på han nå kunne jeg ikke vært mer stolt. Han har overkommet mye på sin vei, og han gir seg ikke selv om han møter motstand.

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

I dag blir det favoritt retten til middag for bursdagsbarnet, nemlig stekt ris. Selve feiringen tar vi på lørdag, da blir det familiebesøk. Jeg føler meg utrolig heldig som nok et år får muligheten til å feire mine barn, det betyr alt for meg. Det er ganske så utrolig at jeg nå er inne i mitt tiende år som ALS syk, og at jeg fremdeles er i såpass god form.

Livet er ingen selvfølge for meg lenger, derfor betyr slike dager som i dag uendelig mye. Jeg kan kanskje ikke gjøre så mye selv lenger, men ved god hjelp fra assistentene kan jeg organisere bursdagsfeiring likevel. Så i dag blir det stekt ris med godt tilbehør, og på lørdag blir det både snitter og kake. Gratulerer så mye med dagen min fantastiske sønn, vi er veldig glad i deg…